Hvordan er det å ha stebarn?

[*snartklar*]

Jeg går snart inn i et forhold hvor han har to gutter fra før på 6 og 9 år, og jeg har en jente på 8 år. Disse barna har vokst opp som naboer og venner og kjenner hverandre godt. Hans barn kjenner også meg godt, og min datter kjenner ham. Men jeg har ingen erfaring med stebarn og stefamilie generelt, og lurer på hvordan dette skal gå.

 

Jeg er forberedt på å møte en del utfordringer underveis, og det kommer nok til å bli vanskelig i starten. Men jeg håper på sikt at våre barn kan godta hverandre og ikke minst oss, slik at vi kan få et noenlunde normalt liv.

 

Det blir en stund til vi flytter sammen, det er ikke noe vi stresser med ennå...men vi må jo begynne å det småe og venne barna til tanken på hvordan dette skal bli etterhvert.

 

Noen tips?

 

 

[Anonym bruker]

Det meste går sikkert bra, men det er klart det er noen ting som blir utfordrende.

Jeg hadde intensjon om å ta til meg mine stebarn (10 og 12) som mine egne, men det klarer jeg ikke. De og jeg er så forskjellige at vi går slett ikke så godt sammen som man skulle håpe på. De er ikke spesielt glad for at jeg har medbestemmelsesrett over dem og ønsker ikke å ta i mot beskjeder fra meg. Dette viser de med å være sure og tverre.

Så jeg har måttet si at jeg ikke kan være den som gir dem beskjeder som innebærer rydding eller hjelp til ting - det må pappa'n gjøre så vi slipper sure miner. Jeg blir også veldig fort sur på dem fordi de jo viser så tydelig at de helst skulle vært hos oss uten meg tilstede.

 

Mine barn (7 og 9) har dermed også en stefar, men det er mer uproblematisk - mye pga at de er hos oss en uke av gangen, mens hans er bare i helger. De har også en stemor som har tatt dem til seg som sine egne og de har dermed mer harmonisk forhold til steforeldrene sine.

 

Jeg vil ta med at vi gjør ingen forskjell på hans og mine - de får den samme oppmerksomheten og de samme opplevelsene.

 

Jeg tror det hadde vært lettere dersom vi hadde hatt hverdager med alle barna slik at det ikke alltid hadde vært fri når hans barn er hos oss.

 

Nå er vi veldig spente på hva et felles barn (om vi får det til) vil gjøre - håper jo på at det vil være med på å styrke "søskenfølelsen" mellom de 4.

 

Aner ikke om dette var noe godt svar, men sånn opplever jeg det å ha stebarn.

[Anonym bruker]

Jeg har gjennom min erfaring funnet ut at det som er mest toneangivende når det gjelder dette med stebarn, er hvordan moren deres forholder seg til deg og det hele.

I gode gamle dager da jeg var ung og sammen med fyrer som ikke hadde barn, så var jo eksen et ikke-tema. Da kunne man bare riste på hodet og være glad for å ha lagt bak seg urimelige ekser i alle former og farger. Den luksusen har man ikke lenger når man finner seg en fyr som har unger.

Hvis eksen har lyst til det, og mannen din er for konfliktsky til å sette en stopper for det, så vil hun være veldig mye tilstede i ditt liv.

Det er dette jeg synes er den største utfordringen med å ha stebarn. Hun vil i lang tid framover være med på å bestemme hvordan dine juler, påsker, helger, hverdager etc vil se ut - i tillegg til at hun vil påvirke steungene i hvordan de oppfører seg mot deg.

 

Selvfølgelig, man kan treffe på en biomor som virkelig har gått videre her i livet, og som respekterer deg og mannen din som en ny og likeverdig familie til den hun kan tilby ungene. Der samarbeidet fungerer, og hun lar dere være i fred til å nyte deres familieliv i fred.

Mitt råd vil derfor være; se an biomor - så får du et hint om hvordan din fremtid vil bli.

 

Lykke til.