Dere som har tatt keisersnitt,hvilke erfaringer har dere?positive og negative

[babydrømmer84]

Lille pjokken vår sitter på rumpa og mest sannsynlig blir det planlagt keisersnitt om 2-3 uker. Er i uke 36 nå,og han har sittet slik i mange uker,så har på følelsen at ikke snur seg av fri vilje. Vendingsforsøk er noe jeg ikke har lyst å prøve i det hele tatt*grøss*. Dere som har vært igjennom keisersnitt(planlagt eller ikke), hvilke erfaringer sitter dere igjen med med tanke på å komme seg etterpå osv? Er det f.eks noen måte man kan forberede seg for å komme seg på bena lettere i ettertid? Tar bringebærbladkapsler nå,men dette har kanskje ingen nytte ved keisersnitt,eller?

Tar gjerne imot positive kommentarer ang keisersnitt også,så eventuelt valget mellom keisersnitt og setefødsel kan bli litt lettere;) (Vil såklart veldig gjerne føde vaginalt,men sålenge han ligger i sete, heller det mot keisersnitt)

Takker for alle svar! Kan jo bli gal av å gå å tenke og vurdere;)

[Bic&Bac]

Jeg hadde hastesnitt med forrige. Kom aldri i gang med fødselen. Jeg hadde ingen komplikasjoner. Det var ikke noe ubehag under selve operasjonen, ikke noe problemer når bedøvelsen gikk ut, og jeg var fort i fin form. Ks var på kvelden, jeg var oppe og gikk morran etter. Hadde selvfølgelig noe smerter i såret, men ikke mer enn vanlig smertestillende tok. Måtte ta blodfortynnende sprøyte i dagene etterpå. Den svir, men det er bare akkurat når de stikker. Det var tungt å stå/gå over lengre tid, men ellers var formen kjempefin. De sier at det er mindre sjanse for komplikasjoner når det er planlagt ks enn når det er hastesnitt. Så det går nok bra skal du se Lykke til!

[Leon+Ava]

Jeg fikk også hastekeisersnitte. Selve snitte og sånt gikk kjempefint.

Jeg hadde det litt vondt når jeg våknet opp men fikk smertestillende.

Det gjorde vondt for meg å gå pga såret men jeg mannet meg opp å gikk og ettter noen min så hadde jeg det ikke så vondt lenger.

Var på jobb 1 uke etterpå.

 

[Itsrejk]

Har ikke hatt keisersnitt, men er interessert i å høre om folks erfaringer med det, så jeg dytter litt på denne.

 

 

Jeg har en pjokk i magen som ikke helt har bestemt seg for om han vil være setebarn, men det ligger vel an til at det er en stor sjans for det i hvert fall. I går satt han igjen (var inne til sjekk), men i kveld er jeg ganske sikker på at han ligger på tvers! Bena hans er langt ut på sida mi. Håper han i hvert fall velger enten hodeleie eller seteleie før jeg går i fødsel, hvis ikke blir det vel hastesnitt.

 

Ellers kan jeg jo nevne at jeg gjennomførte et vendingsforsøk som i utgangspunktet var vellykket - han lå i hodeleie halvannen uke etter det, før han plutselig snudde seg igjen. Vendingen var ubehagelig, men helt til å leve med. Slapp å få Bricanyl i åra, men gutten min var ikke festet da, for han hadde bare vært i seteleie i ei knapp uke da han ble snudd.

 

Selv kommer jeg til å gå for setefødsel hvis pjokken blir sittende - men det er uansett greit å få lese noen erfaringer fra ks - sånn i alle tilfelle.

[tredjeknøttet]

Jeg hadde haste ks med første, men var i veldig fin form etterpå, bortsett fra sårsmerter. Likevel var jo fødsel en helt annen opplevelse jeg ikke ville vært foruten, da du får barnet til deg med det samme, og det jo er noe man har forberedt seg på..

 

Etter ks fikk jeg ikke se jenta mi på en god stund, de viste henne bare til meg før de gikk ut med henne etter operasjon. Jeg var på bena dagen etter ks. En må bare være flink å ta smertestillende før "toppene" kommer..

