Jeg var på krisehjem i 3 dager

[Anonym bruker]

Men måtte dra derifra fordi det ene barnet som var der, var verre for mitt barn enn hjemmet vårt. Dette er faktisk sant. Han overfalt barnet mitt flere ganger, skrek, skremte oss, sang sanger med voldelig innhold høyt og provoserende(om å skyte hodet av folk osv), og latet som om han ble slått, kastet seg ned på gulvet når jeg gikk forbi han, eller åpnet døren til rommet vårt, om han sto rett utenfor. Han kunne fks si høyt "hvorfor gjorde du dette mot meg?" mens han kikket på meg. Jeg ble skremt over å bli beskyldt for ting jeg slett ikke hadde gjort!

Vi satt derfor mye på vårt eget rom.

 

Nyttet ikke snakke med personalet. Gutten har adhd, var svaret, og han kommer fra et meget voldelig hjem, så det var synd på han. Moren hans satt for det meste foran TV`n, eller satt og snakket på mobilen, mens babyen hennes lå på sofaen i dagligstuen og sov for det meste.

 

Aldri grått så mye, og vært så fortvilet. Jeg unner ingen denne opplevelsen. Var lite hjelp å få, annet enn at jeg fikk kommet meg bort fra mannen min for noen få dager, og tenkt over hele situasjonen vår.

 

 

 

Hvordan skal det gå med denne gutten?

Tenker mere på han, enn på meg selv om min situasjon. Får han ikke ut av tankene mine.

Det var en stor hage utenfor, med mange lekeapparater. Jeg tok med min sønn ute, men hans mor var ikke ute en eneste gang med sin gutt, men hun gikk flittig ut for å ta seg en røyk når trangen meldte seg.

Gutten ville ut, men reglene var klare: Du kan bare gå ut dersom du har følge med din egen mor.

 

Ikke rart gutten var utagerende.

Begynte å tenke at barnevernet kanskje bør gi denne gutten et ordentlig hjem, før det er for sent.

 

Han er bare 7 år.

 

[Anonym bruker]

Sånne synes jeg synd på ja. Syns synd på moren også, for jeg tipper at hun muligens har gitt opp. Håper de fikk hjelp!

[Anonym bruker]

Mulig hun har gitt opp. Men jeg håper da at de som jobber der ser det mora ikke ser. Noen må jo se denne lille gutten?