Hva kan man forlange av mannen!?

[Anonym bruker]

 

Har baby på 6 uker, og mannen min er flink til å delta innimellom. Men han sitter lenge oppe, sover lenge etc. Godtar dere dette? Skjønner at jeg må opp om natta pga . amming, og at det blir meg mest om dagen av samme årsak, men merker at jeg blir litt irritert når han "gjør som vanlig".

[Anonym bruker]

Min var veldig flink på natten, tok bleieskift og jeg ammet. Han skulle opp på morgene, men det gjorde ingenting..

Vi var, og er to om dette )

[Anonym bruker]

Jeg vil snu på det og spørre: hva kan han forlange av deg? Min mann har deltatt like mye som meg fra dag en. Selv om jeg har ammet har han stått opp og hentet ungen til meg, skiftet på om natten, latt meg sove frem på om morgenen når jeg har behov for det(kommer inn med barnet når det er tid for mat)

 

Når man får barn må begge tilpasse seg like mye, er en myte at mor må gjøre mer. Så gi han et spark i baken og be han pelle seg ut av senga for å delta

[Dunder]

Det er vel helt naturlig at begge skal bidra like mye, altså at du kan forvente/forlange det sammen av han som han forventer/forlanger av deg.

 

Neivel, menn har ikke pupper fulle av melk, men hvis man tror amming er det eneste som trengs å gjøres med en baby i hus så tar man feil (noe du selvfølgelig vet). En enkel regel kan være at dere skal ha like mye søvn og fritid hver.

 

Jeg husker da vår datter var 6 uker så måtte jeg bruke masse tid til pumping og ammeforsøk. Dette medførte at mannen min gjorde så å si ALT annet. Han skiftet 80% av bleiene, han vasket huset og lagde mat, og han bysset henne om natta slik t jeg skulle få sove (slik at ikke melkeproduksjonen gikk ned grunnet søvnmangel). Vi var like slitne begge to, for begge var like opptatt med å få dagen til å gå rundt på best mulig måte.

 

Å bli "litt irritert" hvis mannen din oppfører seg som om han ikke har like stort ansvar for barnet som deg høres ut som tidenes underreaksjon (noe som heter det?) i mine ører.

[Anonym bruker]

Få han opp av sofaen med en gang. Det er verre seinere. Jeg gjorde tabben og gjorde alt og gjør det ennå. Orker ikke en sur mann og en unge går jo greit. Men har bestemt meg for at det holder med en, så lenge han ikke løfter en fing. Greit det. Går jo utover han også. Så hvis jeg kan gi deg et godt råd sett grenser med en gang......

 

 

[Gjest]

Her har jeg tatt natten og han stått opp med dem om morningen slik at jeg fikk sovet litt ekstra da (nå har våres vært sktremt urolig om natten da).

 

Etter å ha lest her inne har jeg innsett at det er få menn jeg ville godtatt å bodd sammen med, hehe... Jeg forventet at vi deler på alt (som er naturlig og biologisk mulig å dele på da så klart!), men jeg tror jeg er en av få kvinner som stiller de kravene til forholdet ut i fra hva jeg ser her inne.Ikke at vi gjør alt 50-50 absolutt hele tiden, det er f.eks nesten bare jeg som lager mat, henter og leverer i barnehagen osv, mens det nesten bare er han som rydder på kjøkkenet, bære ut bosset osv, poenget er bare at generelt over deler vi alt arbedet med hus og barn (og alle gledene med barna så klart!) slik at vi har like mye vi gjør hver selv om oppgavene er litt ulike.

[Anonym bruker]

Min mann gjør ingen ting. Nå er babyen 8 måneder, han har skiftet 2 bleier. Babyen får mme. Han har ikke blandet en flaske, men han har gitt 5 (JA, jeg teller). Han har ikke stått opp en natt. Jeg lager all mat, vasker, rydder, kjøper inn, betaler regninger og alt annet (med mine penger, han vil ikke dele selv om han tjener omtrent dobbelt så mye som meg. Jeg betaler for babyen, meg og noe av hans) Så til dere som lurer på hvorfor jeg fikk barn med mannen. Vi har vært sammen og gifte i 5 år, men vi har aldri bodd sammen. Trodde faktisk den koselige mannen jeg kjente også ville være hjelpsom, men der tok jeg feil. Det er veldig begrenset hvor lenge jeg kan klare dette, kjenner kroppen svikter, men jeg vil få til denne familien koste hva det koste vil.

[Anonym bruker]

Det jeg ikke skjønner er hvordan i all verden dere finner dere i det??? For det første så er mann to om og skaffe seg barn og da sier det seg selv at begge må delta.

Hvorfor i all verden får dere barn med menn som ikke en gang gidder og ta frem støvsugeren frivillig???

 

Og for det andre, dere lever i 2008 ikke 1808. Så egentlig så skjønner jeg ikke hvorfor dere finner dere i det. Så i stedenfor og sitte her inne og klage deres nød så burdere dere heller gi mannen et godt spark i ræva heller kaste han ut!!!!