Vanskelig å forholde meg til min mor.. Laaaangt..

[Anonym bruker]

Jeg er selv en mor med fire flotte barn og en liten på vei er meget glad for dette og vi har ikke fortalt noen om baby ennå (blir vel litt reaksjoner, men har mage allerede, så jeg regner med svigerinnen min og svigermor har gjettet det)

 

Synes situasjoen er vanskelig å beskrive, men min mor holder på å gjøre meg helt sprø..sakte men sikkert. Orker nesten ikke være sammen med henne, særlig ikke alene! Føler negativ energi strømme fra henne og hun gir meg utrolig skyldfølelse for alt. Og ikke er jeg i stand til å si fra til henne, vil jo ikke hun skal bli såret og lei seg..

 

Jeg og mannen min giftet oss endelig i vår, har vært sammen i snart 8 år og har to barn sammen, han tar seg utrolig godt av de to jeg har fra før, nå kommer altså sistemann her i huset, ønsket og planlagt.

 

Mamma later som om hun liker mannen min, men forsøker likevel å sverte han i mine øyne. Sier alltid slik som; du kan jo si til den mannen din at han ALDRI besøker meg (noe som er sant, siden hun er vanskelig å besøke. Hører aldri på andre, skravler i vei og styrer alt. Ikke nok at jeg og barna kommer) Vet jeg skulle bedt henne si det til han selv, men det får jeg meg aldri til..

Skryter av meg og familien min til alt og alle, men når hun snakker med meg, greier hun å få det til å høres feil ut likevel. Det er nok tonen hun sier det i, får følelsen av misunnelse uansett hva, at hun ikke unner meg dette. Noe hun aldri SIER. Hun har selv vært alene med meg og senere min søster, INGEN mann er bra nok i lengden. Elsker å prate om sin nye forelskelse og elsker ennå høyere å fortelle om hvor tragisk det menneske er en uke eller to senere,

 

Har en svigerfamilie som er god mot meg og helt fantastisk med barna, de later hun også som hun liker, men orker ikke dele oss med dem. Nekter å komme hit til jul når de er her. (ok vi har ikke stor plass, bygger på nå, men der hvor det er hjerterom..) De er både masete og bråkete. De snakker mye og gir mye og vises godt i terrenget, men alt er positivt ment iallfall. Derfor sitter hun alene julaften og juledagene og nå er hun tydelig hissig. Men hit skal hun på mandag og da vil hun se magen min.. og si noe "positivt" om den..

 

Jeg og min mann har ofte spurt henne om å være barnevakt, og hun sier ja (eller kanskje til meg da) også kommer det noe så viktig i veien og vi står i beit. Svigermor er der alltid. Lett å spørre henne. Kommer med et smil og drar med et. Elsker barnebarna.

Selvfølgelig kan jeg synes hun maser litt også, men da kan jeg bare holde meg litt unna, det går helt fint.

 

Derfor ringer jeg mer og mer sjelden mamma. Orker ikke alt negativt inn i mitt liv. Hater å bli sint på henne, men blir det hver gang. Min søster (9 år yngre en meg) synes jeg overdriver. Hun gjør akkurat det hun vil og bryr seg katten om mamma klager. Men ringer henne hver dag. Tror ikke hun merker at mamma alltid er misfornøyd, eller kankje hun kun viser dette til meg? Mormor har aldri mitt inntrykk av henne, mener hun er SÅ glad i meg og min familie.

Så da begynner jeg jo å lure, er det meg det er noe galt med? Min mann sier nei, men han er jo glad i meg ikke vet jeg.

 

skjønner ikke heller hva jeg skal oppnå med dette innlegget og plage andre, men tror ikke mine venninner orker å høre maset om mamma igjen. Vil ikke plage dem med det og det føles godt å få luftet tankene. Min mann mener, som alle menn, at jeg må ta problemet opp med henne, men jeg tørr ikke. Har alltid vært redd mamma og sinnet hennes siden jeg var barn.

 

Må legge til at jeg har blitt rasende på henne endel ganger og da hører jeg ikke et pip på evigheter om ikke jeg ringer. Hun klager til min søster på at jeg alltid er sånn, men hva med henne da? Hun slo hånden av meg som 17 åring og jeg hørte ikke noe fra henne før jeg var 21 og gravid med førstemann. Da var hun blid igjen. Alt fordi jeg var slem!! Jeg var ung og lei av å bli kjeftet på...noe hun "aldri" har gjort..

 

Jeg er nok utrolig feig som ikke får ordnet opp i dette, men liker ikke konflikter, selv om jeg alltid ser ut til å havne i en. Vi ha en fredelig hverdag med mann og barn og ha lov til det Tenker med grøss på all kjeft jeg fikk som barn, ofte uten grunn.. uten mormor og morfar ville livet vært trist.

 

Men utad har hun vært den aller beste mor, med flinke jenter og alt har HUN gjort helt selv. Så flink hun har vært som har fått mennesker ut av oss jentene uten hjelp. Hun har fått så mange flotte barnebarn også. Hun gjorde alt for oss og nå er hun alene.. og er ensom. sukk. tank på alle de årene med ensomhet hun - og jeg - har foran oss.

 

- og jeg gjør min mann sprø av mitt mas om henne.

Bryllupet greide hun å lage tull i, da hun dukket opp for sent til velkomstfesten fredag og kjeftet på min søster og oppførte seg som en dust!! "Endelig" så alle henne. Men hun reddet seg inn med nyyyydelig tale dagen etter med prising av vakker datter, flott mann og beste svigerforeldre.. hun er ganske lur..

Og nå føler jeg meg sprø som ikke er takknemlig fordi jeg har en mor i tillegg til alt annet jeg er så heldig å ha, for jeg har jo egentlig alt...

 

Takk for at du orket å lese maset mitt

Gjør iallfall godt å skrive om dette!

 

 

 

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg skumleste bare, og kanskje ikke fikk med alle detaljene. Jeg opplever selv noe av det samme!!! Mamma gråt da hun hørte om hver av ungene som kommer.... Nå er jeg gravid med mitt fjerde, og hun syns det er fælt.. Jeg skal helst ikke ha barn, ikke fordi jeg ikke er egnet som mor, men det er slitsomt for henne ¨å ha barnebarn.... (selv om hun jobber som lærer, er sprek, går birkebeinern osv, har penger nok(i forhold til julegaver) hun bare liker ikke barn

[Anonym bruker]

utrolig trist at en mamma ikke kan ofre seg og være glad på sin datters vegne. Hvorfor er det så slitsomt å være bestemor? Hun har da mest kos og ikke ansvar..

 

Min skryter til alle over å være ung bestemor og later som om hun er lykkelig, men hun er kun sammen med dem på sine premisser. Kan faktisk ta over et halv år mellom hver gang de ses og hun bor 2 timer unna.. Hun sier ofte til meg at jeg ikke må få flere barn nå, da julegaver er så dyrt, men jeg har da aldri sagt at hun trenger å kjøpe noen, iallfall ikke dyre.

 

HI