Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. desember 2008 #1 Skrevet 26. desember 2008 Hun har nå en bmi på 35/36 og null interesse for å gjøre noe med det... Jeg er redd for helsen hennes. sagt det til henne, men hun klarer maks å holde livstilsendringer gående i 1 mnd, så faller hun tilbake igjen..noen gode råd eller tips..? Redd for å miste søsteren min som jeg er så glad i
Patetica fåkksi Skrevet 26. desember 2008 #2 Skrevet 26. desember 2008 Gjør noe sammen med henne, og ta det over tid. Det å drastisk skulle forandre på hele livsstilen pleier ikke å funke i lengden. Bor dere nærme hverandre? Kan dere f.eks trene sammen en eller to ganger i uka? Gå turer sammen?
Gjest Skrevet 26. desember 2008 #3 Skrevet 26. desember 2008 Skjønner deg veldig godt, men hun blir nødt til å gjøre det selv om noe skal gjøres. Men noen små ting som jeg har gjort med de jeg har hatt samme bekymringer for; ikke sett kaker på bordet når de er på besøk, selv om det er andre der og. Frukt, grønnsaker og dip er bra å servere og kan gi inspirasjon til endring:) Inviter med deg henne når du skal trene, gå tur eller noe annet fysisk. Ikke si så mye om det. Det kan virke mot sin hensikt. Men det viktigste er å huske at det ikke er ditt ansvar og det ligger totalt utenfor din kontroll, så prøv å ikke tenke for mye på det:)
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. desember 2008 Forfatter #4 Skrevet 26. desember 2008 akkurat det som er greia. hun bor 4 timer unna..driver og oppmuntrer henne til å flytte til norge igjen, men hun må bli ferdig med skolen. hun er 18.
Gjest Skrevet 26. desember 2008 #5 Skrevet 26. desember 2008 bmi på 35 og 36 er jo ikke så sinnsykt at det er drit farlig akkurat da.... overdramatiserer litt ja.
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. desember 2008 Forfatter #6 Skrevet 26. desember 2008 det er fedme klasse to. det er alvorlig jo. særlig når hun blir tungpustet av å gå noen få meter. vi snakker 168 cm og 100 kg.
Gjest Skrevet 26. desember 2008 #7 Skrevet 26. desember 2008 http://www.medisinfagskolen.no/bmi.asp Dette har du ikke peiling på, Musemor.
Patetica fåkksi Skrevet 26. desember 2008 #8 Skrevet 26. desember 2008 Det er nok ingen verdens ting du kan gjøre med det siden hun bor så langt unna. Men veit du hvorfor hun ikke gjør noe med det? Ikke alle vil forandre på det. Mangler hun motivasjon?
Mom2Two Skrevet 26. desember 2008 #9 Skrevet 26. desember 2008 Jeg tror i hvert fall ikke på å presse på andre en livsstilsending ved å servere alt annet enn det du ville servert andre når de kommer på besøk. Det synes jeg faktisk er relativt frekt. Kanskje du heller skal snakke med henne om hvorfor hun spiser for mye?
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 26. desember 2008 #10 Skrevet 26. desember 2008 Enig med tobarnsmor. Så overvektige folk spiser ikke mat, de spiser følelser. Angst, sinne, frustrasjoner, glede etc. Alt kan spises. Og jeg er helt sikker på at din søster også innser at hun er feit, men så lenge du ikke behandler årsaken til fedmen, hjelper det ikke å behandle symptomene. Og ved å mase på henne gjør du nok vondt verre, om hun feks har dårlig selvbilde vil du underbygge dette dårlige selvbilde og igjen gi henne null motivasjon for å fortsette, og for å endre sine vaner. Mat er vanskelig for mange.
Gjest Skrevet 26. desember 2008 #11 Skrevet 26. desember 2008 du har egentlig ikke noe med deg og kanskje er hun fornøyd selv. så lenge hun faktisk ikke er dårlig fordi hun er litt stor så kan det umulig skade deg på njoen måte?? hun er vel ikke så stor at hun ikke finner klær og bare ligger og nesten ikke kan gå og seriøst nesten kan sprekke?? snakk om å overdrive!! enig med mum2to det er faktisk helt sykt om man skal severe andre ting til en annen??? eeeh? nei du er feit så du får ikke vanlig mat!!! herregud
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. desember 2008 Forfatter #12 Skrevet 26. desember 2008 selvbildet hennes er ganske bra faktisk..noe jeg egentlig er glad for. Hun har mye bedre forhold til kroppen sin enn meg og mange jeg kjenner. Men vi har jo opplevd en god del gjennom barndommen, og jeg ser ikke bort fra at hun spiser for å dekke et eller annet. På den andre siden har hun ALLTID vært glad i mat. Men hun la ikke på seg før for ca 6 år siden. da begynte det å gå jevnt og trutt oppover. jeg maser ikke på henne. Presser henne lite, vi hadde en samtale i sommer og jeg hjalp henne i gang. Hun gikk ned 2 kg, og var kjempestolt. Forberedte henne på at vektnedgang tar tid, og at livsstilsendringer er vanskelige. Hun var veldig klar..hun sier hun vil inn i str 38, men jeg har sagt at så lenge hun kommer lavere ned i bmi og blir sunnere og fettprosenten går ned, så er str mindre viktig. Problemet er at hjemme er både moren og broren min overvektige..jeg maser på at mamma må bli mer bevisst på mat, og slutte å kjøpe søtsaker, men hun har ikke ork. Akkurat nå er mamma i en periode hvor hun nesten har mer enn nok med seg selv, og det hun bruker av energi på min vanskelige lillebror som sliter om dagen, så hun har ikke krefter igjen til mer. Noe er problemet her er at søsteren min sjeldent sier nøyaktig hva hun tenker, men at hun ikke har det så bra generellt er det ingen tvil om. Likevel..selvbildet hennes er veldig bra
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 26. desember 2008 #13 Skrevet 26. desember 2008 Men det høres jo kanskje ut som om hun kommer fra et hjem hvor ting ikke er så bra. Din mor sliter, din bror er vanskelig og hva blir igjen til din søster? Hun vet bedre enn deg hva som må til. Overvektige er eksperter på slanking, alle teorier er lest, men hun mangler den viktigste redskapen sin, og den er det bare hun som har. I usa opplever man nå at slankeopererte blir alikser, fordi man ikke har behandlet deres avhengighet, men bare deres fedme. Problemene er der fortsatt, så mitt svar er fortsatt; Du bør ikke slanke søsteren din, du må heller hjelpe henne å finne ut hvorfor hun spiser for mye.
Mom2Two Skrevet 26. desember 2008 #14 Skrevet 26. desember 2008 Jeg tror kanskje du kan ta feil her. SelvTILLITEN er kanskje bra, men antagelig ikke selvBILDET... Få henne heller til å søke hjelp for det hun virkelig sliter med, for det er ikke mat.
Gjest Skrevet 26. desember 2008 #15 Skrevet 26. desember 2008 Må hun altså ha kommet så langt at hun ikke kan gå før du synes det er greit at den nærmeste familien blir bekymret? Hm. Spesielt.. Og setter du vin på bordet hvis du har en alkoholiker på besøk?
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. desember 2008 Forfatter #16 Skrevet 26. desember 2008 Gjør aldri noe forskjell i mat på henne og andre. Og jo, hun har problemer med å finne klær, og det er en helserisiko, og hun har fått beskjed av legen, men de sier også at de ikke kan gjøre noe før hun vil selv. Hun får ikke prevensjon lenger fordi hun veier for mye, de vurderer å sette inn spiral. hun har ikke vært gravid enda liksom. Selvsagt er hun ikke sengeliggende, men jeg tror ikke du har så mye kunnskap om overvekt musemor, hvis du mener at det ikke er noe problem å ha en bmi på 35-36. Hadde det vært muskler, så hadde det vært en ting, men hun har utrolig høy fettprosent. Som jeg sa..hun har allerede fått beskjed av flere leger. Og det plager meg fordi jeg er glad i henne. Jeg vil at hun skal få tilbake livskvaliteten. Hun orker jo ikke noenting nesten fordi hun ikke har pust.. Og jo det skader meg den dagen hjertet hennes bryter sammen, eller hun spiser seg i hjel. hun er lillesøsteren min. vi har allerede hjerte og karproblemer i familien
Gjest Skrevet 26. desember 2008 #17 Skrevet 26. desember 2008 For all del musemor, jeg tror kanskje du skal styre unna slike debatter jeg dersom du ikke klarer å forstå HIs bekymring! HI; jeg skrev et langt innlegg til deg som forsvant, så her er kortversjonen. Sykehuset VEstfold har et prsjekt for overvektige unge fra hele landet, ta kontakt med dem!
Mom2Two Skrevet 26. desember 2008 #18 Skrevet 26. desember 2008 Nei, men man må faktisk ikke ha alkohol for å leve Ma Baker, men man må ha mat.. Det er noe å tenke på.
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. desember 2008 Forfatter #19 Skrevet 26. desember 2008 Lektor doppler..skal gjøre det. se om hun har noe svar på det. Jeg vet jo dette med mat egentlig..Alle vi søsknene har anstrengte forhold til mat. Broren min spiser fr å dekke behovene sine for omsorg som han ikke får fra faren sin. Jeg har hatt SF i mange år, og hun er det liksom ingen som har registret siden hun alltid virker som har det bra. Har en stygg mistanke om at ting er alt annet enn bra. Vi vet liksom ikke hvorfor hun spiser for mye, ingen har tenkt på det siden hun alltid har likt mat. mamma har søkt om sånn operasjon..synes det er galskap, men hun nekter å høre. Trøster meg om at den antagelig ikke går igjennom. men jeg skal spørre henne
Gjest Skrevet 26. desember 2008 #20 Skrevet 26. desember 2008 Joda, mat men ikke nødvendigvis kaker. Mange synes det er vanskelig å si nei hvis det settes kaker på bordet, (og det er jo utrolig mange som setter fram kakefatet når de får besøk uansett) men føler seg skikkelig ille etterpå. Derfor setter jeg heller fram frukt eller grønnsaker. Var det virkelig så frekt og rart altså..?
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. desember 2008 Forfatter #21 Skrevet 26. desember 2008 tusen takk masselatter. det skal jeg jammen gjøre..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå