stefar sover så lenge utpå dagen...

[alvesol:)]

har ingen barn fra før han da, så jeg kan ikke forlange at han skal stå opp likt med meg og mine barn, men tilitder kan dette være ekstremt irriterernde, særlig når jeg må gå på tå i mitt eget hus, han er morgen gretten og er fulstendig klar over det selv. Men dette begynner å bli litt vanskelig , da jeg selv har ingen valg til å sove lenge. Jeg er nødt til å stå opp , og da må en regne med at det blir litt bråk innimellom fra oss også .

Hva mener dere andre om dette? Må tilsutt si at vi har det veldig fint sammen og han er en flott person . men akkurat dette er vanskeig. Gleder meg til han blir pappa selv, da vil han forstå hvordan det er kanskje:)

[mamma til twins]

Jeg er den som sover lenge hos oss da. Mannen min har en ettåring som han må stå opp med.. Han kan jo bli så irritert han bare vil, men det er hans barn og han får ta morgenstellet selv. MEN, jeg klager aldri over bråk og slikt noe, det tåler jeg. Det er jo tross alt barn i huset, og jeg har jo selv valgt denne mannen. Må jo bare si at han ikke krever at jeg skal stå opp sammen med dem da, dette får jeg velge selv.

 

Tviler ikke på at mannen din er flott jeg, selv om han er morgengretten (som meg). Du har sikkert erfart at det er bedre å la ham sove, enn å dra ham opp med det resultatet at du får en gretten mann. Det finnes selvsagt grenser, man kan jo ikke sove bort halve helgen... Men stå opp kl.7 på helg gidder jeg altså ikke.. :-)

 

B-menneske ja...

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Sto ikke opp tidlig jeg heller når vi kun hadde hans sønn i huset, men jeg forlangte heller ikke at de skulle liste seg rundt på tå. Sover jeg så sover jeg gjennom verdens kriger så det er greit.

 

Det beste er vel å spørre hva slags forventninger han har til lydnivå på morgenen. Samtidig kan dere jo definere hva som er morgen. Dvs at det er greit med vanlig støy og lek etter kl 0900 for eksempel. Litt enklere å forholde seg til alt dette for begge om dere tar en runde på dette en ettermiddag.

[-Hengebuksvinet-]

Jeg har også en stesønn, og det hadde aldri falt meg inn å sove lenge hver dag, mens mannen måtte opp i gryotta. Var ofte oppe med gutten hans, jeg, før vi fikk fellesbarn.

 

Har man valgt mannen, har man valgt barnet. Og jeg tviler ærlig talt på at denne mannen forandrer seg ved å få fellesbarn. Så enkelt er ikke livet. Han blir nok ikke plutselig en morgensol over natten, for å si det sånn.

[Trouble]

Sambo stod gladelig opp med mine 2 barn før vi fikk felles barn! Var ofte han stod opp i helgene med de slik at jeg fikk sove litt lengre... (Det gjør han fremdeles, pleier å ha hver vår dag i helgene hvor vi sover lengre...). Har han valgt deg så velger han og ungene... og synest da ikke at han kan forlange å få sove i stillhet så lenge han ønsker så lenge han velger å sove i samme hus som deg Hadde da bedt han om å sove en annen plass...

[Manhattan skyline]

Enig med Synnøve og Hva skjer a. Har man valgt mannen, har man valgt barnet. Hadde jeg møtt et mann med barn fra før, hadde jeg sett det som naturlig å dele 100 prosent på både gleder/sorger/plikter i forbindelse med barnet. Ikke med en gang, så klart, men når man bor sammen.

Bare på den måten blir man en ordentlig familie, mener jeg!

[Gjest gullene mine :-)]

Jeg mener det kommer an på alderen til barnet. At en 1åring er stille på morningen det kan en ikke forvente. Men at en 10 åring tar hensyn bør være greit.

[Clue]

 

Det hadde ikke jeg gjort, jeg hadde forventet at far tar ansvaret for sine barn selv. Jeg hadde ikke blitt noen reservemor med alt ansvar og plikter en mor har, når det ikke er mitt/mine barn. Jeg hadde forholdt meg til dem på en ok måte, men ikke tatt særlig del av pliktene.

Det er rett og slett ikke min jobb.

 

Stå opp med ungene, kan foreldrene gjøre selv.