Slemme slemme oss

[NyttNick]

Noen av dere som har opplevd å bli kalt for dårlige og slemme foreldre av foreldrene/svigerforeldrene?Hva skjedde?Hvordan "løste" dere det?

Har alltid hatt inntrykk av at mine er rimelig "oppegående" og aldri ville funnet på å gjøre noe sånt.

Men så feil kan man ta.Her om dagen hadde eldste frøkna ett av sine "raserianfall"(hun kalte meg slem,sparket osv) og mens jeg var oppe med henne kom svigers.Svigermor presterte da å kalle oss for slemme og dårlige foreldre,ifølge sambo.Hvor seriøst hun mente det vet jeg ikke,men sambo var ikke så interessert i å høre på det så han slengte noe tilbake og det hele endte med at svigermor dro.

Kjenner at jeg ikke orker å bruke energi på å gå rundt å irritere meg over hennes utsagn,men vet heller ikke om jeg har så lyst å besøke hennes de neste dagene.Hun inviterte meg og barna til å feire nyttår sammen med de hos noen andre, (sambo jobber) men har verken sagt ja eller nei.Det skal være utefeiring,og jeg har lyst å være hjemme og inne.

Imorgest ringte mine foreldre og lurte på om de skulle komme å feire sammen med oss siden vi blir alene.Sa at det måtte de ikke bare fordi vi er alene,og at de måtte de avgjøre selv.

Så nå regner jeg med at det er ei som blir fornærmet hvis vi blir hjemme og mine foreldre kommer hit,men men..

Kan jo alltids invitere svigers også hit for å spise så kan de jo gjøre hva de vil etterpå.

Skjønner egentlig ikke hvorfor de plutselig vil være sammen med oss for jeg og sambo har ikke feriet nyttår sammen med de på 14 år.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget men kjente at det var greit å dele det med noen. :-)

[Gjest]

uff og uff^^ Nei det er ikke så lett og være gode foreldre når det er minst 50 meninger om hva du skal eller ikke skal gjøre:) (jeg veit selv at jeg holder på å bli litt koko av alle de meningene). Men jeg ville spurt henne ut så rolig og behersket som jeg bare hadde klart, om hva hun mente egentlig med den komentaren. Og så spurt henne hva hun ville ha gjordt?

Syns det er fryktelig vansklig å "glede" alle på begge sider av familien, men har funnet ut at hvis jeg prøver å forholde meg så rolig og åpen som mulig så er det lettere å unngå konflikter. Det er skjeldent jeg knurrer, men jeg forventer at når jeg setter foten nedså skal det respekteres! ellers så får de reise sin egen sjø^^

 

Men jeg skjønner veldig god åssen du føler det, famile er ikke alltid like enkle:) håper du finner en løsning:)

[Maribella]

Jeg ble så lei av alle meningene her og de at jeg bare sluttet å bry meg. Ga beskjed om at sånn gjør vi det her, hva dere har gjort eller gjør med deres barn er deres problem. Vi gjør det på vår måte så får de som har en innvending på d enten dra hjem eller holde munnen lukket!

[Gjest]

Ja eller man kan gjøre det på den måten:) Problemmet mitt er at jeg er førstegangsmor og jeg kan faktisk ikke allverden ennå (selv om det begynner å hjelpe på), så jeg føler at jeg må prøve å høre litt på råda som kommer åsså

[NyttNick]

Heldigvis er jeg ikke en "usikker mor" og ganske bestemt så tar meg ikke nær av sånt,men kjenner at jeg blir litt irritert over at andre skal komme i mitt hus og fortelle hva jeg er og hva jeg gjør galt.

Egentlig skulle jeg sendt henne mld eller ringt henne samme dagen det skjedde og spurt hva hun egentlig mente.Føler at det blir forseint nå.Hun later nok som ingenting nå.

Lurer litt på om hun hadde sagt det hvis jeg hadde vært tilstede,eller om det er enklere for henne og kritisere oss til sønnen sin.

Men samma det.