Anonym bruker Skrevet 30. desember 2008 #1 Skrevet 30. desember 2008 Er litt trist for jeg og sønnen min blir sittende alene i morgen. han er ikke mer enn 2 så blir lagt til vanlig tid. er selvsagt koselig å være sammen med han men kvelden blir laang alene for meg er nyttårsaften alltid sosial men i år er det visst ingen som vil eller kan finne på noe. Folk skal enten feste eller være sosial med bare familien.. og min familie kunne visst ikke.. syting dette, men er visst litt sårbar for tiden, er gravis igjen og kjenner det tar på også... har bare ikke lyst å sitte alene....
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2008 #2 Skrevet 30. desember 2008 Uff da.... Pappan til spiren da? Jeg blir også sittende alene. Mini er hos pappan sin og jeg skal jobbe kveld, men har jo fri fra kl 22. Så her blir det tv og godt nyttår til meg selv.
noLadyjustME Skrevet 30. desember 2008 #3 Skrevet 30. desember 2008 det hørtes litt kjipt ut ja, men det blir nok bedre enn du tror bare prøv å tenk at det er nok en vanlig kveld ..nyttår er som regel litt oppskrytt likevel.. Her hadde mamma tilbudt seg å passe lillegutt etter middag og slikt så jeg kunne finne på noe, men neeeida, ingen som kunne her heller..så vi blir nok hjemme her også-foran dataen ..he he..eller forhåpentligvis med en bedre film og masse små-godt
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2008 #4 Skrevet 30. desember 2008 hi her.. blir nok tv og data her også ja.. er alene med spiren også jeg, flyttet fra samboeren min for et par mnd siden (ikke far til sønnen min)
noLadyjustME Skrevet 30. desember 2008 #5 Skrevet 30. desember 2008 ahh..jaja, men da skrives vi vel alle her i morgen til samme tid, hehe.. Prøv å ikke tenk særlig over det.. er stusselig å være alene, det skal jeg ikke være redd for å si, for det er ikke få gangene jeg syns syns på meg selv her jeg sitter..hehe,men, i morgen skal jeg velge å slappe av og kose meg med gullet Håper du også gjør det;)
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2008 #6 Skrevet 30. desember 2008 er nå i disse juletider jeg kjenner hvor alene jeg er ...familien vil ikke snakke noe særlig med meg og dytter meg og sønnen min utenfor fordi jeg valgte å beholde det barnet som kommer...har så vondt av gutten min også...han skjønner jo ikke hvorfor bestefar ikke vil se han noe særlig lenger...
tonebf Skrevet 30. desember 2008 #7 Skrevet 30. desember 2008 jeg og mini skal være hjemme på kvelden alene... spise borte og hjem! blir tidlig kvelden Lei av og være alene
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2008 #8 Skrevet 30. desember 2008 familien din støtter deg bort pga et barn?? herregud! kan ikke vi som er alene gjøre noe sammen da???
noLadyjustME Skrevet 30. desember 2008 #9 Skrevet 30. desember 2008 hvor bor folk??? Rooogaaalaaand her!
stjernestøv<3bella Skrevet 30. desember 2008 #10 Skrevet 30. desember 2008 jeg får besøk av pappa, så vi skal lage kalkun til oss selv men etter det er jeg helt alene i år igjen.. i fjor var jeg også helt alene hele dagen, da var vesla hos faren sin og venninnene mine hadde dratt vekk.. vi skrives vel her i morgen kveld ja hehe jeg bor utenfor Oslo forresten
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2008 #11 Skrevet 30. desember 2008 Hei HI! Begynte nesten å lure på om jeg hadde skrivd et innlegg her i søvne! Vi er også helt alene, 2 åringen min og meg. Har forsåvidt vært det nesten hele julen.. 2. juledag så fikk jeg en liten knekk, følte meg så alene. Jeg storkoser meg i mini sitt selskap, å vi finner på mye. Men kveldene blir litt lange alene. Følte/føler meg litt som viggo venneløs da ja. Men nå har jeg kommet meg litt over det igjen. Vi skal lage en god middag i morgen. Ellers ser jeg på morgendagen som en vanlig dag ) Med litt ekstra kos ;o) Hvor i landet holder dere til?
<3Lykkelig<3 Skrevet 30. desember 2008 #12 Skrevet 30. desember 2008 Huff nå ble jeg kjempe trist!! Det er faen meg dårlig gjort av faren din at han ikke stiller opp for sønnen din! Jeg er også alene, men har heldigvis litt støtte fra familien så jeg skal ikke klage.
<3Lykkelig<3 Skrevet 30. desember 2008 #13 Skrevet 30. desember 2008 Ja kjenner ensomheten jeg også, det er så utrolig trist å sitte der alene i sofaen på kveldene. På dagen går det bra for da er det så herlig liv fra vesle tulla mi, men gud som jeg savner en å sitte i armkroken til og som elsker meg som den jeg er! Faen så urettferdig at det finnes så mange feige idioter til fedre som ikke tar ansvar for barna sine.. Bf her har bare sett jenta si 2 ganger og hun har blitt over 1år nå, jeg har aldri hindret han. Det er bare han som er så jævla feig og ikke tar det ansvaret sitt, ikke har han skrevet under på papirene enda heller.. Sender en klem til alle dere andre som også er alene!
