Gå til innhold

I kveld ble jeg alenemor.. (samme som aleneforeldredebatten)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Så blir visst jeg alenemor da.. Kjæresten min fortalte meg i kveld at han ikke ønsket å være i forholdet lenger.. Har ei lita jente på kun 7 mnd.. Har vel ikke vært et topp forhold den siste tiden, men jeg har tenkt at det ordner seg, er jo litt spesielt siden vi fikk baby osv.. Men i kveld kom altså "bomben". Ikke nok med det, han sa han ville kutte med en gang og ba meg flytte ut i morgen allerede.. Men kunne gjerne la datteren være igjen om jeg ønsket det.. Yeah right! Så nå er jeg og datteren kastet ut på dagen, hjem til mine foreldre.. Vet ikke hvor jeg skal begynne med søknader, NAV, støtte, bidrag osv.. Er det noen som kjapt kan fortelle meg hva jeg skal huske på og hva slags støtte jeg har krav på? Hvordan er det samværsrett? Jeg ønsker selvsagt å ha datteren min så mye som mulig, er det en uke hos hver som er det vanlige? Jeg vet at jeg ikke klarer å være fra datteren min en hel uke av gangen, herregud hun er bare 7 mnd.. Stakkar lita jente, som blir revet bort fra hjemmet sitt som hun bodd i og vært trygg i siden hun kom til verden,.. Uff det er så vondt, tårene triller her.. Synes så synd på henne..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff stakkars deg:( Det første du gjør i morgen er å ringe til familievernkontoret og ber om time til mekling. Dette må du for å få en attest som nav forlanger. Si at det haster fordi du er kastet ut av deres felles hjem. 50/50 er ikke vanlig med et barn på 7 mnd. Dere bør være enige om fordelingen før meklingen. Hvis ikke dere blir enige der må dere tilbake igjen.

 

Lykke til!

Skrevet

Huffameien, stakkars dere!

 

Du kan ha krav paa dobbel barnetrygd, overgangstoenad og barnebidrag. Start med en tur til NAV du, det meste kan ordnes der. Naar barn er under aaret er ikke overnatting vekk fra mor vanlig tror jeg, men har jo ingen erfaring selv, men det er sikkert mange her som vet masse om saant.

Skrevet

Hvor umoden er det mulig å bli da? Herremin.... å kaste barnet sitt og morra på gata. Godt du har foreldre. Stikk på nav i morra. Få, og fyll ut søknader, overgangsstønad, barnebidrag, ekstra barnetrygd.

Annenhver uke er ikke en heldig samværsavtale på så små barn, så det kan du tenke på seinere. Hva med boet? Bodde dere i hans hus?

Skrevet

han er helt kald.. synes også det er helt utrolig, har ikke mye lyst til å gi han noe som helst når han er slik som nå, men må tenke på lille snuppa her først da.. Vi bor nå i hans leilighet, hvor jeg kun har betalt matutgifter de siste 3 årene, så får ikke noe penger derfra.. Har ca 200 000 i egenkapital så skal nok klare oss på et el annet vis.. Er bare så utrolig lei meg på min datters vegne.. Ønsket virkelig at hun skulle vokse opp med både en mor og far slik som jeg gjorde.. Mon tro hvordan hun takler å bli revet bort fra hjemmet sitt og aldri få bo her igjen.. uff..

Skrevet

Dette går nok bra skal du se. Tross alt ikke det værste som kunne skje, selv om det føles slik akkurat nå.

Skrevet

Så trist. :( Når det gjelder samværsrett er det vanlige annenhver helg + 1 ettermiddag i uken. Jeg trur heller ikke datteren din må overnatte nå som hun er så liten. Blir vel ikke aktuelt før hun er 1år. Men alt det får du vite på familievernkontoret. Dit må dere til mekling siden dere har barn sammen. Der kan dere også få hjelp til å skrive samværsavtale.

Skrevet

Føler med deg.

Jeg ka desverre ikke noe om hva du har rett på og hva som skjer videre nå, men jeg tror du kan ta det med ro ang. datteren din og det å ha blitt "revet bort fra hjemmet sitt" for hun er såpass liten at hun ikke skjønner mye av det, ei heller kommer til å huske det.

 

Det er nok verst for deg..

Skrevet

så utrolig trist. høres ut som et RÆVHØL i mine ører... du får det nok best uten han

Skrevet

For det første; helt forferdelig. Det er jo han som skulle flyttet, ikke du og barnet.

 

Så til det du må gjøre;

 

1. meld flytting til folkeregisteret

2. bestill time på familievernkontoret

3. bestill time på NAV

4. fyll ut skjema for overgangsstønad, en ekstra barnetrygd, og bidrag fra barnefar. Når du begynner i arbeid, så er det noen andre stønader som også trer inn.

 

Det er ikke vanlig med 50/50 deling av samvær for så små. Det vanlige er at far besøker barnet hos mor til det er rundt et år, for så sakte men sikkert utvide ved samvær uten mor, til en natt annenhver helg noen måneder og så går det over til 2 netter annenhver helg og en ettermiddag i uken(det som kalles "vanlig samvær").

 

Det er ikke "vanlig"(og ikke anbefalt av barneombudet bl a) med 50/50 før barnet er minst 3 år. Og heller ikke da alltid det beste for barnet. Far kan ikke kreve 50/50, men dersom dere mener at det går, så kan dere avtale dette. Far vil ikke få det om han så går rettens vei, dersom du ikke er enig i det.

 

Hilsen erfaren alenemor:)

 

 

Skrevet

Du kan søke allerede i morgen om stønader til enslig forsørger:)

 

Her ligger all informasjon og alle skjemaer å fylle ut: http://www.nav.no/page?id=267

 

Jeg ble alene i sommer, og vi har ikke vært til noen mekling e.l. slik det blir nevt lengre opp her. Og jeg har mottatt dobbel barnetrygd, bidragsforskudd og stønad til barnetilsyn i en god stund. Er det ikke hvis man er gift man må ha dette greit før man får stønader? :S

 

Det med samvær er jo noe dere må bli enig om: men her kan jo familevernkontoret hjelpe dere litt da. Jeg tror ikke annenhver uke er særlig vanlig for så små barn. Men det er ingen regel for hvordan dette skal være, dere bestemmer selv. Men hvis det er vanskelig å finne ut av, kan det være lurt å søke hjelp hos fam.vernkontoret:)

 

Det er tungt nå, men du vil komme deg videre;) Ta deg den tiden du trenger. Vær sammen med venner/familie, ta imot all støtte du kan få. Dette går bra:)

Skrevet

Tusen takk for svar og positive ord :-) Nei, sånn som han har oppført seg i kveld, så tror jeg det er like greit å dra med en gang..

 

Skrevet

Kjære, kjære søsteren min *klem* Jeg har så vondt av deg nå.....

Her har du fått mange gode råd. Du vet hvor jeg er, og du vet også at du ikke trenger å se på klokka når du trenger meg. Vi snakkes uansett i morgen.

Skrevet

Vil bare si lykke til, det her klarer du kjempefint! Ta deg en tur på NAV i morra, de er forpliktet til å hjelpe deg å finne et sted å bo dersom du er husløs, og de kan sikkert uansett hjelpe deg et stykke på vei i forhold til søknader og sånt. Lever så mye du kan av søknader i morra - det er (stort sett i alle fall, uten at jeg kan svare spesifikt for de stønadene du har krav på) fra datoen på "mottatt"-stempelet du mottar støtte når de blir innvilga, så venter du til du får time med en saksbehandler taper du penger... Men skaff deg et møte med saksbehandler når du er der også, kan være greit å ha en time der så du får snakka igjennom søknadene og sånt. Dessuten hender det at det går litt fortere med søknadene om du er innom og "maser".

 

Og skaff deg for all del en time på familievernkontoret - gjerne en alenetime først for å snakke med noen der, og deretter en meklingstime for å sette opp en samværsavtale. Det kan være litt greit med den alenetimen for å finne ut hva lover og regler sier om samvær for så små, sånn at du er litt forberedt og ikke lar deg "lure" med på en samværsavtale som ikke blir bra for barnet. Overnatting for så små er vel neppe anbefalt, og jeg vil tro at du har ditt på det tørre om du går til mekling og forlanger at han skal ha dagsamvær i starten. Og 50/50 kan han ikke forlange å få med mindre du sier deg enig :)

 

Lykke til igjen, og som skilsmissebarn vil jeg bare si at det blir vettuge folk av sånne som oss også :P Hvis du og pappaen er flinke til å organisere samvær til småttens beste, så er det utrolig hva små barn tilpasser seg. Flyttinga blir nok verre for deg enn for henne, når man er 7 mnd så er det vel nesten sånn at "hjemme er der mamma er", så hun blir nok ikke særlig traumatisert av å flytte om du er der og gjør overgangen myk og grei :)

Skrevet

Steike, at noen kan gjøre noe slikt. Er dere gift? Hvis ikke har faktisk ikke kjœresten din rett til datteren deres i det hele tatt. Og det faktum at han kastet dere ut på gata er jo snakk om mishandling. Hadde noen gjort det mot meg ville jeg ikke hatt noen med den fyren mer, og nektet samhold med barna mine.

Skrevet

Jo, TKW, så lenge ein er gift eller sambuar ved fødsel(registrert samme adresse), så har ein felles foreldreansvar. Det er kun når ein er heilt aleine(registrert adresse utan partnar ved fødsel) at ein har foreldreansvar aleine i dag. Før var det kun gifte dette gjaldt, men no er det også sambuande.

 

Og ein kan ikkje nekte samvær, samme kva ein meiner om den andre sin oppførsel...

Skrevet

TKW; hva er det der for slags svar?!

Ingen av foreldrene har "rett" på barnet, barnet har rett på begge sine foreldre! Makan...

 

HI, ønsker deg masse lykke til! Det kan jo høres ut som om det i lengden er det beste for dere begge å ikke være i hus med en mann som er så umoden som dette.

Men jeg ville også anbefale deg, dersom du ønsker det selv, å ta kontakt med helsestasjonen som tilbyr gratis samlivskurs for førstegangs foreldre!

JEg har ei jente som er like gammel som deg, og jeg skulle virkelig ønske vi hadde benyttet oss av samlivskurset før vi fikk henne. Det er en kjempeforandring i livet å få et barn og man får en helt annen relasjon mellom foreldrene. Noe jeg er sikker på at har mye med oppførselen til din samboer!

Skrevet

Selvsagt skal barnet vårt ha kontakt med faren sin.. Nå har vi ihvertfall blitt enige om at det er han som flytter ut, slik at snuppa ihvertfall får beholde hjemmet sitt til vi finner noe annet. Har også blitt enige om at han skal bo her 1-2 døgn annenhver helg inntil hun er året ihvertfall.. Har akkurat vært på NAV og hentet x antall skjemaer som skal fylles ut, ikke bare bare nei..

Igjen, takk for alle støttende ord, det hjelper mer enn dere aner :-)

Skrevet

Dere har jo selvsagt rett, det var sinnet mitt som tok over. Tempen steig da jeg las innlegget. At noen kan bare hive mor og barn ut, hørt på maken ...

Masselatterbletildatter: Barnet har så visst rett på begge foreldrene, men det er ikke alltid den ene (eller begge) fortjener samhold med barnet hvis ikke dem behandler barnet rett. Nå tenker jeg helst på voksne som mishandler barn ...kanskje ikke akkuratt tilfellet her bortsett fra utkastelse.

Til Hovedinnlegger, jeg ønsker deg lykke til. Det blir lettere med tiden. Du kan jo egentlig prise deg lykkelig som fant ut av fyren nå og ikke når barnet er eldre og forstår mer av det som skjer.

Skrevet

er selv alenemor, og vil bare si at, du klarer deg vennen! blir tøft i begynnelsen, være alene, alle tankene, hvor går livet nå etc. MEN, når vi er mamma så har vi fått utdelt en egenskap som heter beskyttelses instinkt når det gjelder barna våre, og med det er det helt utrolig hva vi klarer. vi vil gjøre alt for at ungene våre skal ha det bra:-) det instintet gjorde iallefall mitt brudd mye "mildere" enn det hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt de. for man må fikse alt m økonomien, hjem, ja...rett og slett trygge rammer for familien. og når man fokuserer på det så er det rart hvordan kroppen "leger seg" i forhold til samlivsbruddet.

 

stooooooooooooooooooooooooooooooor klem!!!!!!!!!!!!!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...