Han kaller oss gamlinger og sier han er sjefen i huset...

[Ksenia & Anjem]

Ohh lord...gi meg styrke..hehe han er snart 4,5 år og tror verden fungerer kun etter hans regler. Please fortell meg at deres 4 åringer er like? Ellers er det ikke noe håp for oss.. ://

[Ksenia & Anjem]

Og hvordan skal man reagere når han sier slike ting? Sier jo selvsagt at nei sånn må du ikke si, det er ikke pent..Men da gliser han bare..

[Gjest Sekretøsa]

Nja... jenta mi er ikke SÅ ille ( i den forstand at hun sier hun er sjef) men jadda, alt skal gå etter hennes pipe, 24/7! Prøver å forklare i hytt og pine, men ho er en racer på å kverulere, så det funker jo ikke :s

 

Følger med på tråden din jeg, kanskje jeg får noe tips! )

[Gjest]

he he, nei min 4 åring er ikke sånn ;-)

[Ksenia & Anjem]

forslag til hva man kan gjøre da..? føles ut som vi har gjort noe galt et sted.. han var ikke sånn før...kan det være sjalusi på lillebror?

[Mockanin]

Min ferske 3 åring er sjefen i heimen og tror alt skal gå etter hans pipe. Hyl, skrik og furting når han får et nei eller at ting ikke blir som han vil.

 

Joda, det ER håp for oss alle. Vi må bare være sterke og stå på vårt og kanskje ikke la ungene diskutere med oss.

 

For et par år siden klagde lærerene til eldstemann på at dagens unger på død og liv SKAL diskutere. Dette var noe som var et lite problem helt ned til de minste ungene på skolen. Kanskje noe å tenke på for oss foreldren til små krapyler som forsøker å diskutere med oss allerede nå?

 

[Ksenia & Anjem]

Hehe mockanin, det var godt å høre....Hva gjør eller sier du hvis han begynner å blåse seg opp da?

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Har en som er 3,5 og som innimellom lurer på muligheten for å sjefe; men han tittelerer seg ikke som sjef;0)

Det med gamlinger må han jo ha hørt enellerannen plass, morsomt, men dere får gi uttrykk for at det ikke er akseptabelt at han sier det.

 

Er bare å si innimellom at det faktisk er mor og far som bestemmer i en familie, sånn er det bare. Men at dere skal høre på hva han har å si. Pass på at du og far er noenlunde enige i beskjeder som gis; da skjønner han at det er lite rom for sjefing fra ham. Ved siden av å prøve å være 100% konsekvent. ..

Lykke til:0)

[Gjest]

Ikke godt å si :-)

Kan vel være ulik personlighet eller sjalusi som du sier.

 

Har du forsøkt å ignorere han når han sier sånt? Ikke gi respons på sånne kommentarer, men heller rose han når han sier fine ting?

[Ksenia & Anjem]

Ja han har garantert hørt det i barnehagen..

[Mockanin]

Jeg sier i fra om at det er nok og så går jeg så får han rase fra seg. Desverre har sønnen min en far som han med letthet tvinner rundt lillefingeren mange mange ganger før pappa får nok.

 

Jeg har vært i butikken mang en gang med hylende unge fordi han ikke får det helt som han vil. Mens pappa feks. lar han gå "løs" og blir grinete fordi han må løpe rundt etter han eller til slutt må bære han.

 

Når lille tærten for noen uker siden ga meg sinna øyner og sa at JEG ER SJEFEN HER, da begynte jeg desverre å le (ikke pedagogisk riktig men klarte ikke å la være) før han fikk beskjed om at de eneste sjefene her er jeg og pappa og litt storebror (siden det tross alt er 10,5 år mellom dem).

[piano♫]

Generelt jobber vi på denne måten:

 

Om gutten sier noe vi ikke vil han skal si, gir vi han minimalt med oppmerksomhet på det. Eks. har 3-åringen ei greie med tiss-promp-bæsj nå. Vi sier bare "sånn sier vi ikke ved matbordet", og så fokuserer vi på helt andre ting. Når praten igjen dreier seg om andre ting, gir vi han masse positiv oppmerksomhet på det.

 

Hvis gutten deres skjønner at dere blir provosert over det han sier, da er det kanskje noe i det? Ellers så er det jo bare ei forbigående verbal greie.

 

Ellers blir vi aldri (nesten) høylydte foran ungene. Hvis situasjonen låser seg, tar vi gutten ut av den, snakker med han, blir enige om ei løsning, og gjennomfører den.