beste for barnet...

[Anonym bruker]

Det beste for barnet er vel å vokse opp med mamma og pappa i samme hus, som en lykkelig kjernefamilie. Men, hva når det ikke går? Er det best for barnet at mamma og pappa går fra hverandre når barnet er for lite til å forstå, sånn at det blir vant til to hjem? Eller er det bedre (teit ord i denne sammenhengen...) at foreldra skiller lag når barnet er blitt større?

 

Vi har ei jente på 11 mnd, og dette ser ut til å gå ad undas....

[Anonym bruker]

Så gå nå. Da vet ikke barnet noe annet.

 

Hilsen alenemor(tidlig).

[KristineMed2Sønner<3]

Vel, jeg var 2 år når min mamma og pappa skillte seg, mens min søster var 8 og broren min var 7.

Jeg er vel den som har takla skillsmissen dems best hele veien, nettopp fordi jeg ikke har vist om noe annet, altså, jeg husker ikke noe fra den tiden de bodde sammen. Min søster for eksempel, har enda ikke akseptert det.

 

Så jeg vil nok tro det er best sånn sett, at det skjer tidlig.. Samtidig som jeg alltid har hatt en sårhet på at jeg ikke har noen anelse om hvordan det føles at mamman og pappaen er sammen.

 

Masse lykke til...

[Meesah og HattiFnattene♡]

Barn har bedre av foreldre som har det bra. Bare sørg for å holde forholdet mellom dere sivilisert

[:::) Frøken Velferdsrett]

det beste for barnet er individuelt, da sitvasjonene er individuelle.

om du skal gi opp forholdet du er i, så burde du vite at du har prøvd hardt for å få det til og funke og at du vet at et brudd er den riktige løsningen.

altså du burde vite at dette forholdet er ferdig, og at det selv ikke med hardt arbeid fra begge parter kan fikses. er en av partene ikke intresert i å prøve så er jo forholdet temlig dødt spør du meg. og da blir det vel heller ikke så gunstig for barna og bo sammen foreldrene sine i lengden.

 

barn takler mye, men en ting er sikkert, det er vanskelig og være barn i en sitvasjon der foreldrene krangler. uavhening av om de bor sammen eller ikke.

[Anonym bruker]

Jobbe litt harderde og ikke bli en av statistikken. Nyeforedre som ikke takler det å få barn, det er da flest skiller lag. Ville stått på, og ikke tatt lett på det.Sier ikke at du tar lett på det, men ville ikke sett på slutt som en mulighet, men heller satt alt inn på å fikse opp i ting.

Det eer sånn en veldig stor ting for små barn. Ikke er det sikkert at du og faren blir så mye lykkeligere av å skille lag heller. Det vet dere jo ikke, ting kan jo faktisk bli verre. Ikke noe stas å være alene med en smårolling som stadig krever mer. ikke noe stas å hente å levere hver uker/ annenhver helg. Ikke gøy med unger som ikke vil til den ene og ikke vil til den andre. ikke gøy med nye partnere og nye unger og fellesunger og et helt kobbel til å forholde seg til. Ikke er det særlig rosenrødt økonomisk heller. To huholdninger er dyrere enn en. Tryggheten for både dere selv og barnet er best sammen. Så rydde opp å gå veien sammen er det aller beste.

Lykke til