Hvor strenge er dere/hva forventer dere av deres 3-åringer?

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Lurer litt på hva som er "vanlig" jeg...

 

Jeg syns hun skal

 

-Sitte "pent" ved bordet (så pent som mulig, leking når vi spiser er ikke akseptabelt, det kan vi gjøre etterpå)

-Si takk for maten (gjør hun så godt som hver gang)

-Ikke gå fra bordet før maten hun har i munnen er svelget (....)

-Skjønne at mat har vi ved/på bordet, ikke gå rundt med mat overalt i huset...syns det er en uting, men skjønner en 3-åring det? Eller forventer jeg for mye? Hun skal gjerne dele med seg, men da løper hun gjerne avgårde med maten (og det kan jo bli en del søl om hun går avsted med suppeskjea)....blir såååå sinna om jeg tar i henne og geleider tilbake på plass/sier at hun skal sitte på plass med maten sin.

 

Ellers er hun i en "overse hva mamma og pappa sier"-fase, og hører hun ikke tar jeg henne litt til side, så jeg får ordentlig kontakt, og får gehør for beskjeden jeg gir, og får litt tilbakemelding på at hun har hørt hva jeg har sagt.

 

Hun er en meget språkmektig liten dame, så det kan godt hende vi forventer at hun skal skjønne mye mer enn alderen skulle tilsi, for hun gjør seg jo helt fortreffelig forstått. Alle kan skjønne hva hun sier, og hun har et stort ordforråd, kanskje dette "lurer" oss litt med tanke på hva annet hun skulle kunne skjønne? Eller? Vi kjenner ikke så mange andre 3-åringer, så har ikke så mye sammenligningsgrunnlag..

[murmelmamma]

min jente er 3.5 år....og hun skjønner ivertfall veldig godt at hun skal sitte ordentlig med bordet..og spise opp maten sin.....mat blir servert ved bordet og ikke rundt om i huset. Det er ingen diskusjon. Dersom hun går fra bordet før hun er ferdig blir maten satt på kjøkkenet og hun må gå på rommet sitt og vente til resten av familien er ferdig. ( bare ved å spørre om vi skal ta maten på kjøkkenet, så blir hun sittende....) HUn må også bli sittende på plassen sin til vi andre er ferdige å spise..og sier selvsagt takk for maten når hun er forsynt....

 

SYnes IKKE du krever for mye av henne...men selvsagt er jo dette en øvingsprosess....så begynn i det små...og utvid hva du forventer.

[Nemofish]

-Sitte "pent" ved bordet (så pent som mulig, leking når vi spiser er ikke akseptabelt, det kan vi gjøre etterpå)

-Si takk for maten (gjør hun så godt som hver gang)

-Ikke gå fra bordet før maten hun har i munnen er svelget (....)

-Skjønne at mat har vi ved/på bordet, ikke gå rundt med mat overalt i huset...

 

Alt dette gjør vår jente på 20 mnd også... Og hun både forstår at det er reglene, og godtar det. Men kan jo allikevel hende at hun får en periode senere, der hun vil protestere på dette. Tror allikevel vi vil stå hardt på vårt, siden hun har det inne allerede. Kjenner noen treåringer, og synes ikke at dette du nevner er for mye forlangt. De jeg kjenner til skjønner i alle fall godt slike regler.

[yasmina]

Her har vi disse regelene for baade toaaringen og treaaringen. De har da aldri faatt vandre rundt med mat uansett hvor smaa de har vaert... En kjeks og en bolle kanskje, men ikke "mat"...

 

Syns ikke dere er for strenge. Her maa de ogsaa sitte ved bordet en stund etter de er ferdige med aa spise, ikke alltid til alle er ferdige, men en stund.

[(S)TinkerBelle <3]

Hvorfor må egentlig unger sitte ved bordet til alle er ferdig med å spise? Jeg synes det er helt meningsløst og en utrolig dårlig bordskikk å føre videre. Ingen kan egentlig gi meg noe godt svar på hvorfor de må det heller. Vi voksne synes jo det er koselig fordi vi snakker med hverandre og koser oss med maten, men for barn er det bare gørr. De finner det jaggu ut i tide (når de blir voksne) at det er koselig.

 

Ellers synes jeg det du sier du forventer er helt greit.

 

Her sitter Lille ved bordet til hun har spist ferdig og sier takk for maten. Hun slipper å spise opp og hun får lov til å komme tilbake om hun har lyst til det for å spise mer. Mat er mat, ikke noe man må eller ikke må.

 

 

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg forventer det samme av vår 2-åring, og han kan ikke prate så godt. Men jeg vet han forstår det aller meste jeg sier. Om de tuller for mye ved bordet, tar vi maten bort og sier "takk for maten"...! Hender de får en sjanse til, hvis de skjerper seg da =) Pleier å si at om de bare tuller ved bordet, så er de ikke sultne. Og det ser ut til å funke.

[Ranveig R]

Guten vår fylte 3 i september, og vi forventar det same av han som du gjer av din 3-åring. Guten vår er og svært språkmektig, har snakka reint lenge og har eit stort ordforråd. Eg har tenkt tanken at han kan virke eldre enn han er, men eg veit jo ikkje korleis andre 3-åringar er, så eg har ikkje noko å samanlikne med. Eg/vi lagar reglar etter kvart som gutungen utviklar seg, og trur ikkje vi forlangar meir enn det han kan klare å følge/forstå. Foreldre kjennar sine eigne ungar best, og eg trur vi (foreldre generelt) er flinke til å sjå ungane/utviklinga an med tanke på reglar og kor mykje dei KAN forstå. Så får ein berre passe på å ikkje ha dei same reglane for yngre søsken etter kvart, utan å tenke på at nestemann kanskje er annleis i utviklinga enn storesøsken var )

 

* Han får ikkje ha leiker med seg til bordet. Av og til har vi parkert ein bil på kjøkkenbenken så den kan "sjå på" når guten et.

* Han skal smake på maten før han seier "liker ikke"

* Han skal sitte ved bordet ei lita stund, sjølv om han ikkje vil ha mat.

* Han seier "takk for maten, velbekomme" når han går frå bordet (men vi spør ofte "kva seier du når du er ferdig?" før han får sagt det av seg sjølv.

* Han skal ete ved bordet. Innimellom får han kveldsmat mens han ser barne-tv eller ein film (f.eks. når eg er aleine med dei og skal legge lillesøster), og då skal han sitte fint i sofaen og ha maten på bordet. Det gjer han, utan problem.

 

Guten vår er veldig sta (lurar på kor han har det frå... *dum-di-dum*), og kan slå seg veldig vrang innimellom. Men heldigvis har det skjedd mindre ofte dei par siste mnd, så eg håpar på at vi er på veg nedover igjen...

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Hva med dette med å høre på hva voksne sier da? Hvor mye kan man forvente at de skjønner? Sier jeg f.eks. at nå skal vi gå på badet, for nå er det kvelden, så skal hun bare og skal bare og surrer rundt... Jeg må ta henne for meg og forklare ORDENTLIG, at NÅ skal vi ikke noe mer i dag, nå skal vi bare på badet, og så skal vi legge oss.

 

Eller om hun "maser" om at jeg eller pappaen skal leke sånn eller sånn med henne, men det er ikke alltid det er så enkelt med en liten på 6 mnd i tillegg til henne. Vi kan ikke underholde 3-åringen hele tiden, og strengt tatt syns jeg hun skal kunne starte egen lek også, ikke måtte bli igangsatt. Husker fra egen barndom at det ikke var ofte mamma eller pappa lekte sammen med oss, og strengt tatt blir leken ofte mest kreativ om barnet selv "tar tak i" leken på egen hånd. Er det å forvente for mye ved 3-års alder?

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Nei, å sitte ved bordet til VI er ferdige må hun ikke, men hun må sitte der til hun selv er ferdig! DET syns jeg ikke er for mye forlanget. Men hun skal spise ferdig, og si takk for maten før hun går.

[UnePune äntligen hemma!]

Våre får gå fra bordet når de er "ferdige"/mette og har sagt takk for maten. Men om de har gått fra bordet, får de ikke mat igjen etterpå om de ombestemmer seg! Vil ikke lære de at de kan ta seg pause for å leke midt i måltidet =P

[Ranveig R]

Eg meiner for øvrig ikkje at ein 3-åring skal vere nødd til å sitte ved bordet til alle er ferdige. MEN viss vi har besøk av andre småungar, prøver vi å gjere det slik at dei går frå bordet samtidig (så ikkje den eine sluttar å ete før han er mett fordi han vil gå og leike med den som allerede har gått frå bordet).

 

Eg skjønar den regelen i barnehagar, men ikkje når det er f.eks. ein unge som et saman med to voksne.

[Mom2Two]

Signerer (S)Tingerbelle her, jeg. Synes det er en uting at småbarn skal måtte sitte ved bordet til alle er ferdige. Det er nærmest tortur når du er liten og bare har lyst til å leke. Er man ferdig, er det lov å si takk for maten, for å gå og leke.

 

Jeg tvinger heller ALDRI ungene til å spise opp maten. Kan ikke se for meg noe verre enn å måtte spise opp når man er mett. Dessuten sier eksperter på spiseforstyrrelser, at å tvinge i mat på den måten når man er mett, kan skape spiseforstyrrelser senere i livet.

 

Mat skal ikke bruker som straff og belønning. Man spiser til man er mett, det er ikke tvang.

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Igjen: Hun må sitte til hun SELV er ferdig med å spise, ikke vente til VI er ferdige.

[murmelmamma]

igjen...vår jente skjønner at når mamma og pappa sier noe så er det det som gjelder...vi forhandler ikke.... igjen...en prosess....eller det vil si...vi har alltid hatt det sånn...så hun protesterer ikke i det hele tatt...

 

leke med henne....nope....av og til selvsagt...men hun må prøve selv...hvis ikke hun gjør det så sier jeg bare at da får hun kjede seg.....

 

her er vi veldig tydelige på at vi bestemmer hvordan ting skal være...ivertfall det som ikke er noe å diskutere på....og så får hun være med å bestemme ting som hun kan bestemme...feks hvor mye mat på tallerken...eller hva slags bukse hun skal ha....eller hvilken bok vi skal lese til godnattbok....

 

jeg forhandler IKKE med en 3åring...