Måtte bare får alt ut nå.... (ble langt jo) :(

[Ungmor med to herlige:D]

Vi har opplevd en tragedie her i familien, jeg ble sammen med min samboer i august og vi har bodd ilag siden september, jeg har en datter på nå syv mndr. Han har en datter på snart 3år, men når i julen døde mor til datteren hans og han vil jeg skal revurdere hele livs situasjoen vår. Om jeg er klar til fulltids mor for to, jeg er 19år og han mener jeg er ung og kan velge akkurat det jeg vil nå. Jeg drømmer om å kunne gifte meg med han noe jeg ALDRI har gjort før med noen andre. Føler han er "den rette" for meg. Det vil jo bli stor forandring med to barn på fulltid når vi kun har hatt min datter på fulltid. Men jeg tror jeg vil klare det, er bare så tung i hodet nå for alt som skal skje, men min største frykt er at han ikke orker å ha meg tilbake noe jeg ikke tror vil skje, men er redd det fordet. Og han sier han ikke er i tvil om at det er oss, at vi er sjelevenner og han vil gifte seg med meg engang i fremtiden. Vi ser jo på hus og jeg føler ting vil ordne seg, bare han ikke tar sorgen nå alt for tungt som jeg ser han har gjort. De har jo ikke hatt begravelse ennå og sånn. Og jeg håper han vil kunne snakke mer om det med meg etterhvert. Jeg er blitt satt på sidelinjen nå, jeg kjenner jo ikke avdøde eller har noe med dette, men er tøft og vite at min mann og han datter er i sorg og jeg ikke får lov og være med og trøste datter hans. Hun skal ikke få være med oss engang. Jeg vil bare ha de nær meg og vise dem at vi er en familie selv om mamma er død. Men det blir nok sånn etterhvert, så han sender megnå bort til mine foreldre på andre siden av landet for å slappe av og lade opp mens alt dette triste skjer. Håper bare jeg blir et mye sterkere menneske når jeg kommer tilbake:)

[KarpeDiem]

Huff da, stakkars lille jente som har mistet mammaen sin, hvordan døde hun?

Er viktig at du er der for din samboer og hans datter, og du har ett stort hjerte som vil vil være "reserve" mamma for den lille jente. Alle reagere forskjellig, og du må nok bare godta at samboeren din vil være alene med datteren sin nå, men si at du er der for han når han trenger deg(det har du nok gjort =) )

 

Ønsker dere lykke til videre, spesielt til den lille jenten..