er det mange som har funnet tilbake til barnefaren her?

[Anonym bruker]

jeg bare lurer. går og tenker frem og tilbake på dette selv. er lett å glemme det som har vært leit, kanskje jeg bare er redd for å bli ensom..uff.

[Anonym bruker]

skjønner hva du mener.. tenker av og til på det fine vi hadde, men er jo en grunn for at det ble slutt,, vi tenker så utrolig ulikt..

 

livredd for å bli ensom og alene, men krysser fingrene for at ting ordner seg.. har mange år igjen (er bare 21)

[noLadyjustME]

Her er nok situasjonen en litt annen, siden bf og jeg "hadde noe på gang" når jeg ble gravid..å hadde hatt det en stund..så kanskje det kunne ha blitt til noe mer, hvem vet, kanskje får vi heller aldri vite det..

 

Skulle gjerne likt å visst..Men tror vi begge er altfor redd for å evt ødelegge noe med tanke på lillegutten vår..ikke lett det her..Men ingen av oss har hatt noen andre etter "oss"..hmmm

[Anonym bruker]

vi har heller ikke hatt noen andre etter oss.dette er ikke lett, halvparten av meg vil det skal bli oss igjen, samtidig så vet jeg nok innerst inne at det blir vanskelig.må slippe taket eller satse. er redd for å dumme meg ut igjen da.

[noLadyjustME]

samme her litt fifty/fifty... mye for og i mot.. men det er helt rett som du sier, enten satse eller slippe taket-så enkelt- og så vanskelig! hvordan ta første, eller siste steget? den som vet )