JIPPI.... endelig min tur til å takke for meg her.

[Med spire nummer fire<3]

Da var min fødsel også vel overstått. Fikk akkurat på termindato 27.12.

Begynte med at det kom litt vann, som jeg først trodde jeg lekket litt urin i 00.30 tiden. Skiftet truse og la meg igjen. Hadde ligget i sengen å sett film og ennå ikke sovnet for kvelden. Et kvarter senere kom det litt til, og jeg måtte på badet igjen. Var litt usikker på om dette kunne være starten på fødselen, da de andre fødslene på har vannet fosset ut.

Ble litt oppgaldret da jeg tenkte at det kunne være noe på gang så jeg klarte ikke sove. Begynte å murre i magen. Prøvde å ta tiden men det var liksom ikke rier, mer mensenmurringer. Satte meg til her på nett men fant ut at jeg gjerne bare måtte legge meg. Tok en ibux, og la meg. Fikk ikke sove, men slumret litt. Våknet plutselig til av en vond mensenmurring/ rie rundt kl 4. Vekket mannen min å sa at jeg trodde han skulle ringe til mor nå for å få henne bort, og ta en tur til føden for å sjekke tilstanden. Da jeg gikk inn på badet ble det veldig vondt. Orket ikke stå der så kom meg inn i sengen igjen og pustet meg gjennom vondter. Gikk ned da mor kom, og mannen min tok alt vi trengte med i bilen.

Hadde noen vondter på vei inn så tenkte at noe var på gang, men var usikker på hva som kom til å skje videre. De sier jo at nr 3 kan være så forskjellig. Fødselen kan begynne for så å stoppe opp igjen.

Kom inn på føden ca 5, inn på et rom for undersøkelse. Sa da at jeg gjerne ville ha badekar etterhvert. 3-4 cm åpning konstaterte jordmoren. HÆ? sa jeg. Var jo såå vondt og med de to andre har det vært 6-7 cm åpning når jeg har kommet inn. Kjente litt av motet sank da ja.

Lå med rier som ble mer og mer intense. Men kjente det skjedde noe inni der på hver rie.

Jordmoren kom inn å sa at om jeg ville ha badekar så måtte jeg ta klyster, noe jeg ikke hadde fått tatt da jeg kom inn. Men da orket jeg ikke tanken på å leè meg noen plass og ville ikke ha badekar.

Kl 6 sa jeg til mannen min at dette orket jeg ikke uten epudural. Har ikke brukt annet enn lystgass på de to andre så han ble nok veldig overrasket da jeg sa dette. Jeg lå jo der og holdt på å sluke lystgassen. Han ringte til jordmor og sa dette til henne.

Hun ville da sjekke åpning først for å se hvordan det lå ann nå.

Å nei du skal føde!!!! Du har full åpning å må bare presse sa hun. Ble så overrasket at det føltes som en drøm å få lov til å presse. Det var ingenting i forhold til de intense åpningsriene.

Lå først på siden å presset samtidig som jeg hadde lystgassen.

Men da fikk jeg ikke presset skikkelig. Tok vekk lystgassen ( noe jeg var redd for da den var psykisk støtte:) ) , og la meg over på ryggen. Haken i brøstet og holdt rundt bena. Da kom han. Kl. 0624 var han ute.

For en fantastisk følelse det er når den siste pressrien får ungen ut. Null smerte og det du har båret på i 9 mnd, endelig viser sin entrè.

 

Nå vil jeg bare si til alle som venter på sine små, og som gruer seg til fødselen at jeg holdt på å grue meg ihjel. Var så nærvøs. Men når fødselen var i gang så forsvant liksom dette og jeg jobbet med riene.

Kroppen skiftet automatisk til " fødemodus "!!

 

Til dere som lurer på forskjell på kynnere og rier. Kynnere er ikke vonde på samme måte. Da strammer megen seg, og en får gjerne litt vondt av dette også men ikke sånn. Rier minner mer om mensensmerter. Og magen strammer seg ikke sånn.

 

Og til alle.... lykke lykke til...har vært fantastisk å være her å oppleve graviditeten, plager, spørsmål og svar med dere her.

Enn herlig tid vi har forann oss nå.

Takk for meg her: )

[Graviden/4.mann*har*født*]

Gratulerer så masse!! Kos deg med nurket!!

[Itsrejk]

Gratulerer så masse med lillegutt, og takk for den fine fødselshistorien din!