spm ang rier og pressrier

[Anonym bruker]

gruer meg noe helt forferdeli til fødselen..

det jeg gruer meg til mest er selvsagt smerten - at det skal være så sinnsykt vondt når babyen er på vei ut (det er det som virker vondest)... riene på forhånd gruer jeg meg ikke så enormt til, selv om dei er smertefulle...

 

men er dette feil?? flere som sier at det er riene som er vonde, og når babyen kommer så kjenner du det nesten ikke?

 

[Gjest]

Synest faktisk da var herlig å kunne få begynne å presse eg,(missforstå meg rett,behagelig er da vel aldri,men godt å kunne virkelig begynne å jobbe sjølv og,MED riene)så fokuserte ikkje veldig på smertene då og synest ikkje da var veldig ille..tenkte berre at no skal ungen ut:-)

Da er min opplevelse,eg synest ikkje da var veldig vondt,til tross for at da gjekk forholdvis fort....

[Anonym bruker]

hei du...

 

jeg har født tre barn uten medisinsk smertelindring (fordi jeg er så uheldig at jeg ikke kan ha ryggbedøvelse..og da vil jeg være på abc hvor de er flinke med smertelindring på annet vis)

 

vel vel uansett så er det vondt å føde... rier er vond de også...kommer ann på hvor sterke og ofte de kommer...men det er ikke veldig behagelig, og så vet man jo ikke hvor lenge det hele drøyer...

 

pressrier er siste fase, og her må du trykke for å få ut baby.... Veldig smertefullt både riene og jo man kjenner at baby kommer.... til gjengjeld er det ikke lenge igjen... og man er mer aktivt med for å føde dette barnet, altså man har større kontroll. For meg hjelper det veldig...det er håp om å få se tasseladden, klemme på babyen din og bli kjent med han/hun....

 

Føde barn er vondt..om du gruer deg veldig....snakk med jordmor/svangerskapsomsorg om dette... (kunnskap er makt) lær dine rettigheter...og ikke vær redd for å spørre om hjelp.. Besøk fødeavdelingen du skal på...da blir du i hvertfall kjent med stedet.. Skriv ned ønsker som du kan ta med sammen med resten av svangerskapspapirer... de fødendes ønsker blir ofte tatt hensyn til, så sant det lar seg gjøre...

 

 

[Anonym bruker]

Nå fikk jeg en litt dårlig satt epidural, så jeg tror ikke den virket helt som den skulle. For jeg hører at mange sier de ikke kjenner noe med epidural. Det gjorde hvertfall jeg.

 

Og det jeg synes var verst, var overgangen mellom åpningsrier og pressrier.

 

Og det å få ut ungen; husker ikke at rier var vonde, men at det sved i åpningen da ungen sto der.

 

Tror alle er forskjellige, og at en må vente til en er der selv for å vite hvordan en selv har det. Noen har lette fødsler med lite smerte, andre med stor smerte. Noen har vanskelige fødsler med smerte eller mindre smerte

[Gjest]

jojo,vondt er da jo sjølvsagt...

men opplevelsen av da vonde varierer frå person til person...

Hadde ingen smertelindring sjølv,verken medisinsk eller anna,og da gjekk bra:-)

[Anonym bruker]

tusen takk for svar.. men etter å ha lest enkelte svar her så gruer jeg meg faktisk bare mere... grrr.. men men.. ut skal babyen uansett, men ønsker bare å gjøre det best mulig for meg selv og også for barnet.

gruer meg sinnsykt til når ungen står i "hullet", det er dette jeg tenker på hele tiden..

 

HI

[Gjest]

Da er lov å grue seg,men smertene du har kjent er glømt på sekundet når ungen er ute!!!(for dei aller fleste);man glemmer det fort,.

Lytt til jordmor og fortell ka tanker du har rundt fødselen..

Men som sagt,eg syntes ikkje da var fryktelig vondt..Da var absolutt verdt da,og eg gjer da absolutt igjen:-)

Lykketil,da går nok bra ska du sjå!!!

