Deprimert...

[Axelia]

og har vel egentlig ingen grunn til det ...

Men..

Er i uke 18 nå og føler meg fremdeles ikke gravid.Magen min har ikke strammet seg litt engang,jeg kjenner ikke livmoren,det er ikke anntydning til liv, og jeg legger bare mer og mer på meg

Jeg var på tidlig ul i uke 10 så vet at det er noen der.Hørte hjertet i uke 15 og nå er neste kontroll obligatorisk ul 5 januar.

Men likevel er jeg deprimert over manglende "bivirkninger" ... venter og venter...og venter ..

Andre som har det på samme måte eller som har hatt det sånn ?

Er ikke hysterisk og drar ikke til legevakten midt i julen pga bekymringer - skjønner det blir for dumt når jeg ikke blør eller har noe annet alvorlig på fære.

Trenger bare å dele erfaringer eller noen gode ord akkurat nå

Er mitt barn nr 2 og vet det ikke er vanlig å kjenne noe før uke 20, men hadde håpet på at jeg kunne "føle" noe nå hvertfall !

 

 

Fortsatt GOD JUL JENTER <3<3<3

[PinkeyWinkey-FØDEKLAR<3]

Hei, du har nok ingen grunn til bekymring. Vær glad at du ikke sliter med oppkast, at du sovner midt i en samtale, har migrene og alt det graviditet kan føre med seg. Kan tenke meg at livmoren din ligger litt dypt inni magen, mer mot ryggen, derfor kjenner du ingen spark ennå. Men de kommer nok de også! Jeg fikk ikke mage før i uke 26 i forgje svangerskap, men akk la jeg masse på meg..

 

dette går nok bra!! Nå skal du jo på ul snart, da blir du nok glad over å se babyen din, og da får du nok også svar på alt du lurer

 

lykke til videre og nyyyyt den enkle graviditeten din

[Betty er fødeklar!]

Skulle tro det var jeg som har skrevet innlegget,er 18+2 i dag å føler meg slettes ikke gravid.

Jeg har ikke vært å fått hørt hjertelyden enda,men får forhåpentligvis høre den på mandag hos jordmor..

UL samme dag som deg,så det blir spennende å se om det virkelig er noe der..

Alle sier jeg skal være glad jeg er frisk...så får vel prøve å være det.

Dette er min første så vet jo ikke helt hva jeg skal kjenne etter.

Lykke til videre så får vi vel vite om alt er bra 5.januar.

[74skytte]

Jeg var ikke sikker på at jeg kjente noe før uke 24, men da har jeg kjent det daglig. Og hadde det ikke vært for at jeg hadde både hørt og sett han, så hadde jeg ikke trodd at det var noe der, men det kommer. :-)

[Axelia]

Tusen takk for beroligende svar jenter =) Skjønner at det slettes ikke er vanlig og få i både pose og sekk, så her må tolmodigheten på plass

Skal prøve å nyte en heller "feilfri og symptomfri" graviditet til nå

Hører gjerne andres erfaringer også

Og ja,jeg gleder meg som et barn til ul 5 januar.. bare det ikke er noe gærn`t da.Bekymringene er vel ikke å få bort ,,,

[babymaker skal ha en jente til]

hei hei.

Føler virkelig med deg! går med min nr 2. og og jeg slet så ille i 1. svangerskap med akkurat dette.. Det hjalp ikke med 10 ultralyder eller babywatcher eller noe som helst.. Skulle nesten tro jeg VILLE være engstelig.. Jeg viste med meg selv at jeg ikke ville komme til å slappe av før den babyen var ute av magen min! Det finnes altid noe å bekymre seg for! Jeg er litt sånn av person sånn uten om graviditet også.. er rask til å tenke det verste og gnager på det.

Nå går jeg med nr 2. og angsten satt i gang fra dag 1. flyr på do og ser etter blod.. er over bevist om at babyen i magen min ikke lever osv.. men jeg har jo ingen grunn til det. annet enn at jeg vet det finnes muligheter for at det er ett faktum.

Skulle ønske jeg kunne gi deg noen råd men syns det er vanskelig. JEg tror jeg hadde satt pris på en og snakke med som skjønte problemet. Ikke en jordmor som syns man er litt tullete for at man går sånn å lurer og som smiler av en når en forteller. men en som tar det jeg sier på alvor. Men hvem skulle det være.

Er jo så trist når noen som egentlig bør være så fantastisk og herlig blir så vondt og tungt!

[Gjest]

Heisann!

Jeg har ekstrem kvalme, vært innlagt og mye styr i min graviditet. Men skjønner deg godt, Snes selvfølgelig det er grusomt å være så plaget av "bivirkninger" men heller det enn å ikke kjenne noe å gå rundt å være usikker og bekymret. Dersom jeg føler meg litt bedre en dag så burde jeg sikkert hoppe å juble for det, men det første som faller meg inn er destruktive tanker og at noe er galt istedenfor, så jeg er ikke en av dem som mener at du bare skal være glad og ikke har rett til å føle det slik du gjør bare for at du ikke har det slik som meg. Selv om det er plagsomt så kjenner jeg meg jo veldig gravid når jeg spyr så mye. (er foresten 16 -17 uker)

Håper du klarer å glede deg og, å så blir det sikkert litt bedre når du har sett den lille!

Det at du legger på deg er jo og en "bivirning" av graviditeten så ikke vær lei deg for kiloene!

 

Masse klemmer fra en som har det helt annerledes enn deg, men som likavel skjønner godt at du er litt utafor!