Gå til innhold

Vår lille fine annerledes gutt


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Svangerskapet var en fin tid fyllt med drømmer, håp og forventninger. En utrolig lykkelig periode hvor vi gledet oss stort til vår lille gutt skulle komme til verden.

I svangerskapsuke 32 skulle vi inn til en ekstra ultralyd (som i følge jordmor på ultralyd i uke 18 var helt udramatisk). Vi gledet oss enormt til igjen å skulle få se vår lille gutt på ultralyd. Dessverre utviklet ultralyden seg til noe helt annet en vi hadde forespeilet oss. Den lille røver'n hadde vann i brysthulen sin. Det endte opp med at jeg måtte ta fostervannsprøve og lungemodningssprøyter da legen så for seg en forløsning med keisersnitt om ikke så alt for lang tid. Naturlig nok var vi vettskremte etter ultralyden og vi syntes dette var vanskelig å forholde oss til.

Etter et døgn fikk vi svar fra sykehuset om at vår lille engel hadde trisomi 21 - down syndrom. Det føltes som et sjokk og slag i ansiktet og verden raste sammen. Vi visste så lite om diagnosen, men dette fikk vi fantastisk hjelp med fra sykehuset og vi begynte etter kort tid å glede oss enormt til vår lille gutt skulle komme til verden.

 

Lille engelen vår ble forløst 5 uker før termin. Han var verdens deiligste lille gutt (som en hver mor vil si antar jeg :-) ). Han var så liten, fin og skjør. Morsinnstinktet var sterkt og jeg tenkte mange ganger at de som krummer et hår på hodet hans....Vi fikk en fin tid sammen. Det var høye fjell og dype daler i form av at gutten vår var syk. Du var en kvikk, blid og sosial liten fyr som hadde behov for masse kontakt. Pappa og jeg ble så ufattelig glad i deg - ikke rart du sjarmerte oss jo trill rundt. Vår lille engel hadde ikke hjertefeil som 50% av alle downs barn har,men en kronisk lungesykdom som det viste seg at skulle bli det store skjæret i sjøen. Jeg ville aldri ha vært for uten min lille gutt. Han har lært meg en mange ting om livet og om hva som virkelig er viktig.

 

Etter 7 uker orket han ikke lenger da fikk han sovne rolig inn i armene våre. Han har gjennomgått så mange vonde ting i løpet sitt korte liv så på mange måter er det fint han får slippe, men som forelder er det vanskelig å gi slipp på sin lille godgutt.

 

Det er nå gått en måned siden han døde og savnet blir bare sterkere hver dag. Dette var vår første fødte og det er veldig sårt at vi ikke fikk beholde han. Tiden etter han døde har vært vanskelig og tårene kommer i strie strømmer. Det gjør det heller ikke enklere at det er jul - barnas jul. Jeg hører gjerne fra deg som har mistet et barn og hvordan dere har taklet tiden derpå...

 

Jeg savner den lille englen min så sårt. Han var kort i våre armer, men vil leve evig i våre liv...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei der

 

Det er veldig trist å lese at deres lille gutt har fått vinger. Vi mistet også vår førstefødte, i juli 2007. De første månedene var for meg et stort mørkt hull hvor jeg følte noen satt på brystet mitt hele tiden, og det var vanskelig å puste. Fant lite glede i noe som helst, alt minnet meg på det som skulle ha vært og ikke ble.

 

Jeg valgte å gå raskt tilbake i jobb i 40%, for å ha noe å fylle dagene med.. Vi valgte også å prøve å gjøre alt vi vanligvis gjorde, og ikke isolere oss som er veldig lett å gjøre. Alt var et ork, men valgte å heller face verden med en gang i stedet for å utsette det. Det var riktig for oss. Vi valgte også å være veldig åpen om sorgen, noe som vi tror gjorde at alle rundt oss turte å være veldig åpen tilbake. Noe som har føltes og føles veldig godt..

 

Det finnes ingen fasit på hvordan man opplever den første tiden, eller hvordan man kommer gjennom den værste sorgfasen på best mulig måte. Følg deres egen magefølelse og gjør hva som er riktig for dere.

 

Anbefaler www.englesiden.com på det sterkeste. Dette er et lukket nettsted for foreldre som har mistet ett eller flere barn. Her kan du lese om andres erfaringer, og selv spørre om ting du lurer på. Det har hjulpet meg masse.

 

Kommer til å tenke på dere i dagene som kommer - vet dere går gjennom en tøff tid nå med tapet så nært og julen oppå der i tillegg.. Det blir lettere å leve med savnet etterhvert. Men det vil alltid være en for lite hjemme hos dere... og oss..

 

store klemmer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lunis og tak for svaret.

 

Fint å få noen gode råd, tanker og ord fra andre som har opplevd å miste en liten baby.

 

Jeg begynner på jobb igjen om ikke så lengeog det gleder jeg meg til. Bare følelsen av og snart skulle gjøre de gamle vanlige tingene kjennes betryggende og godt, selv om det er trist at jeg ikke får være hjemme i fødselsermisjon med småtten.

 

Englesiden er en god ide. Jeg skal gå inn å titte og se om det ka være noe for meg som endel av sorgprosessen.

 

klemer

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...