Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #1 Skrevet 29. desember 2008 et utrolig vanskelig tema dette, siden alle barn er så forskjellig... Men finnes den "beste måten" ?? Hva med god gammeldags oppdragelse? Noen som praktiserer dette? Nyskjerrig på hvordan dere rundt om kring oppdrar barna deres...
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #2 Skrevet 29. desember 2008 Å være konsekvent og kjærlig. Å være seg selv bevisst sin oppgave som foreldre, og at man er den voksne, ikke en venn,men foreldre. Jeg har vært mor lengre enn de fleste her inne, og feilet mye. Men jeg vet at det aller viktigste, kanskje, er å innse at man ikke er feilfri, og at det er veldig viktig å være ydmyk også. Og be barnet om unnskyldning når det er på sin plass. For tror meg, man gjør ofte feil.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #3 Skrevet 29. desember 2008 Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Fortell, forklar, snakk. :-)
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #4 Skrevet 29. desember 2008 stole på seg selv og ikke følge en oppskrift....
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #5 Skrevet 29. desember 2008 Å stole på seg selv er da en slags oppskrift det også
Gerd-Johan Skrevet 29. desember 2008 #6 Skrevet 29. desember 2008 Klare grenser, gode rutiner,det å gjøre ungene trygge ved avvik i regler og rutiner dersom det trengs(som f.eks få komme i sengen når de er syke eller redde, få dyne i sofaen hvis de er syke osv)masse ros og heller veiledning enn kritikk. For meg er det å alltid ta barnet alvorlig viktig, det å snakke sammen om følelser. Jeg vil at mitt barn skal vite at han alltid kan komme til meg, og at jeg alltid er her. Ellers praktiserer vi ubegrenset kjærlighet her i huset. MASSE "jeg er glad i deg",nuss og klemmer
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #7 Skrevet 29. desember 2008 Klassisk musikk, flere instrumenter, mange reiser, bøker, idrett. Av med tv, på med brettspill.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #8 Skrevet 29. desember 2008 Ingen TV i huset, DET er god oppdragelse. TV er en uting. Har det dessverre selv. Men det er så passiviserende at det er til å spy av.
Miss Misantrop Skrevet 29. desember 2008 #9 Skrevet 29. desember 2008 Skriver under på at tv er en uting for barn og voksene, Hadde det vært opp til meg alene hadde tvn gått op e-bay i morgen for høystbydende,
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #10 Skrevet 29. desember 2008 Jeg er 26 år og har to veeldig ulike jenter på 3 og 6 år. Oppdrar dem ikke helt likt, men har noen "basis"-verdier jeg står for i oppdragelsen: *Veileder dem i hverdagen, korrigerer minst mulig. *Lytter til dem, og viser at jeg verdsetter deres ønsker, men jeg tar avgjørelser. *Er konsekvent, bestemt uten å være sint. *Gir korte, tydelige beskjeder. *Koser mye med dem. *Tuller mye med dem. *leker mye med dem. *Har diskusjoner med dem om hvordan livet er, hva de mener, synes om alt mulig..filosoferer, lar dem få bruke hodet sitt og komme med teorier. Forhandler kun der jeg er forberedt på å la dem få medbestemmelse. Forhandler aldri når jeg har bestemt noe. Når det er noe viktig, kan jeg til og med bruke tvang. (F.eks. ha på uteklær, bilseler, pusse tenner o.l.) * Belønner etterpå, isteden for å bestikke i forkant. * Klisremerkeskjema er en god tingen gang i blandt. *Oppfordrer dem til å snakke sammen når de er uenige isteden for å godta at de bruker kroppen sin. *Prøver å aldri ta parti når de krangler.
Miss Misantrop Skrevet 29. desember 2008 #11 Skrevet 29. desember 2008 Jeg så en kvinne på et posthus jeg beundrer. Hun hadde det travelt, satt å snakket med en bankforbindelse samtidig som hun prøvde å få fyllt ut noen papirer før posthuset stengte. Hennes datter på ca 3 kom til henne med en bunke med innbetalingsblanketter. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hvis jeg var henne ville jeg ha klikket nå. Men nei da hun sa unskyld til den i telefonen, så sa hun til jenta: Vi trenger ikke de blankettene nå, men takk for at du viste meg dem så vet jeg hvor de er til en annen gang. Ble såååå imponert. Håper jeg kan være like kald, rolig og forståelsesfull. (det vil jeg mest sansynlig ikke klare.)
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #12 Skrevet 29. desember 2008 Anonym 19:59 ; Aner jeg litt webster-stratton her? Webster stratton er genialt.
Chezka Skrevet 29. desember 2008 #13 Skrevet 29. desember 2008 Jeg har både store og små barn, eldste 21 år og minste 4 mndr, vi har mine, dine og våre barn :-) Som nybakt mor leste jeg alt jeg kom over om barneoppdragelse, diskuterte og fikk gode - og ikke fullt så gode - råd fra kreti og preti. Etter 21 år sitter jeg igjen og skjønner at du kan lese så mange bøker du vil, du kan bruke så mange triks og knep og gode råd som er mulig, det som til syvende og sist gjelder er din egen oppførsel! Man kan nok snappe opp et og annet lurt triks, men barn er et produkt av sine omgivelser. For meg var det nesten skremmende å oppdage at barn bllir små kopier av foreldrene. For hvilke krav stiller ikke DET til oss?? Så min beste oppskrift på god barneoppdragelse er: Oppfør deg selv slik du vil at ditt barn skal gjøre!
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2008 #14 Skrevet 29. desember 2008 Det gjør du nok ja:) Webster Stratton er helt utrolig. Anonym 19.59
Gerd-Johan Skrevet 29. desember 2008 #15 Skrevet 29. desember 2008 Jo, det er jeg enig i. Men webster stratton handler om å endre seg selv som forelder og sine egne holdninger og reaksjoner/håndteringer av ulike situasjoner. Jeg har selv gått dette kurset og det er et utrolig bra kurs. Vår sønn er ikke til å kjenne igjen etter at vi fikk "endret oss" Det er absolutt å anbefale!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå