Dumme foreldre (spisevaner)

[Endelig mor til 2]

Føler meg litt kranglete i dag, hehe.

Jeg skjønner ikke foreldre som lager problemer for seg selv, barn spiser alt hvis de er vandt til det.Barn er jo ikke dumme, hvis de vet at de kan skrike seg til å slippe f.eks. grønnsaker gjør de jo det!

Tenk dere at dere er et sted med koldtbord, hva forsyner dere dere med da?

Tar dere mye av det som er best, ja selvfølgelig.

Det betyr ikke at dere ikke liker det andre, men at når dere har valget velger man bort ting man ikke er så glad i.

Jeg har en gutt på 8 år som spiser alt, han er ikke redd for og prøve nye ting, og synes det er spennende når vi lager noe helt nytt.

Jeg vet at det kommer av at han har aldri hørt meg eller pappaen si, -Liker du dette? eller -vil du ha sånn. Han har fått en tallerken med det samme som oss fra han var veldig liten.

Hvis vi har noe som er litt sterkt, sier vi dette er sterkt så nå trenger vi mye og drikke til!

Har aldri hørt han si,jeg vil ikke ha eller sånn liker jeg ikke før han har smakt det.

Når vi er borte har han noen ganger fått spørsmål om -liker du dette da?

da blir hele gutten et spørsmålstegn, før han sier -Vet ikke. jeg har jo ikke smakt på det en gang.

 

Bursdager synes jeg er helt vanvittig, da ser man hvor mye foreldre har ødelagt ungene i matveien,ingen som liker noe jo.

[T Jente09Jente11]

Har nå ikke fått unge enda men måten jeg synes dere oppdrar deres sønn på reagerte jeg skikkelig positivt på! Jeg har aldri i verden tenkt på dette før jeg leste hva du skrev nå, og det fikk meg til å tenke at jeg ikke vil ha noe bortskjemt unge som sier "jeg liker ikke det og jeg liker ikke sånn". Hehe likte godt det du skrev om sterk mat, nå trenger vi mye drikke til! Hehe, dette innlegget likte jeg godt, og synes alle foreldre burde lese for dette er virkelig sant!

[Endelig mor til 2]

Han er litt morsom også da, han kaller den milde sausen til taco for barnesaus,pga at jeg og far liker hot best.

[Tre gutter, en jente og spire]

Hei du

 

Nå må ikke du bli en av disse som "sier" ting fordi ditt barn er et enkelt barn.. husk; du har "bare" en og erfaringen er med din en egen sønn.. Alle små er nemlig ikke like.. Det kommer du til å få se snart og det er jammen ikke alle du trenger å "ødelegge" som du så fint sier det!

 

Rister på hodet jeg, av alle besdrevitende menn og damer som må kommentere en rasende pjokk i lekebutikken - selvfølgelig KAN han være bortskjemt, eller det kan være en fin posjon trass!

Min egen mor var så heldig å få meg (hihi) et såkaldt enkelt barn. Rørte ikke noe, spiste alt og var alltid glad. Hennes svigerinne fikk en sønn, det stikk motsatte. Hun fikk høre litt av hvert av min mor, som mente det var merkelig at den gutten var så utrolig vanskelig. Ikke gi han annen mat da osv.

 

Vel, gjett om min kjære mor fikk sjokk, da hun ni år etter fødte en datter med egen vilje fra første pust. Det har vært en kamp til hun ble stor. Og mamma måtte faktisk be sin svigerinne om unnskyldning.. litt flaut.

 

Jeg har fire barn, som er like forskjellige som årstidene de er født. De er flotte alle sammen, men enkelt er det ikke med dem alle. Myyyye de ikke liker. Min mann lar meg ikke dille med dem, lager kun en middag, men å få dem til å spise er en annen ting. Taco liker dem alle, på sin måte. Noen vil ha lomper, noen shell, noen liker kun grønnsakene og en vil helst ha bare kjøtt og mais osv.

Jeg har ikke gjort forskjell på dem og godtar ikke "liker" ikke før de har smakt.

 

Smaken endrer seg også med årene. Noen barn er heldige og har godt utviklede smaksløker, ja det er viktig å gi dem mye forskjellig mens de er små, men andre spytter ut det samme som de likte på samme alder..

Synes det er gøy at min tiåring plutselig sier, å dette var godt, men det vet jeg at jeg ikke likte før...

 

Enig i at enkelte er litt vel kresne i bursdager osv, men har ikke opplevd mange av dem. En i eldstemanns klasse, men de andre spiser like mye som min, og han er 13.

Lykke til med neste mann, kan hende alt ikke blir akkurat som den første.. eller kanskje du er heldig

[Gjest]

hehehehe..

 

min storebror som er 2 år eldre enn meg var bokstaveligtalt alt etende fra første stund. (han er nå kokk)

 

jeg var så kresen at du vil ikke tro det. kunne leve på pannekaker i et par uker.

 

mamma lot oss spise det vi ville. å det som det endte med var at jeg i en alder av 13 år spiste alt jeg kom over.. eller jeg smakte. å jeg har et veldig naturlig forhold til mat nå..

 

ser på venner som har vokst opp med å bli tvingt i mat som de ikke har vært helt klare for å smake på. en kan se på de at det har fått varig meen.

 

tror det ligger mye bak spiseforstyrrelser det med å bli tvingt i mat en ikke vil ha. en vet ikke hvem en spiser for. foreldrene eller en selv.

 

det henger kansje også veldig mye med at en spiser opp for å glede foreldrene. eller at en nekter å spise for å "trasse" pga at en får skryt og kjeft for de forskjellige tingene..

 

hva med å bare slappe av ang spising og mat..

 

ikke styr så veldig.. så tror jeg det kommer av seg selv.

 

(selvfølgelig ingen fri oppdragelse eller bare snop pga ungen helst vil ha det, men ikke stress så himla med alt)

[Gjest]

Hei, jeg har to barn, begge er nå ungdommer, den ene spiser absolutt alt og har alltid gjort det, den andre spiser slett ikke alt og var fra første stund skeptisk til nye smaker og konsistenser. De har fått helt identisk "matoppdragelse". Barn har ikke samme utviklede smakssanser og noen må bruke veldig lang tid på å venne seg til mat, noen greier ikke dette før i ungdomsalder eller i voksen alder og noen voksne holder seg til det sikre alltid. Det er ikke lett å se på at et barn brekker seg av mat når de prøver på nye smaker og det er helt klart fint at de prøver, men de skal ikke tvinges til å spise opp, en liten smak holder. Bare tenk på mange gravide som mister smakssansen eller får endret smakssans, opplever brekninger ved spesielle typer mat, eller tanken på mat, det kan være at noen av barna har en medfødt skepsis til nye matsorter som en "urbeskyttelse" for ikke å bli syk.

Jeg er for øvrig enig i at det er en uting at barn (og voksne) sier at de ikke liker maten. Husk at barn hermer etter voksne.

Flott med din 8-åring, du er veldig heldig, dvs han er heldig, men ikke gjør han og dere selv til noe bedre enn andre barn og foreldre, man starter med forskjellig utgangspunkt.

 

[Eplejuice Fødeklar]

Her har vi det sånn, at alt skal smakes på, men man behøver ikke å like alt.

Vi spiser frukt og grønt hverdag, men kan også kose oss.

Noe av det beste mini vet er faktisk brokkoli og fisk.

 

 

[Gjest]

Det der er for meg like generaliserende som å si at alle barn bare trenger en runde skrikekur så sover de godt om natta. Barn er like store individer som oss vettu, likte det 4(snart 5)-barnsmammaen sa over her jeg. Tror det er mye sannhet i det:)

[Endelig mor til 2]

Jeg har selvfølgelig aldri tvingt han til og spise noe som helst,det har aldri vært et tema hos oss engang.

Jeg er ganske sikker på at det er pga hvordan vi har taklet det,Jeg blir helt matt når jeg hører foreldre si,han spiser bare pølser og pannekaker.

Utrolig hva noen foreldre får seg til å si.

selvfølgelig er det litt forskjeller på barn men ingen liker bare et par ting,da er det foreldrenes skyld,sorry men sånn er det bare.

Det som også er viktig og vite er at barn klarer ikke og sulte seg.

En mor som spurte hvor lite barn måtte spise før det var farlig,legen opplyste da om at helt til de begynner på skolen er de trygge så lenge de får i seg en halv brødskive om dagen.

[lillebøllaspringmadrass]

Enslig mor til 2. Det er godt å høre at sønnen din spiser alt.

Her i huset har jeg gjort akkurat det samme som deg. Jeg har servert samme maten til barna som jeg har gjort til de voksne. Min eldste spiste alt fra dag en. Han spiste sennep, sitron, løk, mais, gullerøtter, fisk, kjøtt og kylling. for å nevne noe. Jeg fant ikke noe han ikke likte. Vi spiste samme maten alle sammen. Plutselig en dag så tok guttungen maten i munnen, og det kom ut med en rar grimase.. vi gjorde ikke noe store greier ut av det, tenkte han ikke var helt i form, men etter den dagen har han plutselig ikke likt det ene og andre. Er som om gutten ikke har hatt smak, for så å plutselig få det. For nå vet han veldig godt hva han liker og ikke, og spiser ikke så masse lenger. Mini er mer matglad, men han og vet hva han liker og ikke liker, og noe bare elsker han! Sånn har han alltid vært.

 

Barna mine har fra de har kunne sitte i en babystol ved bordet fått samme mat som oss, på en tallerken som de har kunne leke med og smake på, noe blir spist, men mest av alt er det for at de skal være vandt med å ha samme mat som oss. Også har de fått grøt etterpå evnt. Her i huset snakker vi heller ikke om barnemat og voksenmat , er ikke noe spørsmål om hva de liker eller ikke. De er med å lage maten, dekke på og av..Handle i butikken gjør de og innimellom. Men selv om vi har gjort og gjør alt på den måten, så er de ikke altspisende.

 

Er vi dumme foreldre fordet??

 

[Endelig mor til 2]

Nei lilleb;lla,h;res ut som du har gjodt det ganske riktig,se p[ den forige posten min.

Foreldre som sier at unga baaare liker p;lser feks, der er det gjordt noe vanvittig galt.

Mange unger som er utrolig s're og da er det foreldrene det g[r p[.

[Endelig mor til 2]

hva har skjedd med bokstavene mine?? WTF

[imoen]

Da er du heldig da. Som sannsynligvis har fått en "alteter".

 

Det har seg nemlig slik at hvert eneste menneske smaker forskjellig. Tomat slik du kjenner det, smaker ikke helt likt for meg, eller naboen din. Dessuten er det slik at man grovt sett kan dele mennesker inn i tre type smakere. Altetere, normalt smakende og supersmakere. Den siste gruppen tilhører de mest "kresne". Det har blitt gjort mange forsøk med små barn, og de fordeler seg etter en gitt prosent i disse gruppene. En større andel er normalt smakende. De eter det meste. En noe mindre andel faller inn i en av de andre gruppene.

 

Alteteren setter til livs det aller meste med liv og lyst, fra sennep til kaviar, til sitron. Supersmakeren takler ikke alt dette. Det beror jo på det jeg skrev først; at vi alle oppfatter smakene forskjellig. Det betyr ikke at smaken vår ikke endres gjennom livet, for det gjør den. Ting man ikke liker som barn, kan man begynne å like når man blir større.

 

Når det er sagt, synes jeg barn skal smake på maten før de sier at de ikke liker det.

[Bare™]

Hvilke foreldre har ødelagt hvilke barn- og hvordan/ hvorfor?

