Gammel vane er vond å vende...

[Maud]

Lillebror har vært smokkebruker siden han var fire måneder. Altså totalt i 36 mnd. I løpet av høsten ble flere og flere av de helt spesielle smokkene med pappas favoritt-fotballag utslitt og vi fant ut at i stedet for å kjøpe nye så var det på tide å slutte. Gutten var helt enig og vi skulle gi dem som var igjen til nissen. De siste ukene har han hatt én fillete smokk igjen og da julenissen banket på døra møtte gutten ham med "Du skal få smokken min". "Vil du være med opp på rommet mitt og hente den?" "Har du barn?" "Da blir de glade som får den fine smokken min". Etter at det var unnagjort var han klar for å ta imot pakker :-D

 

Vi var temmelig imponerte og tenkte at han var jammen klar for å slutte. Da han la seg i kveld spurte han pappa'n om han kunne få smokken igjen. "Jammen, julenissen kan sikkert fikse den i juleverkstedet sitt og så kan jeg få den tilbake. Nissebarna trenger den ikke". Han la seg allikevel til og sovnet greit. Nå våknet han nettopp og gråt så sårt "Mamma, jeg savner smokken min så masse. Jeg blir så lei meg. Jeg vil ikke at nissebarna skal ha den allikevel". Etter tre sanger fra Hakkebakkeskogen var tårene tørket og han sovnet igjen. Det er jammen bra vi ikke har et lager liggende noe sted, ellers tror jeg mammahjertet hadde tvunget dem frem fra gjemmestedet sitt. Det er jammen ikke lett å gi fra seg noe som har gitt så mye trøst... :-(

[Lupinia]

Å, føler med deg........

Slik har det vært har også når de to eldste sluttet med smokk, men heldigvis går det over etter noen dager! Ikke morsomt å høre på når de gråter sine modige tårer, men blir nok ikke noe lettere å slutte om de venter enda lenger. Lykke til, både til deg og veslegutten din!

 

Jeg oppdaget i kveld at vesleknerten her har begynt å tygge i filler smokkene sine. Av fem smokker her i huset var det tre som hadde hull. Ikke vanskelig å se at det var tannmerker etter de litt skjeve tennene i underkjeven...... Han er bare to år så jeg hadde tenkt at han skulle få beholde smokkene en stund til, men det er ikke sikkert det blir noe av nå hvis han fortsetter å ødeligge dem i dette tempoet!

[Sara Rompompei]

Åååååå så flink han har vært!

 

Tenker det verste savnet er over nå )

Men fysj så tungt det er når det river som verst.

 

Glemmer ikke storesnupp da hun sluttet.

Var vel 3 1/2 tenker jeg.

Da tok vi med alle smokkene til obs og kjøpte sykkel for dem.

Smokkene ble høytidelig overlevert butikkmannen, og veslemor syklet stolt og fornøyd ut .

På vei hjem ble hun selvfølgelig dårlig. Kastet opp og var plutselig syk. Slik småttisser ofte blir.

Sykkelen ville hun ikke vite noe mere av det året. For -jeg blir jo bare syk når jeg prøver den mamma.

Stakkar.

Og tøft å måtte si nei, vi har ikke når hun var slækk og dårlig og ville ha sutten sin.

 

Heldigvis så varer det ikke så lenge.

Og en drøy uke etterpå så fant hun en smokk bak noen bøker i bokhylla.

- Se mamma, denne glemte vi.

Shit tenkte mora, nå er det på'an igjen. Men behovet for å putte den i munn var rett og slett borte )

[Olsokmamma]

Huff ja, det er noe man må igjennom det der også. Eldstemannen min var helt hektet på smokker, og det skulle være av den ene typen i en bestemt farge. Og den ellers så rolig og sindige ungen ble helt rabiat og gråt om ikke smukken var å finne. Så jeg hadde alltid et lager av de.

 

Heldgvis gikk det ganske greit når han sluttet.

 

Hørte om ei som ikke ville slutte, hun var flere år gammel. Det de gjorde var at de spikret opp den ene smukken.(hun fikk ikke ha flere lengre) så måtte hun stå å sutte på smukken når den var spikret fast i veggen. Dramatisk, men effektivt. Hun sluttet av seg selv..............til slutt.