Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #1 Skrevet 29. desember 2008 La ut et lignende innlegg på "mine,dine, våre" men fikk ikke respons. Min tidligere svigerinne og min svoger har et MEGET vanskelig samarbeid, etter et bittert brudd for over fem år siden. Mor saboterer samvær, forteller barna at hun ønsker far skal dø, henge seg, kjøre seg i hjel osv. Dette ber hun barna fortelle videre til far. Hun neker å møte far ved samvær, han må kjøre hele veien frem og tilbake. Hun krever at far skal ha barna når det passer HENNE, gjerne hver helg, eller når hun vet han skal jobbe. Når ikke far kan, forteller hun barna at far ikke er glade i dem, derfor kommer han ikke... Dette går voldsomt ut over barna, og de tørr ikke fortelle mor at de er glad i far, eller i sin nye stemor. Videre følges ikke barna opp, de kommer på samvær skitne, med dårlige klær osv. Jeg vurderer å levere inn en bekymringsmelding til barnevernet, eller i hvertfall ringe mor og fortelle henne at jeg vurderer dette, om situasjonen ikke forbedrer seg! Gjør jeg det rette????
Gjest Skrevet 29. desember 2008 #2 Skrevet 29. desember 2008 Hvis situasjonen er så ille som du framstiller den så virker det som det kan være det rette å gjøre. Får håpe det ordner seg for barna, trist når det blir slik.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #3 Skrevet 29. desember 2008 Ja! Stakkars barn som blir brukt i et så psykt spill fra mor. Ingen barn skal måtte gå gjennom dette. Fortell moren hva du akter å gjøre og gi henne en mulighet til å skjerpe seg. Om hun ikke forstår alvoret i det hun driver med, så kontakt familievernkontoret og hør med dem hva de anbefaler videre. Mest sannsynlig vil de anbefale bv. Det er godt det finnes mennesker som deg, som tør bry seg om de uskyldige i voksnes vanvittige renkespill. Det står det respekt av!
Miss Foster Skrevet 29. desember 2008 #4 Skrevet 29. desember 2008 Jeg tror ærlig talt at det ikke er noen sak for barnevernet. Far bryr seg jo og gjør det han skal og mer til for barna. Det er jo far som bør løse dette på best mulig måte evt. gjennom et konfliktråd/familieråd eller hva det kalles. Men du kan jo godt snakke med faren om dine bekymringer - det virker jo som om du har et godt forhold til ham?! Og be om at han tar affære da det sikkert ikke bare er du i omgivelsene rundt barna som reagerer - rekner også med at skole/barnehage/familie/foreldres venner osv. legger merke til det hvis det er så voldsomt som du mener at det er?!
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #5 Skrevet 29. desember 2008 Ennå en barnevernstråd der det kommer til å stå ord mot ord. Tror jeg ville ha konset om egne barn og latt dette toget gå.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #6 Skrevet 29. desember 2008 HI her:Barnefar er ganske så tafatt!Noe jeg har påpekt til han flere ganger!Han er også redd at hun skal nekte han å se barna, noe hun har truet med gjentatte ganger! Når det gjelder ord mot ord, er både jeg og min mann vitner til hva mor ber barna si til far, da vi selv har overhørt disse samtalene flere ganger. Barna selv har også ved flere anledninger fortalt dette til oss selv! Biomor har selv kjæreste, og hun har sagt til far at hun ønsker han helt ut av bildet og at nykjæresten skal adoptere barna. Jeg sitter igjen med følelsen av at om hun er vrang lenge nok, så vil far gi opp barna, og hun kan starte sin lykkelige familie med nykjæresten!
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #7 Skrevet 29. desember 2008 Foresten er jeg absolutt ikke alene om å reagere på dette, men jeg er vel den eneste som har "baller" til å kunne forsøkt å få slutt på dette! Resten av familien er nemlig veldig flink til å fortelle hverandre hvor grusomt dette er, men det er ingen som er villig til å gjøre noe med det....
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #8 Skrevet 29. desember 2008 Hvis far ikke bryr seg syntes jeg dere ikke skal bry dere heller. Ta godt var på barna når dere har dem hos dere så vil de finne sannheten i sitt eget hjerte.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #9 Skrevet 29. desember 2008 visst dette kan bevises i en rettsak så kan han faktisk ha gode sjanser for å ta ifra henne barna. Barna settes først, og sånne ting som nekt av smavær og bruke barna slik som hun gjør blir dårlig mottatt. Hadde jeg vært han ville jeg ha blandet inn BV selv for bekymring over at hun sier sånt til barna og bruker barna for å straffe han osv. Be han kontakte BV selv. Så kanskje han kan få hjelp og støtte
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2008 #10 Skrevet 31. desember 2008 Det beste er om barna sier fra til en lærer eller noen i barnehagen, hvis det er sant at hun sier hun vil faren skal ta sitt eget liv. Da kommer det fra noen utenfra familien, og får derfor et helt annet lys på saken enn om det kommer fra dere,
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå