Er det "slemt" å ha bare 1 barn?

[Desemberprins kom 20des :)]

Sitter og tenker om dagen,har utrolig lyst på et barn til.......men når jeg sliter med lavt stoffskifte og stort sett er sliten hele tiden.Har en mann som ikke helt skjønner at jeg og trenger å sove litt lenge en gang i mellom......så lurer jeg på om jeg bare skal ha 1 barn.Men så ser jeg på tulla,når hun leker alene og sier hun vil bli storesøster (hvis hun skjønner hva det er ) og all den gleden hun gir oss og tenker at dette klarer vi.

 

Vil bare ikke sitte der helt utslitt med 1 barn til........Dette er ingen lett situasjon....

[Dronningen!]

Det er en lett situasjon om du leser innlegget ditt en gang til:o)

 

Vil du være en tilstedeværende mor for ett barn eller en ikketilstedeværende mor for to?

[Desemberprins kom 20des :)]

ha ha:) sant nok,det ble liksom litt mer logisk når det plutselig kom på "arket":)

[Dronningen!]

Ja ikke sant...

 

Hilsen fra en annen med kun ett barn

[Lovemelikeyoudo]

nei, håper da ikke det!! Nok at barn fra store familier som sliter med lite oppmerksomhet osv...

 

 

[NyttNick]

Det må jo være opp til hver enkelt og bestemme hvor mange barn de vil ha.

Jeg er enebarn (ikke bortskjemt! :-) ),og trivdes med det når jeg var liten.Men da jeg ble voksen begynte jeg å tenke mer på det.Jeg synes det er trist at jeg ikke har søsken og dele ting med.Ikke kan jeg bli "ordentlig" tante.Sambo har søsken med barn men det blir liksom ikke det samme.Jeg tenker også endel på at når foreldrene mine blir gamle har de bare meg.Jeg har ingen støtte og hjelp fra søsken.

Slike ting har jeg tenkt på endel,så da jeg fikk barn "bestemte" jeg meg for at er det muligheter for å få minst to barn skulle jeg ha det,slik at de i allefall har hverandre.Heldigvis var sambo enig :-)

Mulig det er "feil" måte å tenke på for noen ,men for meg føltes det riktig.

[Maribella]

Helt enig med NyttNick:) Når man er små er d egentli greit å være alene å ikke måtte dele foreldrene med noen, men når man blir voksen savner man søsken mye mye mer.

[Verdens peneste gutter er mine]

Dette er noe du selv må føle på. Orker du ikke flere barn så er det viktigeste at du har overskudd til hun du har. kke tvinge deg selv til å få flere fordi du føler du må det.

[fox`y]

Hei:) Det er ingen lett situasjon. Sliter selv veldig med lavt stoffskifte, har gjort d siden jeg var 16 år. føler meg utbrent. Men jeg ser veldig positivt på å ha 2 veldig aktive. tror jeg har grevd meg mere ned å sovet bort store deler av livet vist jeg ikke har hatt barn. Men d er min følelse da:) jeg har en mann som jobber på sjøen jeg da, å han er ikke alltid like forståelsesfull for å si d sånn. Men er glad jeg har fått gutta mine og håper med tiden at jeg får ett barn til:) føler jeg ikke er ferdi med å gå gravid ennå.

 

men dette er et valg du må ta selv, tenk nøye gjennom d:)

[Desemberprins kom 20des :)]

Jeg kommer selv fra en stor søskenflokk og er den dag i dag evig takknemlig for mine flotte brødre og vil gjerne at hun skal kunne ha noen å dele gleder og sorger med. Føler det er trist hun skal "gå gjennom" ting "alene". Ønsker gjerne 1 barn til,har jo det savnet i meg og har mine gode dager der jeg er i full aktivitet.....

 

Dette er ikke lett altså

[solei]

Jeg har en bror som er syk og er på institusjon.Får lite kontakt med han. Jeg har en bror til. Han er mye yngre og vi har hatt lite kontakt.

Men nå når vi er voksne er vi blitt mer og mer knytta.vi er så glade for at vi er to utenom vår syke bror.Hvis ikke hadde vi på en måte følt oss som enebarn.

Selv har jeg tre barn slik at de har flere søsken.

Men dette er slik jeg føler. At noen er storfornøyd alene er jo klart,vi er alle forskjellige.

Men det er jo dumt å angre senere.

Du kan jo få en skikkelig attpåklatt når ting roer seg..eller la være og kose deg med den du har.

[fox`y]

huff sjønner deg veldig godt:/ mine var ikke planlagte så var et lettere valg da siden abort var uaktuelt.

[Desemberprins kom 20des :)]

ikke lett med disse elskede barna våre,de gir oss uendelig mye glede,men sliter oss ut også

 

skulle bare ønske at jeg ikke var så sliten,for jeg vil jo være maks tilstede for alle jeg er glad i og når datteren vår legger seg,sovner jeg på sofaen.........det er digg for meg,men kjedelig for min mann.

 

Vi får heller få en attpåklatt:)

[solei]

Vår siste er det 6 år mellom..helt topp.Jentene duller han bort til tusen.

I voksen alder er det ikke så merkbart med god aldersforskjell!!

[Snupi27]

jeg er selv enebarn og har aldri vært sur på mamma og pappa pga det. eller det vil si at når jeg var yngre så var jeg litt misunnelig på de som hadde søsken, men nå kunne jeg ikke hatt det bedre =)

så jeg er glad jeg ikke har søsken. hehe.. =)

 

det er jo veldig forskjellig hva folk ønsker seg da.. tenk nøye gjennom det før du tar en beslutning.

og det trenger ikke være 2-3 år mellomrom. kanskje når det første barnet er 5 år.. kanskje det passer bedre da når barnet klarer seg mer på egenhånd enn nå? f.eks bleier osv..

[rosa og en blå]

eg har lavt stoffskifte selv

-folk aner ikke hvor slitsomt det faktisk er. eg skjønner deg ENORMT godt.

 

vi har to tette, gutt på 17 mnd jente på snart 3 år.

 

det har vert veldig slitsomt.(ungene har div små sykdommer som ikke akkurat har hjulpet gjennom hverdagen)

 

MEN aldri om eg hadde villet vært foruten. kommer ikke til å få flere enn 2, ivertfall ikke før begge har begynt på skolen og eg ser hvordan de oppfører seg da

 

å ha bare et barn var aldri et alternativ for oss.

-eg har ei venninne som er enebarn, hun har ingen far.

så det er bare henne og moren. eg tenker mye på det, at når moren dør, blir ho alene. (ikke besteforeldre, gode tanter el noe)

 

-har og ei anna venninne som er alenebarn, moren døde da hun var 17, faren er alkoholiker. og hun er alenemor til 2 barn, og ingen å støtte seg på.

 

Begge mine barna får kos,oppmerksomhet, kontakt og aktiviter tilrettelagt for deres interesser:)

+ en del tilsnakk. hehe

 

du må lytte til hjertet:)

 

lykke til med valget. og som nevnt så kan du jo få en attpåklatt )

 

[Desemberprins kom 20des :)]

det er godt noen vet hvordan vi har det! Mannen min er av og til i tvil om han orker et til barn,er liksom redd jeg sitter der alene med dem tilslutt (får IKKE 1 barn til hvis ikke han er med på det altså). Ønsker bare det beste for tulla mi,hun ser så ensom ut av og til der hun sitter og pussler med seg selv