[Nr3på vei, to tette:)]

Her blir det også ks, men vet ikke enda. Hadde en jævli fødsel sist, og når det gjelder det at ved ks får man ikke Barnet til seg så lenge eller ike i det hele tatt ved ks så har jeg jo fått det ved begge fødsler.MEN den siste fødslen så kunne jeg ikke brydd meg mindre om han som lå på bringa mi, for jeg hadde like vindt i 1time etter fødsel og egentlig ville jge bare at de skulle fjerne han for jeg hyla fortsatt etterpå. Så om jeg ikke får bebisen på bringa så man jo bare forbrede seg på det og man vet aldri hvordan en fødsel blir heller om man får det eller ikke eller om man vil eller ikke.....

[AO3]

Hos meg endte det hele i haste-ks. Det sies jo at man er i bedre form etter et planlagt ks enn et haste-ks, siden man i sistnevnte tilfelle foretar en stor operasjon på en allerede utslitt kropp (jeg hadde full åpning og hadde presset i nesten to timer før det ble ks). MEN jeg var egentlig i ganske bra form etterpå. Jeg fikk bra med smertestillende, som jeg kunne regulere selv. Jeg fikk en "grunndose", og ba om sterkere krutt (ketorax) når jeg følte behov for det. Det er viktig å be om mer smertestillende FØR det gjør kjempevondt, da er det for sent!!

 

Det er jo større sjanse for komplikasjoner ved ks enn ved vaginal fødsel, det er du sikkert klar over, men jeg skjønner du ikke er så lysten på setefødsel. Du må nesten snakke med legen din og finne ut hva som er best for deg.

 

Et par tips:

- kom deg på beina så fort som overhode mulig, selv om det kanskje virker umulig der og da. Det er det ikke! Du MÅ røre på deg, og jeg følte meg faktisk bedre da jeg kunne reise meg opp og se verden fra riktig vinkel for første gang på flere døgn (var sengeliggende to dager før fødsel). En sengehest (riktig navn?? En sånn bøyle/håndtak over senga) er også veldig fin å ha de første døgnene.

- man skal ligge på magen etter fødselen, også når man har tatt ks. Det er ikke umulig, og gjør ikke så vondt som du tror! Det er lurt å gjøre det FØR melka kommer, for da har du vondt i puppene, også...

- regn med at du vil trenge endel hjelp med babyen den første tiden. For meg tok det en uke før jeg klarte å skifte bleie, men vet ikke om det er representativt. Det kan jo også være litt kjedelig med at du ikke skal løfte tyngre enn babyen de første seks ukene. Det settes litt flere begrensninger på deg etter et ks, men ikke verre enn at du klarer det fint. På barsel var det flere som hadde tatt ks, og vi vandret rundt som spøkelser i gangene med prekestolene våre de første 1-2 dagene, mens de heldiggrisene som hadde født vaginalt var superspreke (syntes jeg) og gikk rundt med babyene sine og var sosiale på fellesrommet. Ikke akkurat noe jeg følte for å gjøre, for å si det sånn... Men det er jo ikke så lenge det står på. Jeg dro hjem på dag fire, og det var folk som hadde født vaginalt uten komplikasjoner som dro hjem samtidig med meg.

 

Du må ha respekt for at ks er en stor operasjon, og at det ikke er en "enkel utvei", slik mange dessverre ser ut til å tro, men de fleste ks går kjempefint. Egentlig er det utrolig hvor fort kroppen kommer seg etter en så stor påkjenning. Dette vil nok gå fint, uansett hva du bestemmer deg for.

[Gjest Tale30]

Jeg har hatt en hlt super opplevelse med planlagt KS grunnet seteleie. De var en fin fødsel, et fint barselopphold og jeg har vært så og si smertefri. Var oppe og dusjet morgenen etter og gikk ut for å ta imot besøk på kvelden (men da var jeg svimmel altså )

 

Les gjerne historien min under 3. trimester om Andrea som kom lillejulaften, der har jeg beskrevet opplevelsen i detalj.

 

Jeg grudde meg masse grunnet veldig mye negativ info om KS, men det var ikke noe annet enn en kjempefin opplevelse. Det å få barnet sitt i armene visker jo ut alle negative tanker uansett.. og det var ikke ille med morfin coctail på oppvåkningen heller. Jeg ble pleiet av verdens søteste svenske mann som kom innom meg med denne sprøyte med en blanding inneholdende bla. morfin og sa: "Her har du ungefer två glas vin" hehe, jeg ble helt avslappet, men ikke tåkete hodet..