dere som er imot abort på barn med kromosomfeil

[Anonym bruker]

Lett å si at man ikke hadde tatt abort, men når man sitter der selv og finner ut at barnet fks har downs syndrom så kanskje dere ikke hadde vært så sjepphøye allikevel, men faktisk vurdert abort? Lett å være hard mot andre som vurderer abort uten å selv å ha vært i den situasjonen.

[Anonym bruker]

Klart de hadde vurdert det!! Alt er så utrolig lett å si når man ikke selv sitter i situasjonen. Jeg syntes det er skikkelig dårlig gjort å refse hun som allerede har tatt valget. Jeg håper ikke hun leser all den dritten som er skrevet til henne her inne

Alle har et eget valg, og det bør respekteres.

[Anonym bruker]

Når et barn lages,så får det 50% fra mor og 50 fra far.

Hvordan kan man da sortere bort noe fordi det ikke er perfekt? Eller, det er perfekt,men ikke i alles øyne.

Hvorfor skal ikke disse barna ha livets rett?

Fordi de koster samfunnet mere enn "normale" barn?

Fordi foreldrene ikke gidder å ha ansvaret for et annerledesbarn?

Fordi det gir foreldrene riper i den ellers så perfekte lakken?

 

Barn med downs er barn de og,og bør derfor ha livets rett på lik linje med alle andre.

[Anonym bruker]

Jo, de med ds er barn de og. Resten av livet. Godt at JEG kan ta et valg for hvordan resten av MITT liv skal bli, så godt det lar seg gjøre. Så skal DU få lov til å ta dine valg.

Jeg vil heller gi våre friske celler sjansen jeg, 50% perfekt fra meg, og 50% perfekt fra ham. Så slipper vi riper i lakken.

[Anonym bruker]

hm ikke si det..jeg tenkte sånn selv jeg hadde tatt vekk visst ungen min hadde downs, for jeg så for meg det hadde blitt veldig slitsomt.

 

Så fikk jeg gutten min. Han er helt frisk så kan ikke sammenligne sånn, men da han var nyfødt tenkte jeg over tankene jeg hadde med å velge bort et "sykt" barn. Og jeg tenkte ALDRI om jeg hadde villet valgt vekk gutten min om han så hadde hatt downs eller feilte noe annet, så lenge han selv kunne hatt et bra liv. Hadde vært like glad i han. Så nå hadde jeg aldri tenkt tanken med å ta vekk..jeg snudde min tankegang

[Anonym bruker]

Om jeg hadde fått et barn med kromosomfeil ville konsekvensen sansynlig vis vært enten at barnet hadde blitt satt bort på institusjon, (sansynligheten for å få noen til å adoptere det er ganske liten så vidt jeg vet) eller at jeg mistet huset og gikk konkurs hvis jeg ikke solgte gården i tide. Statestikken er også dårlig når det gjelder ekteskapet har jeg fått høre.

[Anonym bruker]

Og hva med den dagen man selv dør, og det ikke er noen igjen som kan kjempe for disse barna? Det er min største skrekk- jeg skal nok alltids greie å ta meg av barnet m,itt uansett, elske det og kjempe for det- men den dagen jeg er borte? Hvem bryr seg da?

Hvem skal passe på at ungen har et godt liv og ikke stues vekk på institusjon?

Det er faktisk _det_ som er mitt største ankepunkt mot å få barn med store utviklingshemminger.

[Anonym bruker]

Det å få barn snudde ikke min tankegang. Mulig jeg er kald.

 

Har forresten også hatt en ufrivillig abort og skjønner ikke hvorfor alle skal dille og dulle med meg. Jeg har det helt fint og er veldig glad for at naturen ryddet opp på et tidlig tidspunkt så jeg slipper å måtte gjøre det selv senere i svangerskapet.

[Anonym bruker]

hva om du får et trafikkskadd barn som blir multihendikappet? Hva da?

Det kan også skje desverre..

Eller den får en hjerneskade under fødselen? Du vil få samme "problemet" med hvem som skal ta vare på ungen din da også

 

En med downs kan faktisk greie seg godt alene til en viss grad, kommer så klart an på omfanget av downs da..

[Anonym bruker]

Om så skjer har man faktisk _ikke_ noe valg! Hvorfor er det så vanskelig å se den forskjellen?

[Anonym bruker]

Til deg anonym 12:10.

Hadde du fulgt med litt i timen,så hadde du visst at "disse barna" ikke lenger blir stuet bort på institusjon. De har egne boenheter,eget privatliv,men med tilpasset hjelp.

Tror du at de blir overlatt helt til seg selv når foreldrene dør,eller ikke greier å hjelpe dem lenger?

Hvis du leser litt om emnet,så ser du at mye positivt har skjedd for denne gruppen.

De skal integreres i samfunnet,på lik linje med alle andre,så langt det lar seg gjøre.Men her kommer fordommene inn..Hadde alle kunnet evnet å se personen bak handicappet,og ikke kun handicappet,så hadde ting blitt mye bedre for alle.

[Gjest]

Om man absolutt skal ta abort mener jeg det er noe som burde gjøres så tidlig som mulig, dvs FØR uke 12.

Uke 22 er langt ut i sv.skapet. ikke søren om jeg hadde greid å føde frem barnet mitt for så å la det dø.

 

(Nei jeg har ikke sjekket om man kan finne ut av det før uke 12)

[Anonym bruker]

Anonym 1218:

"egne" boenheter er vel bare et moderne navn for institusjon..

Tilpasset med hjelp, er vel en politisk korrekt beskrivelse på pleiemedhjelper eller hjelpepleier til å vaske og skifte klær, bleier, gulp osv?

 

Og privatliv? I såkalt egne boenheter? Kaller du det å få mat til faste tider, en dusj når noen har tid eller ork til å dusje deg, være overlatt og prisgitt andres hjelpende hånd for PRIVATLIV??

 

Du bør følge med i egne timer...

[Anonym bruker]

Du, jeg vet alt om dette- jeg har personer i nær familie som har utviklingshemming. Mer alvorlig enn DS. Og hvaslags pleie og omsorg de får avhenger av hvor de bor i landet- og om de har familiemedlemmer som kjemper for deres rettigheter.

Det er ikke alle som får så fantastisk hjelp som du later til å tro, den hjelpen kommer iallefall ikke av seg selv!

Jeg snakker heller ikke om de som har DS eller andre relativt 'lette' funksjonshemminger. Jeg vet om flere multihandicappede som sitter og råtner på gamlehjem sammen med demente eldre, uten stimulans av noe slag. Og det er det jeg er redd for kan skje med mitt barn.

 

Jeg ville selv ikke abortert et barn med DS, men er det påvist andre, langt mer alvorlige skader, så kan det hende jeg ville vurdert det ja, nettopp pga slike ting.

[Anonym bruker]

Enig med deg. Jeg har selv vært på disse boenhetene, jeg har jobbet der. Og ikke alle er så flotte som enkelte skal ha det til, tvert imot. Det gjorde vondt å jobbe der jeg gjorde, da jeg så hvordan de hadde det. Og hvordan enkelte av personalet behandlet de som bodde der.

 

 

[Anonym bruker]

Da er det vel heller holdningene til de ansatte det gjelder,fremfor systemet?

 

[Anonym bruker]

"Men her kommer fordommene inn..Hadde alle kunnet evnet å se personen bak handicappet,og ikke kun handicappet,så hadde ting blitt mye bedre for alle."

 

Og deri ligger hele problemet. Nettopp det at ikke alle ser mennesket bak handicappet. Selv ikke helsepersonell som skal ta vare på dem.

[Anonym bruker]

Jada, men holdningene til de ansatte har alt å si for hvordan mennesker med handicap får det den dagen de blir uten foreldre/familie som kjemper for dem. Og de holdningene er ikke gode nok. Dessverre.

[Anonym bruker]

Hvem "er" systemet da?

Politikerene vedtar effektivisering og tror det frigjør personalressurser, men det som skjer er at man da blir flyttet på. Man skal jo ikke ha tid tilovers!!!

 

En hjelpepleier med luselønn som er overarbeidet og i utgangspunktet drittlei jobben sin? Om hun kan ha litt usle holdninger til jobben sin??

 

Lykkelig er den som slipper henne- JA

 

 

Men det var ikke det diskusjonen gikk ut på, anonyme 1245...

EN INSTISUSJON UANSETT HVA DEN KALLES, ER EN OPPSAMLINGSPLASS. OG DE SOM JOBBER DER GJØR SOM BEST DE KAN..... Må ikke være rakettforsker for å se at det ikke holder likevel!

[Anonym bruker]

Egentlig så burte man ikke ha no valg i det hele tatt! Det er jo der greia ligger anonym 12:16!! At man VELGER bort babyen sin fordi det har et handicap!

 

Man er jo klar over det når man blir gravid, at det er ingen selvfølge å få et friskt barn. Men alikevel tar man sjangsen og regner med at "det skjer ikke meg". Men så oops det skjedde vist meg alikevel!

 

MEN man aner ikke hva som skjer i framtiden. Om man beholder barnet. Men man velger barnet bort fordi man ikke orker den jobben det er å ha barn med handicap.

 

Når man blir gravid har man et ansvar. Feigt er det å velge det bort.

Og jeg ønsker ikke de som tar vekk en baby i uke 22 å få barn igjen. Syns ikke de fortjener en ny sjangse når de hadde den.

Fordi ungen var ikke bra nok.

[Anonym bruker]

Lol, jeg kjenner da en gårdbruker mann, enslig som har ei datter med downs. Et barn med downs blir ikke satt på instutisjon hvis du ikke vil ha det. Det blir gitt til fosterforeldre som har litt mere vett den deg.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig fortjerner de ikke en ny sjanse. Men folk her snakker jo som om verden går under. De snakker om å miste jobb, hus, partner og hvis du svartmaler sånn og ikke gidder å sette deg litt inn i fakta (har selv vært besøkshjem til en famile med 3 barn der en har downs og begge foreldrene var leger i full jobb) ja så skulle man i alle fall ikke få en ny sjanse.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det et privatliv. Det er faktisk akkurat så mye privatliv som de vil ha og har muligheten til. Hvis du faktisk tok deg tid til å bli kjent med noen med Downs ville du ha skjønnt at de kan leve fullverdige liv som deg og meg.

[Anonym bruker]

Det at det er fordommer i et samfun betyr ikke at vi kan avlive disse menneskene, vi må jobbe for at det skal bli et mere inkluderende samfunn. Det er mange rasister i norge. Det er ikke en grunn til å gjøre en senabort på svarte babyer.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig burde man få muligheten til å velge! Ja, mulig man tar en sjanse når man blir gravid, men ALLE ønsker seg jo et friskt barn! Noe kan jo fikses mens barnet ligger i magen, og da er det jo fint at det blir oppdaget på ul. Jeg syns også det er fint at man oppdager unormaliteter på ul, slik at man KAN ta en valg om man VIL det.

 

Jeg hadde tatt abort, og ja det kan jeg si uten å ha vært i situasjonen selv.

 

Og ja man kan miste jobb og hus om man får et barn som krever all ens tid, og hva med de barna man har fra før av? Skal ikke de få en mamma og pappa som har tid til de?