Gjest Tale30 Skrevet 28. desember 2008 #1 Skrevet 28. desember 2008 Ja, da er jeg hjemme fra sykehuset etter det fryktede keisersnittet. Det var virkelig en veldig skummel dag! Samtidig var det en dag fylt av store positive forventninger. Vi kom til Ullevål klokken sju, med beskjed om at keisersnittet ville finne sted klokken åtte. Jeg ble tatt med til kontroll og setting av veneflon. Veneflonen kjente jeg ikke i det hele tatt, så det var absolutt ikke noe å frykte. Jeg fikk da tatt en ultralyd som skulle forsikre seg om at jenta fortsatt hadde seteleie, og det hadde hun. Så kom alle pleierne og legene som skulle operere inn i tur og orden for å spørre hva jeg følte foran operasjonen osv. Det syns jeg var veldig betryggende. Snittet ble utsatt, men klokken halv ti ble jeg tatt med opp til operasjonsavdelingen. Jeg har hørt mye om operasjonsstuen men jeg syns ikke den var ekkel i det hele tatt. Den var mye "hyggeligere" enn jeg hadde trodd. Jeg var utrolig red, og skalv av frykt. Jeg hakket slik tenner at jeg nesten ikke klarte å snakke. Jeg fikk satt en veneflon til, og ble koplet til ulike ledninger. Så fikk jeg beskjed om å lene meg mot samboeren min for å få satt spinalbedøvelsen. Dette var heller ikke vondt i det hele tatt. Jeg kjente en varme bre seg i bena, og ble hjulpet ned på bordet. De satt så et kateter på meg. Jeg hadde bedt om å få satt dette etter spinalbedøvelsen så jeg slapp å kjenne det. Det eneste ekle på hele snittet kom når jeg la meg ned. Da fikk jeg tungt for å puste, som et trykk i brystet. Det gikk over etter at jeg fikk forsikringer om at det var naturlig og at jeg ikke hadde noe problemer emd pusten siden de målte oksygenet i blodet mitt hele tiden. De testet bedøvelsen, og satte igang. Stemningen var munter og fin. De snakket om hverdagslige ting mens de opererte. "Blødning" hørte jeg og ropte: "Hva sadu, hvor blør det, er det mye?" hehe De ba meg om å ta det helt med ro for her var ikke noe i veien. Jeg skulle fokusere på at jeg snart skulle få møte barnet mitt. Ikke lenge etter hørte jeg et skrik. Det viste seg at det kom fra inne i magen. Så kom verdens høyeste skrik i en utrolig lys frekvens. Det var helt herlig! Jenta var født. Og det viste seg at hun faktisk hadde snudd seg i hodeleie i heisen opp til operasjonen, så legen var helt satt ut i og med at vi akkurat hadde tatt UL for å forsikre oss om at hun satt i sete. Dette beviser at hun er en jente med forbaska mye egenvilje i alle fall.. noe som har blitt enda klarere i stell og mat-situasjoner nå. Jeg var først på postoperativ et par timer hvor jeg fikk være med jenta mi og pappaen. Fikk noen shots med morfin for å stoppe skjelvingene som naturlig kommer etter operasjonen. Deretter var det til barsel hvor jeg har vært til i går. Smertemessig har alt gått helt over all forventning. Jeg har jo båret preg av å være operert, men var oppe og gikk allerede morgenen etter snittet. Jeg har ikke hatt smerter i det hele tatt nesten, hverken i magen eller i såret. Har kjent det mer nå i senere tid i såret, at det på en måte klør og lugger litt men dette er visst normalt. Det har så og si grodd og har vært fint fra dag en. Fikk også menssmerter i forbindelse med amming, og dette må man regne med å ha i en 14 dagers tid. Dette gjelder jo også ved vaginal fødsel. Jeg var fryktelig redd for KS, men jeg vil si til alle som frykter dette at planlagt KS kan bli en helt fantastisk fin opplevelse. De jeg har blitt pleid av på barsel forteller også at det er utrolig sjelden å se komplikasjoner etter planlagte snitt. Jeg har en god fødselsopplevelse, og sitter her med verdens skjønneste jente Det kan ikke bli bedre enn det!
veslebulka Skrevet 29. desember 2008 #2 Skrevet 29. desember 2008 gratulerer så masse med Andrea,nydelig navn dere har valgt.ønsker dere lykke til videre.
sheila Skrevet 29. desember 2008 #3 Skrevet 29. desember 2008 Så fin historie! Veldig glad på dine vegne. Gratulerer så mye!!
Itsrejk Skrevet 29. desember 2008 #4 Skrevet 29. desember 2008 Så flott at du fikk en så positiv fødselsopplevelse til tross for at du grua deg sånn! Gratulerer med lillejenta!
Graviden/4.mann*har*født* Skrevet 29. desember 2008 #6 Skrevet 29. desember 2008 Gratulerer så masse!!! Så flott at opplevelsen ble så fin:=)
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 29. desember 2008 #7 Skrevet 29. desember 2008 GRATULERER!!! Kjempeflott å lese at alt gikk så bra! Har jo "pratet" med deg her en stund, så jeg lurte faktisk på hvordan det gikk Fint å lese om hvordan du opplevde det hele. Utrolig at Andrea snudde seg på vei til operasjonen - det må jeg si! Fint navn, forresten - har faktisk blitt foreslått her også i sommer, men vi har nå et (eller to) andre navn Vi vet ikke kjønnet forresten. Så fint at du ikke har hatt mye smerter! Ikke alle får så vondt etterpå - jeg trøster meg med det. Jeg skal til pers neste uke... og er spent på om jeg får samme smertene denne gangen som for to år siden. Håper ikke det, for av og til føltes det da som om magen sto i brann... Har klart å bli syk (det ble vel du og en stund før?), og guffer på med chilli og hvitløk, m.m... Det ville jo være "festlig" om den hosten jeg har nå videreutvikler seg... Da får jeg hvertfall vondt i såret... grøss... Alt i alt blir det greit å få det hele unna - kjenner at realiteten, dvs at jeg skal opereres, begynner å nærme seg. Og da er jeg litt mindre høy i hatten enn for noen uker siden, he-he. Men jeg tenker minst mulig på det for ikke å grue. Det går jo bra. Men, ja, litt skummelt er det... Så det var en lettelse å lese hvor greit det gikk med deg! Hvordan går det nå når dere er hjemme? Får du sovet? Går det bra med amming? (jeg slet litt med amming - noe som ikke er helt uvanlig etter ks, men vi fikk det etterhvert til).
Gjest Tale30 Skrevet 29. desember 2008 #8 Skrevet 29. desember 2008 Hei hei Tjukkebolla Ja, tenk at det gikk så greit. Kanskje man bare skal begynne å ta ting som det kommer? hehe. Jeg håper virkelig at det blir like greit for deg som for meg. De jeg traff på barsel som hadde KS var i alle fall i full vigør. Det er jo selvfølgelig begrensninger, og jeg går fortsatt på paracet to til tre ganger daglig, men det er jo bare å regne med. Jeg har fått litt vondere i såret etter at jeg kom hjem. Jeg forflytter meg jo mer her hjemme, og jeg går ikke på de samme medisinene som på sykehuset.. Jeg har også fått mer vondt i magen etter at jeg begynte å amme, menssmerter, men dette var visst helt normalt. Ammingen er et kapittel for seg selv. Andrea var sugegal het fra første stund på postoperativ, og ble berømmet for sin sugeteknikk av pleierne. Når jeg fikk melk viste det seg likevel at hun ikke tok melken, hun sugde ikke inn skikkelig så hun gikk ned 10 prosent i vekt. Jeg ble ammeslave på Ullevål og ammet og pumpet i intervaller i to døgn og de veide henne hver gang for å se hva hun fikk i seg. Det var helt jævlig! Sov ikke i det hele tatt, og følte meg helt udugelig. Nå er jeg hele tiden bekymret for at hun ikke får i seg nok, siden man ikke kan se hva hun drikker. Men jeg har forstått det slik at så lenge hun sover etter måltidet og det kommer noe i bleien så er alt greit.. Stelletid er et kapitel for seg selv. Ringer ikke noen barnevernet snart så gjør de det aldri. Hun blir helt krakilsk, og hyler som en stukken gris.. det river i et mammahjerte. Men det kommer seg vel med litt mer rutine Masse lykke til til deg da. Jeg skal kikke innom her fra tid til annen for å se hvordan det går, men jeg tror min foruntid er ved veis ende.. Takk for alle gode råd i alle fall!!
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 29. desember 2008 #9 Skrevet 29. desember 2008 Oj, kjenner igjen det der med ammeslave på Ullevål - det ble jeg også... pumping av en annen verden og masse styr... sov heller ikke og var utslitt da jeg kom hjem. Den lille raste ned i vekt, så vi og hadde mye veiing på sykehuset. Vi dro på helsestasjonen ukentlig i starten for å sjekke at vekten gikk rette veien. Kanksekj det er noe for dere også for da får dere jo sjekket vekten? Jeg har ikke vært aktiv på BIM eller DIB før i høst. Tiden vil vise om jeg fortsatt tar meg tid til å stikke innom anonym eller DIB etterhvert. Men det har vært ok tidtrøyte å henge litt her nå senhøstes. Man plukker jo av og til opp både erfaringer og råd La oss gjerne vite hvordan det går. Lykke til med rutiner etc! Det går seg til!
Gjest Tale30 Skrevet 29. desember 2008 #10 Skrevet 29. desember 2008 Tjukkebolla: Hvor lenge kjente du det i magen/såret ved forrige keisersnitt? Greit å vite hva som er normalt. Jeg fungerer helt supert, men kjenner at det river i såret ved brå bevegelser eller hvis jeg har vært aktiv over lengre tid..
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 29. desember 2008 #11 Skrevet 29. desember 2008 Du, jeg kjente det i noen uker. Sånn riving, ja. Pluss at det føltes som om det var bål der av og til, og det var vondt!...Den bål-følelsen kom spesielt første uken og det kom nesten alltid de gangene jeg hadde vært oppe og gått litt småturer. Ellers tok det vel borti tre uker, tror jeg, før jeg ikke hadde nevneverdig ubehag ved å gå tur og bevege meg normalt (har liksom ikke hatt så lyst å dvele ved det siden og har vel glemt litt enda det bare er to år siden). Dvs at i de ca tre ukene kom det smerter (tildels sterke) ved visse typer bevegelse. Første to ukene etter ks slet jeg for å få snudd meg i senga og komme ut av senga også. Måtte ha hjelp til det... Men jeg har skjønt at jeg burde tatt mer paracet da jeg kom hjem (ikke vant til smertestillende og tenkte vel at jeg ikke trengte det..). Det sies at man bør ta paracet jevnt og trutt i starten og ikke vente til det blir ille for da skal det litt mer til for å hente seg inn. Jeg tror jeg tok paracet ca 7-10 dager etter jeg kom hjem (var en uke på Ullevål). Jeg er litt redd medisiner og var redd for at det ble for mye å ta paracet så lenge, men det er visst ingen fare. På Ullevål fikk jeg morfin da jeg ikke tåler den andre smertestillende man får der. Ble mye morfin den uka, og skal si det var effektivt, he-he. Du fikk ikke med deg annen smertestillende hjem da? PS vær flink med å ikke overbelaste deg så du får mer smerter!
;)Renate&Gabriel+lillesøster;) Skrevet 31. desember 2008 #12 Skrevet 31. desember 2008 Heei Tale! Gratulerer så masse med jenta!! Og så nydelig navn dere har valgt Godt å høre formen din er fin! Har vært inne å sneket, og letet etter innlegget ditt noen ganger nå! Fantastisk å bli så positivt overasket over inngrepet når man er så skeptisk på forhånd Det høres igrunn ut som det var ganske likt for oss, med unntak av at jeg måtte i narkose etter mye om og men da. 3 uker har gått her, og må si at formen fortsatt er strålende! Sliter litt med å la være å løfte storebror da. Av og til er det rett før jeg gjør det siden jeg glemmer at jeg har såret på magen. Men det går, ikke lenge igjen før jeg kan begynne å løfte nå! Hvor stor var jenta foresten? Hehe, så rart at hun snudde seg til hodeleie rett før keisersnittet da! Er jo typisk at hun ikke gjor det rett før ultralyden i stede:p Tenker det var godt å komme hjem igjen med jenta. Håper dere koser dere mye;) Klem!
babydrømmer84 Skrevet 1. januar 2009 #13 Skrevet 1. januar 2009 Hei Tale30:) Gratulerer så masse med lille jenta!Hvilken julegave:) Et betryggende innlegg å lese om planlagt keisersnitt ettersom jeg selv mest sannsynlig må ha det samme pga seteleie. Virker ihvertfall som om du har vært heldig å kommet deg rask på bena igjen..noe av det jeg "frykter" mest ved keisersnittet. Har det gått bra for deg og ta deg av babyen som om det hadde vært vaginal fødsel,eller må du ha hjelp med mye? Vet du forresten om livmora trekker seg sammen på samme måte/like fort ved keisersnitt som ved vaginal eller er det noe forskjell? Og om det har noen betydelse å ta bringebærbladkapsler før keisersnitt eller om det er bortkastet? Takker for svar fra andre som har peil eller erfaringer å komme med:)
aug-mamma ble novembermamma! Skrevet 1. januar 2009 #14 Skrevet 1. januar 2009 Gratulerer:-) Kos deg med lille Andrea! Vi har et fantastisk 2009 foran oss:-)
Gjest Tale30 Skrevet 2. januar 2009 #15 Skrevet 2. januar 2009 Hei hei. Kjapt svar fra meg mellom ammingene Andrea var 3280g og mistet 10 prosent av vekten første ukn, så nå er vi igang med oppfetning. Jeg har vært i kjempegod form etter mitt KS. Var jo litt svimmel første dagen, men jeg kom meg opp for å dusje, og kunne ta imot noe besøk utenfor avdelingen. Jeg ble fort bedre, og jeg hadde ikke mye behov for smertelindring. Vel hjemme tar jeg paracet et par ganger for dag, og har ikke noe problem med å reise meg eller bevege meg. Jeg løfter ikke annet enn babyen fordi jeg har fått beskjed av lege om dette. Har litt riv i såret nå siden jeg beveger meg mer og ikke tar smertestillende utover paracet. Vet ikke hvor lenge det vil vare, men det plager meg ikke. De på barsel sa at de aller fleste med planlagt KS kom seg like fort på bena som meg, så ikke vær redd. Det er så mye skremsel rundt dette men de på barsel sa at de så og si aldri se noen komplikasjoner i forbindelse med planlagt snitt. Masse lykke til, og takk for lykkeønskning fra dere andre
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå