Trenger litt hjelp..

[Anonym bruker]

Så blir visst jeg alenemor da.. Kjæresten min fortalte meg i kveld at han ikke ønsket å være i forholdet lenger.. Har ei lita jente på kun 7 mnd.. Har vel ikke vært et topp forhold den siste tiden, men jeg har tenkt at det ordner seg, er jo litt spesielt siden vi fikk baby osv.. Men i kveld kom altså "bomben". Ikke nok med det, han sa han ville kutte med en gang og ba meg flytte ut i morgen allerede.. Men kunne gjerne la datteren være igjen om jeg ønsket det.. Yeah right! Så nå er jeg og datteren kastet ut på dagen, hjem til mine foreldre.. Vet ikke hvor jeg skal begynne med søknader, NAV, støtte, bidrag osv.. Er det noen som kjapt kan fortelle meg hva jeg skal huske på og hva slags støtte jeg har krav på? Hvordan er det samværsrett? Jeg ønsker selvsagt å ha datteren min så mye som mulig, er det en uke hos hver som er det vanlige? Jeg vet at jeg ikke klarer å være fra datteren min en hel uke av gangen, herregud hun er bare 7 mnd.. Stakkar lita jente, som blir revet bort fra hjemmet sitt som hun bodd i og vært trygg i siden hun kom til verden,.. Uff det er så vondt, tårene triller her.. Synes så synd på henne..

[Gjest]

Når ho er 7 måneder, så er 50/50 ikkje anbefalt. Dykk må bestille time hos familievernkontoret for å ordne samvær. Det "vanlige" er ein dag i uka og annakver helg, men om det blir det for dykk veit eg jo ikkje. Her hadde ikkje faren overnatting før ho var fyllt eitt år, men vi har aldri bodd saman.

 

Etter at dykk har vert på fvk så får du ein meglingsattest, og då kan du begynne å søke på stønader. Du har rett til OS og dobbel barnetrygd (du vil også ha rett på småbarnstillegg om du har full OS). Du kan også søke om bostøtte hos www.husbanken.no

 

Og selvfølgelig barnebidrag.

[duogjeg og vitre]

+ halv skatt.

 

Uff, jeg får så vondt av deg at tårene begynner å trille her. Jeg er i samme situasjon som deg. Samboeren gjennom 8 år fortalte at han syntes noe manglet i forholdet. Etter pause i 4 uker, gjorde han det slutt fordi han hadde ingen kjærestefølelser for meg lenger. Vi bor fortsatt i huset, og han ute. Vi har ei datter på 7,5 mnd.

 

Føler meg skuffet og lurt, men prøver å gi han tid. Ser for meg at det har vært en tøff periode for han, men kan jo ikke ødelegge meg selv ved å håpe. Synes han tar den letteste veien ut, uten å kjempe når vi har motstand. For meg er det veldig rart at han bare kan miste følelsene slik...

 

Vi må selge hus og også dra på mekling på nyåret, og det blir nok en tung prosess. Er også mye hos foreldrene mine, og bodde her den første uka. Men vi flyttet tilbake til huset da det ble så vanskelig å bo i en koffert. Må jo tenke på jenta vår. Og jeg blir så innmari lei meg når jeg tenker på at hun må deles. Hadde aldri sett for meg å bli alenemor, skjønner ikke at kjæresten gjennom så mange år gjør sånt mot oss...

 

Blir så lei av å tenke og analysere, for det gjør jeg altfor mye av.

[duogjeg og vitre]

nei, ikke halv, men skatteklasse 2, mente jeg