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2008 #14 Skrevet 31. desember 2008 ja, var alene med sønnen min fra starten og det var ikke noe problem fra familiens side, flyttet sammen med ny samboer for et år siden , men det fungerte ikke i lengden og vi valgte å flytte fra hverandre selv om jeg er gravid på ny (ikke planlagt og på p-piller). Etter dette fikk spesielt dama til faren min hetta og mente jeg ødela livet til både meg og sønnen min. og De skulle iallefall ikke hjelpe til nei !! Greit det,har aldri belaget meg på avlastning derfra, og spør aldri om barnevakt etc... men synes det blir veldig feil å kutte ut en liten gutt på 2 år som er kjempe glad i bestefar og ikke skjønner noen ting nå. han har plutselig aldri tid til han lengre... koser meg også masse på dagtid sammen med gutten min , men er på kveldene tankene kommer. Er forresten fra Møre og Romsdal
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2008 #15 Skrevet 31. desember 2008 ...på en måte så var det godt å høre at andre er i samme situasjon som meg....at jeg ikke er alene i verden som sitter alene...og disse høytider er helt forferdelige....jeg har fire barn......tre med samme far som er sammen med faren sin denne nyttårsfeiringen.....og en liten tass på 6 mnd som jeg har på heltid.....jepp....her svikta far totalt....helt forferdelig situasjon å være i.....trodde jeg hadde funnet drømmeprinsen igjen etter å ha skilt meg fra min første etter 15 år......han lovet meg gull og grønne skoger..og jeg turde å tro på kjærligheten igjen.....men nei da....han stakk sin vei når lillegutt var 2 mnd.....merker at dette tar lang tid å komme over......går liksom ikke helt opp for meg at jeg nok en gang blir sittende igjen alene .....denne gang med 4 barn....føler meg lurt og bedratt......og i kveld...ja da gruer jeg meg ekstra......fikk en knekk i går....bare gråt og gråt....men må holde meg "oppe" pga lillegutt stakkar.......blir nok en ekstra kjip kveld i kveld....men jeg skal gjøre som dere sier her inne.....se på det som en helt vanlig kveld.....kose meg med masse snop og en god film :-)))) Mine venner er også godt gifte med familie etc...så de har liksom nok med seg selv, skjønner jo det da....har vært der selv en gang....men samtidig så skulle jeg ønske at de hadde littt tid til overs for meg også.....grrrrrrrrrr.....har bare så lyst å treffe en skikkelig MANN for en gang skyld - som gidder å ta ansvar, vise omsorg, ta vare på meg og elske meg :-//// Er forresten fra Stavanger omr.......
<3Lykkelig<3 Skrevet 31. desember 2008 #17 Skrevet 31. desember 2008 Huff det er kjedelig, nei det er ikke lett å finne ett mannfolk man kan stole på. Virker som de tar lettere på det å gå fra deg nå for tiden for jeg syns det er altfor mange alene forsørgere blitt Jeg er forresten fra Vestfold.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2009 #18 Skrevet 1. januar 2009 Jeg vil også syte litt! hehe:) Kjenner meg igjen i mye av det dere skriver. Har en sønn på snart tre år og vi bor for oss selv i ei leilighet. Ble egentlig slutt mellom meg og bf for et år siden men det har vært litt sånn fram og tilbake med oss. de siste mnd har vi hatt det ganske kjekt egentlig, han har tatt mye ansvar for gutten vår, vært god og omsorgsfull pappa og jeg har egentlig følt at vi har vært som en normal småbarnsfamilie. Men tidlig i desember gidda han ikke mer. Hadde ikke følelser for meg mer, funnet en annen og bla,bla bla. Det er helt greit det altså, det er en ærlig sak det, har han ikke følelser for meg mer så har han ikke det. Men trodde liksom ikke han kom til å drite i gutten vår for det, for det virker faktisk sånn. Tar ikke kontakt og kommer aldri på besøk. sånn har det vært i en mnd nå. Han har egentlig sånne perioder, der han tar lite kontakt og virker veldig lite interissert, åsså er det perioder der han ser gutten omtrent hver dag og viser veldig mye interesse. skjønner ikke hvorfor han må være sånn.. Gutten vår blir jo veldig forvirra av det. Han spør etter pappan hele tiden, når han kommer å sånn, og jeg aner ikke hva jeg skal svare, så jeg sier bare at "pappa er veldig travel, han kommer nok snart" selv om jeg vet at jeg lyver for han da, så gjør jeg heller det enn å såre han..Jeg har sagt til bf at det er veldig greit både for meg og for gutten sin del at han alltid gir beskjed om når han kommer på besøk eller tar han med seg. Det beste hadde jo vært om han begynnte med fast samvær, men når jeg foreslår det for han så begynner han bare med at "han trenger tid til å tenke, er ikke sikker på følelsene for meg osv" javel! men han kan vel begynne å ha sønnen sin for det vell? blir gaaal! Jeg vet jo at han er en god og ansvarsfull pappa hvis han bare gidder...men når han ikke har ork til å ha sønnen sin så er han vel kanskje ikke det likevell. .. Synes også det er veldig tøft å sitte alene om kveldene etter at sønnen min har lagt seg, føler meg som den mest ensomme i hele verden! hehe. I går var det nyttårsaften og jeg var faktisk på fest...gutten la seg tidlig uansett og hadde det kjempekjekt sammen med bestemor og bestefar. Det var veldig greit å slippe å være alene, og jeg hadde det kjempekjekt. Har heldigvis fantastiske foreldre som stiller veldig mye opp for sønnen min.Uten dem vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. Vi bor i møre og romsdal forresten..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå