Kommentarer til barna

[Anonym bruker]

Barna har en onkel som kommenterer de hele tiden. I går ved julemiddagen var minstemann på 5 år uheldig å søle på skjorta si. Han ble lei seg,men jeg fikk tørket det fort bort. Onkelen spurte spydig om hvor han egentlig hadde lært seg å spise. Den andre gutten vår fikk en gulrot bit i fanget og da påpekte onkel høyt hva som skjede,og ba gutten spise penere.

Han liker å herje med barna for så plutselig si at nå er det nok. Og da forventer han at de skal sette seg ned med det sammen. Han stirrer på dem om de ler eller tuller med hverandre. Han bryter inn når jeg og min mann irettesetter barna og han kjefter på dem. Vi foreldre mener at vi skal snakke med barna først, og kjefter sjelden.

Jeg blir helt stressa i slike familiemiddager.

Ja,jeg har sagt fra,men da har jeg fått høre hvor forferdelig mor jeg er som har så uoppdragne barn.

Noen råd?

[Anonym bruker]

Går ut ifra at denne onkelen er barnløs?

Han blir nok stille når han selv får unger. Det er trøsta

[Anonym bruker]

Ja,men samboer. Og foreldrene hans er nesten likedan. Jeg er drittnervøs før hver gang vi må dit. Det er egentlig bra at det skjer tidlig i jula,åslipper jeg å grue meg hele jula til det.

Jeg synes det er helt forferdelig at barna skal oppleve dette. Jeg gråter hver gang i bilen hjem derfra.

[Anonym bruker]

Enten sier du fra til han, eller så lar dere være å dra der han er.

[Anonym bruker]

Ja hvis han ikke gjør som dere ber om (har samboeren din tatt en skikkelig prat med han??) så dra ikke dit han er.. Er det så ille at du gråter når dere drar derifra så synes jeg at det er utrolig at dere utsetter barna deres for dette gang på gang... Her har dere faktisk som foreldre et ansvar.

[Gjest]

Signerar ano 00:41

 

Har sjøl ein slik familie, og det er heilt grusomt.

[Anonym bruker]

Det er jeg som hele tiden blir sett på som den store stygge ulven. Av og til sier de at "om noen uker så må vi ta en prat om hvordan Vi vil ha det" og så går jeg og gruer meg lenge helt til de kommer på døra. Så får jeg høre at jeg ikke tåler at folk snakker til meg eller ungene, og at jeg må roe meg ned. Slik ahr de holdt på i over 10 år nå.

Jeg har lyst til å kontakte Helsesøstra etter jul og søke råd hos henne.

[Anonym bruker]

Huff, får helt vondt av deg, famililimiddager skal være koselige og i jula skal de spesielt være koselige for barna!

 

Synd at de ikke skjønner at det er nomalt for barn å grise litt når de spiser og at de ler og har det morsomt, det er sånn barn er og i mine øyne er det sånne ting som er sjarmerende med barn.

Å samles rundt middagsbordet skal være koselig og inkluderende, ikke et sted der det skal bli ubehagelig fordi et ungt barn søler!

 

Skjønner også at det er vanskelig for deg å bare kutte ut sånne samlinger siden det er familie, men en skikkelig prat må nok til selv om det er unehagelig.

[Anonym bruker]

Si fra hver eneste gang. Når han plutselig avbryter lek, så si fra t han ikke kan forvente at ungene skal være med på sånn en brå slutt.

 

Si fra når han sier ting som de blir lei seg av. At fordi om de er barn må han snakke til dem med respekt. Vær rolig og avbalnsert, få mannen din til å støtte deg. Gjøre jobben.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg sagt til de at jeg skal si fra hvordan JEG vil ha det.

De kan ikke snakke til voksne mennesker på den måten.

Du må si ifra NÅ,. ellers blir det bare værre-.-.

Tro meg, jeg holdt kjeft i 11 år, og svelget masse kameler.

Og det ble aldri bedre.

Til slutt var jeg så nedkjørt, at jeg ikke orket mer. Ekteskapet holdt på å rakne, og jeg valgte ekteskapet framfor svigerforeldrene.

Men det trenger jo ikke gå så langt at dere ikke har kontakt, men sett deg i respekt,, virker ikke som de respekterer deg i det hele tatt.

 

Ingen skal måtte finne seg i sånn oppførsel fra andre mennesker.

Unger griser, og de søler og de tuller og tøyser, sånn er det.

 

Det er Dere som foreldre som bestemmer hvordan dere skal oppdra barna, ikke svigerforeldrene...

 

 

[Antinissen]

Be han oppdra sine egne unger, og har han ikke egne unger så bør han holde kjeft.

Uansett hva de sier du er (det ligger mye makt i å definere andre mennesker..) så er de ikke (han og svigerfamilien din) dine barns oppdragere. Og det kan du si rett ut. Og så kan du si at jadda, du har fått med deg hva han/de syns om deg, men det forandrer ikke det faktum at han/de ikke har noe med å sette dine unger på plass. Og ikke åpne for noen diskusjon ved å forklare eller forsvare deg. Sett grenser, og gi ikke noe tilbake dersom de prøver å diskutere det.

Dine barns oppdragelse er ikke en sak for noen andre enn deg og faren. Derfor skal du heller ikke føle deg presset til å diskutere det med noen andre.

 

Forøvrig hadde jeg nok poengtert fyrens totale mangel på sosial inteligens og mindreverdighetskomplekser som er åpenbare når han bruker andres barn for å hevde seg. Det er jo fryktelig trist for en voksen mann.. Som sagt, å definere er en hersketeknikk som funker. Hvorfor skal den være forbeholdt svigers..?

[Anonym bruker]

Hvor i all verden er mannen din oppi det hele? Feiger han ut og lar alt ansvar være ditt?

Sette dere i respekt!

[Anonym bruker]

du vet det at du må ikke besøke onkelen..... jeg har opplevd noe av det samme, så tante har mistet både meg(sin søster) og sine tantebarn. Og barna savner henne ikke....ikke jeg heller, nå kan jeg og barna i hvertfall slappe av, og kose oss..

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange støttende ord,og gode råd. Det er så vanskelig å tenke klart når en er helt på gråten og får hele tiden fortalt at jeg er urimelig. Mannen min skygger unna alt " bråk" og lar meg ordne opp. Det er veldig vanskelig. Når de kommer og tvinger meg til disse samtalene sine, sitter jeg igjen med følelsen av å ha tapt hver gang.

Men denne gangen skal det IKKE være på deres premisser!

[Gjest]

Beskytt deg selv og ungene dine på en enkel måte. Ikke besøk dem enkelt og greit. Spør de hvorfor så sier du sanheten. Det får være grenser for hvor mange kameler man skal svelge for familiefreden. Ungene dine sin selvfølelse er viktigere enn dem. Ikke la dere tråkke på.

[Anonym bruker]

Konfronter mannen din med hvor feig, barnslig og ansvarsløs han er som lar deg ta støyten. Du bør nok ordlegge deg penere enn meg her så han ikke går i forsvarsposisjon (og feiger ut igjen...). Legg sammen en plan for hvordan dere, sammen, sakl bli kvitt hele ondet. Om det innebærer å bryte kontakt med de folka, så er det sikkert verdt det! Makan til selvpining...

[Antinissen]

Syns det er lusent å påpeke hvor jævla feig og veik mannen hennes er. Dette er snakk om en svigerfamilie. Hans familie altså. Og sånn som de blir beskrevet så er det vel ikke så vanskelig å forestille seg hvordan han har blitt konfliktsky.

Man blir ikke født med kjempeselvtillitt og evne til å hevde seg.

[Meesah og HattiFnattene♡]

onkelen deres er ikke min mors eks vel? hørtes veldig sånn ut..uff..sånne mennesker er ukoselige. hadde blitt forbannet jeg