Gutt som tuller

[durdei]

Vi har en skjønn gutt på 6,5 år som er i en tullete alder. Han fjaser og tuller mye. Hjemme går det greitt men har fått tilbakemelding fra skolen om at i desember var det en del tull. Han er veldig interessert i skolearbeid og ikke noe problem der, men han tuller med andre, fiser og ler av det, og ødelegger mye for seg selv. Jeg merket det toppet seg her hjemme når han fikk antibiotika to uker før jul, og pratet da med læreren, en alle tiders dame i 30-åra, som sa at det hadde vært en del tull nå i desember. Vi pratet med han om det hjemme og siste dagen før jul fikk vi lapp om at den siste uken etter samtalen vår hadde det vært null tull. Hvis de såg antydning, viste de til avtalen vi hadde med han, og da gikk det flott.

Nå er jeg spent på om det vil bli like bra som før jul, når skolen starter igjen etter nyttår. Han er en populær gutt som har mye energi. Vi er ute med han og finner på ulike aktiviteter.

Men det er dette tullet som bekymrer meg. Han er fullstendig klar over at det ikke er populært og han henter seg fort inn igjen når vi sier det til han.

Jeg er selv førskolelærer og har god greie på hvordan gi tips til andre, men her står jeg litt fast.

Det er ikke så alvorlig at jeg vil søke råd hos noen, og læreren sier dette vil gå seg til. Jeg er også gravid i 7. måned, noe som preger meg mye. Er veldig sliten, kort lunte, i tillegg til at det er veldig merkbart på gutten vår når jeg forandrer meg og blir fort sint o.l.

 

Har også en jente på 3 år som er rolig og veldig enkel å ha med å gjøre.

 

Gutten vår må sies er en slik en som alle får godt for. Han er veldig sjarmerende og scorer på det. Har veldig mange gode egenskaper, og er veldig rask å lære nye ting på skolen.

 

Noen med samme erfaring eller gode råd?

[durdei]

Må legge til at det er når han har lite søvn i kroppen, spesielt kombinert med en del søtt, vi ser dette mest...

[3b@rnsmor-30*]

min erfaring er at sånt går litt i perioder. jeg jobber i barneskolen og vi har flere sånne...

 

noen blir mer sånn fordi de er spente på å bli storesøsken, andre fordi foreldrene flytter fra hverandre, og andre igjen har rett og slett bare litt behov for voksenkontakt... Min erfaring er at dette ikke er en bevisst handling, bare ting som popper opp i hodet dems...

 

vi har begynt å lage avtaler med de. i samråd med foreldrene.

forklarer de at vi vil at de skal ha det best mulig. og i tillegg fokuserer vi veldig på å SE de hele tida... sier alltid hei og tar de på hodet el.l. når vi ser dem, skryter veldig når de er flinke og rolige i f.eks. matsituasjoen. Og det har funket veldig bra på skolen jeg jobber på. Jeg jobber nå bare i SFO, og vi kjøre så klart samme linjene der, og er kanskje enda flinkere fordi vi er flere voksne med tilbakemeldinger.