 

Har du feks jobbet i barnehage, HI? En barnehage med 90 barn- selv om flere er søsken, vil ha 90 forskjellige individer.. Et annet barn er ikke ødelagt om du mener du har gjort en bedre jobb med ditt!!

 

Vi som har flere barn, har flere å sammenligne med. Vi har også lært at de voksnes holdninger ofte smitter på barna.

Så hvis vi voksne kritiserer andre barns foreldre, så vil våre barn etterhvert bli like fordomsfulle.. Da ser man hva foreldrene kan ødelegge..

[Gjest]

Godt sagt Nunne, jeg synes bare dette vitner om enda et eksempel på hvordan foreldre undervurderer barna sine som selvstendige individer. Vi har heller ikke noe som heter voksenmat og barnemat hos oss, men om ikke jenta vår liker maten så spiser hun heller ikke. Vi lager da heller ikke et alternativ. Så for oss stemmer ikke det HI sier. datteren vår sulter heller fram til kveldsmaten enn å spise det hun ikke liker.

[† I Jesu Navn †]

Jeg har i allefall notert meg at mange mødre sier: Såååå fint at han liker grønnsaker og fisk. Det er ikke alle barn som gjør det.

 

Veldig dumt å si forran barn.

[dinadina]

Det er litt artig når "Endelig mor til 2" svarer en av de andre her med "da har du gjort det riktig"... Godt å vite at noen sitter med fasiten! :-)

 

Mitt første barn var en drøm å legge - helt fra fødselen av. Hun var bare noen få uker da hun sov natten gjennom, noe vi var overbevist skyldtes gode vaner.

 

Vaner vi videreførte da nestemann ble født to år senere. Jauda...vanene var fortsatt gode de, men enda i dag - nå er jenta seks år og gutten fire - så sovner hun i løpet av minutter (til tider sekunder), mens han kan i verste fall holde det gående et par timer.

 

Det samme ser vi ved matbordet. Jentungen smaker slett ikke på alt, men på stadig mer. Guttungen er derimot superskeptisk til det meste. Vi spiser middag sammen hver dag, og ofte ender guttungen opp med å spise moste poteter med smeltet smør. Og det er helt i orden. Jeg vet at han vil finne veien til stadig flere matvarer etter hvert, og det skal han få gjøre i sitt tempo. Vi tilbyr ham det vi har på bordet, og roser ham hvis han smaker. Men vi kjefter aldri hvis han ikke gjør det.

 

At det finnes foreldre som lar ungene vokse opp på nudler stemmer sikkert, men slik vil det alltid være. Gode vaner arves ofte, og jeg tror kanskje du skal passe på at guttungen din ikke vokser opp i troen på at han er så mye bedre enn andre. Det er sjeldent sjarmerende...

 

Vel bekomme! :-)

[Trollunn]

Det får være det samme hvordan ungen min blir, om han spiser alt, eller får en sær smak.

JEG kommer UANSETT IKKE til å lage noe koldtbord for at ungen skal finne noe han liker. Her i huset vil det bli laget ETT middagsmålid- og den som ikke liker det, får heller sulte. Overlever vel lell tenker jeg.

Når det er sagt, så er jeg enig i at foreldrene nok spiller en viktig rolle i hvordan barna blir ift matvaner- selvfølgelig. Men det er er nok en mulighet, som noen skriver her, at de er født med forskjellig smak. Hvem vet. Uansett så må poenget bli å takle barnets individualitet, samtidig som man har klare regler og faste rammer som gjelder for hele familien.

[astrid-marie]

men er det ikke ganske frekt og feks komme i middagsselskap til noen og si til vertinnen at du ikke liker maten hun\han har brukt lang tid på å lage?

jeg ble oppdratt til og heller spise en liten porsjon hvis det var noe jeg ikke likte så godt. tror neppe jeg tok noen skade av det?

