Hvorfor snakker dere om sorteringssamfunn som om det er noe nytt?

[Gjest]

Har jo vært endel diskusjoner rundt abort eller ei dersom det viser seg at fosteret ikke er "normalt", og mange roper opp om soteringssamfunn, skulle ikke være lov å ta et slikt valg osv. Eh... Bare til opplysning så er ikke dette akkurat noe nytt. Før i tiden hadde de riktignok ikke UL-maskiner, men når barnet da var født var det likevel mange som valgte det bort. De satt rett og slett barna, eller byttingene som de gjerne klate dem, ut i skogen for å dø. Ikke alle så klart, men mange. Eller de ble sendt til spesielle hjem eller institusjoner for dem som ville ta vare på "slike barn".

 

Jeg mener ikke at det var noe mindre galt, eller å rettferdiggjøre noe som helst, men å si at sorteringssamfunnet er noe nytt er litt drøyt. Mennesker har i alle år valgt bort de som er anderledes, er vel mer tidspunktet for bortvelgelsen som nå er forskjøvet. Om man er enig eller uenig at dette burde være lov er en helt annen sak, men nytt? Nei, det er det ikke...

[Anonym bruker]

Helt sant, HI.

 

Intet er nytt under solen, står det i GT.

Vi er like onde, vi menneskene.Nå som den gangen.

[Anonym bruker]

Poenget er at på den tiden har det vært perioder hvor de har trodd at barnet var forhekset, eller var en "bytting" som vil si at trollfolket hadde vært der å byttet sitt barn med menneskebarnet.

 

Så det å sette ut barn som ikke var som alle andre hadde mange ganger bunn i overtro. Ikke som i dag da vi vet bedre, og disse barna er velkomne i samfunnet.

 

For ikke så mange år siden var det nok mange gårder rundt omkring, som hadde sin "spesielle" slektning boende i huset. Jeg har vokst opp med en slik gård som nabo.

 

Og da jeg gikk på skole, ble de ikke forstått, de barna som f eks i dag hadde fått diagnosen ADHD. De ble sett på som kun bråkmakere og uromoment. Var det galt nok, så sendte man dem til spesialskoler. Heldigvis er det ikke slik i dag.

 

Og skal vi kunne si at menneskerasen står over andre raser i naturen, så må vi si at vi vil kun ha sterkestes rett. Og da må vi slutte å hjelpe barn som kommer for tidlig, og barn som trenger hjelp i starten(som hjertebarn f eks), og helst ikke foreta KS(for da blir de kvinner som ikke er så dyktige til å føde, borte og blir ikke avlet på).

 

Det blir helt feil å sammenligne historien på denne måten. Fordi grunnlaget og utgangspunktene er så totalt ulike.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, disse barna er ikke velkommen i samfunnet anonym over her.

Hadde de vært velkommen, hadde vi ikke hatt aborter i dag. Ei heller behov for å forske på foster som kanskje har downs eller andre skavanker vi "ikke vil ha".

 

 

[Anonym bruker]

Jo, de er velkommen av samfunnet, men det virker som om de ikke er velkomne hos foreldre. Det er en forskjell der.

 

Og at en forsker på ting, for å finne ut mest mulig om det, er jo normalt. Det var jo slik en en gang i tiden fant ut av menneskets anatomi og fysiologi. Og det å ta det videre med å forske på gener, for å finne årsaker til at ulikheter oppstår, er jo logisk. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig, det er det som gir utvikling på alle områder.

 

Grunnen til at Neandertalerne døde ut, var nettopp deres manglende evne til å prøve nye ting. De som kom etter var mer nysgjerrig av natur, og brukte nye redskaper og utviklet seg på den måten til menneskene vi er i dag.

 

Og mennesket streber etter det perfekte, er noe "galt" så prøver vi å fikse det.

[Gjest]

Er de virklig velkommen da? 9 av 10 ville valgt abort dersom de fikk vite at barnet hadde Downs (leste jeg i en undersøkelse for litt siden) for å ta et eksempel. I dag vet vi ting mye bedre ja, men prinsippet er fortsatt mye det samme, mange (de fleste) vil helst ikke ha barn som faller utenfor normalen, hvor moralskt forkastelig det enn måtte være.

 

Ja, de trodde på byttinger før, men ikke alle og ikke alltid. De trodde like gjerne at missdannelser kom av at moren ble straffet eller hadde sett noe som skadet barnet i svangerskapet, f.eks vis barnet ble mentalt tilbakestående kunne det komme av at moren så en "tomsing" som gravid. Forskjellen ligger vel først og fremst i forklaringen på hva det var. Før forklarte det de det ut i fra de trodde kunne være grunnen, nå vet vi endel mer om hvorfor noen barn blir anderledes, men utfallet blir likevel det samme. Barn som ikke er såkalt normale velges bort fordi de ikke er ønsket av foreldrene.

[Anonym bruker]

Og hvem kom etter neandertalerne? Og hvor kom de fra?

[Anonym bruker]

Jeg er den 1 av de 10 som hadde beholdt. Fatter ikke hvorfor folk ikke ser verdien av et annerledes barn.

Jeg ser det. Jeg ser at de er spesielle, og jeg ser at det er arbeid. Jeg vet det er mye slit, bevares!! Men jeg ser da at morskjærligheten er rikelig utdelt, kanskje mere enn vanlig, til disse mødrene også!

 

Man klarer ikke mere enn man er tildelt her i verden, og har man fått et spesielt barn, klarer man brasene.