[Anonym bruker]

Kan fortelle litt om mine fødsler. Uten noen form for smertestillende.

 

Riene begynte. Føltes som når man har diare, den typen kramper. Jeg ble så glad. For når man har gått 40+ uker med baby i magen er man veldig klar for å få barnet ut. Man gleder seg, og kroppen innstiller seg på at nå er det på tide!

 

Så tok intensiteten seg opp. Riene kom tettere, og ble vondere. Som kraftige menssmerter. Menssmerter er noe jeg hater intenst, men nok en gang - jeg kjente "rusen" som kom fordi "NÅ!!! Nå skjer det snart!!!"

 

Jeg hadde en veldig effektiv fødsel, og det betyr som oftest at krampene er tettere, lengre og mye kraftigere, altså veldig vondt. Jeg kjente at jeg måtte kaste opp av smertene, men det var helt greit, for nå var jeg virkelig i gang!

 

Så kom fasen hvor jeg mistet totalt kontrollen. Dette var den "umenneskelige" delen av fødselen hvor jeg desperat ville gjøre om på alt, stoppe fødselen og drite i alt. Hadde ingen pauser, og krampene var uendelig vonde.

 

Dette er fasen jeg ville gruet meg til om jeg skulle født igjen. Men egentlig er det ikke noe å grue seg til, for dette betyr at nå er du snart ferdig. Derfor taklet jeg det mye bedre med nummer to. Når du tror at "nå dør jeg" betyr det at det straks er klart for pressrier.

 

Og riktignok, der var det full åpning! All redsel for å presse ut barnet var borte, fordi åpningsriene endelig var borte! Jeg presset og presset, og det gjorde ikke vondt. Kjente at jeg revnet (stoooor baby), men det gjorde meg ingenting. Kroppen var så full av adrenalin og kroppens naturlige smertestillende stoffer, fordi de siste riene hadde vært så vonde. Ga ikke fra meg et kvekk:)

 

Dette kommer til å gå strålende, jeg lover deg. Hvis du er veldig redd for smertene, gå for epidural, og sørg for å be om det med en gang, slik at det ikke blir for sent. Dette tar bort nesten alle smertene.

 

Er du redd for pressingen, så kan du få en sprøyte som er vond, men kortvarig smerte. Da blir du helt bedøvet i underlivet.

 

Jeg kunne født igjen i morgen, det er den mest sinnsyke, sterke opplevelsen man kan oppleve! Gled deg, smertene blir så inderlig små i det store bildet. Men snakk med jordmor om din frykt, veiledning kan være veldig godt å få

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

pressrier er ingenting imot åpningsriene

[Ladycaliente]

Signerer elisa..Det å presse ut ungen var ingenting i forhold til de riene jeg hadde etter at vannet gikk..Når pressriene var der så var det en drøm i forhold til åpningsriene.

[Anonym bruker]

tusen takk for gode svar. gruer meg litt mindre nå:-) det er nok absolutt verdt smertene, er bare litt redd for at jeg skal stoppe helt opp for at jeg klarer ikke mere..? men en blir nok pusha på til det siste..

 

HI

[Anonym bruker]

Man klarer alltid mer. Ingenting er så sterkt som en fødene kvinne..

 

Åpningen er verre enn pressingen..

 

Men gled deg .. det kommer til å bli fantastisk..

[Gjest]

Åpningsriene var inni satan vonde. Pressriene var en lettelse (mer slitsomt enn vondt)... det kjentes ut som om man skulle presse ut tidenes største bæsj... Akkurat i det hodet kom ut tenkte jeg Nei nei nei nå revner jeg, men så plopp var det ute.

[Gjest]

Stopper opp gjør det ikke, fødselen går sin gang enten man vil eller ei.

[Anonym bruker]

får håpe på en rask fødsel - "plopp"...:-)

noen som har erfaring med epidural forresten?

 

HI