 

mitt barn spiser det han får servert eller så spiser han ingenting- jeg nekter å tilrettelegge for fixe ideer!

ingen har sultet ihjel enda;)

[Gjest]

Jeg tror nok dette med matvaner rett og slett har med oppdragelse å gjøre.

Jeg har to søsken, og vi er altetende alle 3! Vi måtte spise det vi fikk servert, og fikk ikke gå ifra bordet før maten var oppspist. selvfølgelig, var det noe vi absolutt ikke likte, som f.eks oliven og blodpølse, så fikk vi slippe det da.

 

 

Min samboer og hans søsken fikk spise det de ville, og la være å spise det de ikke ville ha. Det resulterte i at de ikke spiser fisk, overhodet ikke grønnsaker og poteter og frukt. Helt på trynet! Dere kan bare tenke dere hvor vanskelig det er å lage mat til han.............. Det går i det samme hver bidige uke!!

 

Mine barn skal bli oppdratt slik jeg ble i matveien, for jeg er så utrolig glad for at jeg spiser alt.

Dette er heldigvis sambo enig i også

[Motoko]

Er jo egentlig en veldig enkel sak. Server barna frukt og grønt fra de er små, så liker de alt mulig. Jeg laget alltid all babymat selv, de få gangene jeg prøvde mat på glass (pga. dårlig tid) ville faktisk ikke jentungen ha dette en gang. For henne er det nå like bra å få en klase druer som å få en bit sjokolade, begge deler er godteri for henne.

 

Det som også er viktig er å spise de tingene selv som man ønsker at barna skal lære og spise, ser barna deg spise fisk og grønnsaker blir dette heller ikke noe problem for barna dine. Vær et godt forbilde når det gjelder gode matvaner! Tror en del folk lager seg unødvendige problemer når det gjelder mat og barn. Godt det er flere som har samme erfaring/synspunkter.

[januar mamma]

det er sant at barn blir påvirket av foreldrene sin oppførsel om mat,

men det er ikke sånn at alle barn liker alt.

 

jeg har alltid vært den som liker alt (stort sett)

 

mens broren min holdt på å kaste opp første gang han fikk fisk var da 1-2 år. han fikk nok samme oppdragelse som meg.

spiste kun poteter med saus i årevis, ikke kjøtt ikke fisk, han er nå 20 år og er fortsatt veldig kresen

 

noen ganger er det bare medfødt !!

[misscelia]

Barn er barn og skal ikke få spørsmal, liker du dette,, de skal ganske enkelt spise det som blir servert , ingen grunn til å gjøre de kresne,, har en vennine som forer gutten med brød med sjokolade, pannekaker og pizza fordei han ikke liker andre ting, han griner og sitter og klemmer seg på halsen for å klare å kaste opp hvis det blir servert mat han ikke vil ha,, ganske enkelt en drittunge med en lat mor

[tiny_me]

akkurat det problemet der kommer jeg til å slite med. Jeg er vandt til å spise det jeg får servert under oppveksten, smake på nye ting, og i det minste spise litt for høflighets skyld selv om jeg ikke liker, og sånn vil jeg gjerne at ungen min også skal ha det. MEN samboren min på den andre siden spiser ikke ditt, liker ikke datt, og "tåler ikke" det (med andre ord, liker ikke men vil ha en unskyldning), og er UMULIG å lage mat til, så kan bli forferdelig vanskelig å lære ungen å spise det som blir servert med en far som det...

[bebis*i*magen]

Lener meg på de innleggene som går på å ha et mest mulig naturlig forhold til d å spise. Sønnen min får servert det samme som oss til middag. Noen ganger spiser han mye, andre ganger rører han omtrent ikke maten. velger å ikke kommentere eller mase på at han må spise. Kan vel ikke forvente at en toåring skal like alt eller alltid spise opp all maten som mamma lemper på tallerkenen... synes det er viktig at han selv kjenner på egen "metthetsfølelse" og lærer seg å like uten å måtte presses i mat.