 

Jeg har klart et barn med spesielle behov i flere år, og trodde på forhånd at jeg aldri skulle klare det. Han er enormt krevende, og fikk enda et barn med samme diagnose (tror vi). Men du tar en dag av gangen. Du kan ikke klare mer enn det.

 

[Gjest]

Ja, man klarer nok det man må, men jeg for min del ville valgt å slippe å klare det dersom jeg kunne. Har ikke noe med å ikke kunne se verdien i et anderledes barn, men i å ikke orke å belaste seg selv og resten av familien med byrden som følger med når man faktisk har et valg.

 

Synes du virker sterk som takler dette, all respekt til deg for det, men jeg ville ikke valgt det slik dersom jeg kunne få velge det slik selv. Om du da ser på meg som ond og fæl får du heller gjøre det.

 

Nå var heller ikke innlegget mitt ment som nok en diskusjon rundt akkurat dette, men mer om at det ikke akkurat er noe nytt at anderledes barn velges bort.

[Anonym bruker]

Mennesket kom. Fra Afrika.

[Anonym bruker]

Bare fordi jeg velger annerledes, betyr det ikke at jeg ser på DEG som ond og fæl som tenker annerledes.

Jeg føler heller en tristhet over at folk ikke ser det på samme måte som meg selv. Jeg føler på en måte at det er et tap. Jeg føler det er en blindhet i samfunnet å ikke se på fks Downs som en rikdom, ikke en belastning.

Det er min mening. Og ja, jeg vet hvor syke de kan være, vanskelige osv.

Men jeg vet også hvor greie, medgjørlige, snille, musikalske og enormt blide de er. Og hvor selvstendige de kan læres opp til å bli som voksne.

[Anonym bruker]

Men FØR Afrika? Hvor kom de fra før det?

[Gjest]

Ja, jeg vet også det. Er kontaklærer for en elev med Downs, hun er en som er ganske "hardt" rammet og vil aldri kunne lære seg å lese og skrive og sånt og alltid trenge mye hjelp, men hun er også utrolig søt og skjønn, er en fornøyelse å ha elevsamtaler og slikt med henne :-) Dette har vel kanskej litt med hvordan man er selv også? Jeg kan godt innrømme at jeg nok er ganske egoistisk av meg, har behov for egentid og å kjenne meg litt fri og ubunden. Med tre barn blir jeg selvsagt aldri fri, og det ønsker jeg ikke heller altså, men barna mine er ikke mer enn normalt krevende og de vokser opp til å bli mer og mer selvstandig og skal en dag klare seg helt selv (med litt mamma og pappa hjelp så klart og etterhvert får de barn som vi kan låne). Er tanken på å ha et barn som vil fungere som et lite barn resten av livet som skremmer meg, jeg vet med meg selv at jeg er for egoistisk til noe slikt, jeg ville aldri orke det. Jeg har aldri hatt så mye tålmodighet at den kan strekkes over et helt liv, og jeg er den som trives best sammen med litt større barn (dvs 4-5 år +, synes baby og småbarnstiden er veldig slitsom, selv om jeg elsker barna mine over alt!). Om noen av barna mine nå skulle råket ut for en ulykke så hadde det nok blitt helt anderledes, men ja... jeg ville nok valgt vekk en slik situasjon i svangerskapet dersom jeg kunne ja.

[Anonym bruker]

Herregud, da! Det har da ingenting med hva som var spørsmålet her. Neandertalerne var laget og tilpasset et kaldt klima slik vi hadde det her i nord da de eksisterte. De var korte og tette av bygning for å bevare energi. Problemet deres var at når ting endret seg, så klarte de ikke å tilpasse seg det nye. I Afrika hadde det utviklet seg en helt annen rase, som også klarte å endre seg med ytre endringer. Dette var det vi i dag kjenner som mennesket. Hvor det kom fra, er fra apelignende "mennesker" som eksisterte lenge før den tid. Det tar ikke bare ett slektsledd for at mennesker skal tilpasse seg i seg selv. At vi klarer det pga vår hjerne; som å bygge hus, lage klær, dyrke mat, tilpasse oss endringer og lærer nye ting, kommer av evolusjon og ikke at vi plutselig en dag kunne det.

 

Og i starten var alle encellede dyr i havet, om du vil så langt tilbake;)

[Anonym bruker]

Forstår tanken din, men hadde det vært tilfelle at du hadde et barn med ekstra behov, så hadde du ikke tenkt på den måten:)

 

Jeg er heller ikke av typen som syns småbarnstiden og alt det av oppfølging er like gøy. Ser frem til at barna også blir voksne, og at livet således går sin gang....

 

Men jeg fikk et barn med ekstra behov, og da blir det annerledes. Du ser ikke på det på samme måten lenger. Du ser barnets behov, og vil automatisk sette det fremst. Det bare er sånn. At en kan bli lei til tider, er sant, men det blir en av det meste.

 

Kanskje litt lett for meg å si dette, i og med at faren for at jeg skal få flere barn med ekstra behov ikke er tilstede, da jeg er ferdig å få barn. Men jeg har da et barn med ekstra behov, og ville aldri ha byttet, selv med alt ekstra:) Det er mitt barn, med sin personlighet, selv med sine problemer. Mitt ønske er bare å gjøre barnets fremtid så bra som overhode mulig. Ikke at barnet skulle vært annerledes.

[Anonym bruker]

Skriver under på den Alva. Nazistene var jo kjent for det og sinnsyke ble jaget til skogs.