Er det noe vits å satse videre?

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har vært sammen i fem år. Med mange opp og nedturer. Sammen har vi et barn(16mnd). Etter vi fikk han har forholdet vært veldig tubulent. Føler vi bare har kjeftet og kranglet siden gutten vår ble født. Nå i sommer, like før gutten vår fylte et år, ble sambo betatt av ei annen jente. De gjorde aldri noe galt (så vidt jeg vet, velger å stole på det). Men han planla å gå ifra meg til fordel for henne. Men han innså til slutt at det var meg han ville ha, selv om vi har hatt det vanskelig. Han ville prøve å fikse på forholdet før han avsluttet det, til fordel for gutten vår. I ettertid har han sagt at det var oppmerksomheten fra henne, som gjorde han betatt. Siden han hadde det så vanskelig hjemme.

 

Ting ble mye bedre etter dette. Begynt å skrante igjen litt nå. Men mye bedre enn slik det var.

Men dette har hele tiden plaget meg. Jeg klarer ikke helt å stole på han igjen. Bekymrer meg når han er på byen. Tenker det værste når han sitter på netter osv. Har prøvd å ta det opp med han, men han sier bare at jeg ikke trenger å bekymre meg. At han aldri vil gjøre noe sånt mot meg igjen. Men denne følelsen plager meg uansett. Jeg klarer ikke å legge det bak meg.

Skal sies at han dreiv med ei annen i en tid vi hadde ei lita pause. Det er flere år siden. Men han startet kontakten med henne da vi var sammen. Så begge disse tilfellene gjør at jeg hele tiden bekymrer meg for at han skal finne noen andre.

 

Jeg vil gjerne få forholdet til å fungere, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Håper noen der ute har noen råd. Det er ikke noe vits med et forhold uten tillit.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i historien din, og det tror jeg mange andre gjør også.

 

Jeg var utro mot barnefaren til min sønn, og forholdet vårt ble ødelagdt takket være det. Jeg hadde sex med annen og ble betatt av denne personen fordi han ga meg den oppmerksomheten og "kosen" som jeg savnet hjemme. Jeg tror det er den vanligste grunnen til at folk er utro, selv om det er en utrolig dårlig grunn.

 

Jeg fortalte han det ikke før over ett år senere, og i mellomtiden slet jeg med verre og verre samvittighet og jeg følte meg skitten og billig. Jeg forandret meg og ble veldig sår og til slutt tålte ikke forholdet mer så jeg fortalte alt.Han var villig til å tilgi men jeg klarte ikke å tilgi meg selv, så jeg endte det.

 

Jeg vet ikke om dette hjelper deg. Men det jeg prøver å si er at jeg har vært i din samboers sko og vet hva han mener når han sier han aldri vil gjøre det igjen. Og forstår så inderlig godt at du ikke klarer å stole på det han sier.

 

Tror nok du bare må sette deg ned med han og fortelle han akkurat hva du tenker og føler. Også må du selv vurdere om du klarer å få tilbake tilliten og å få forholdet tilbake til dit dere var.

 

Håper det hjalp. Og lykke til! Håper du forteller hvordan det går.

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Det hjelper virkelig å lese det du skriver her. Fint å høre fra noen som har vært på 'den andre siden'. Det får meg til å se ting på en litt annen måte

 

Det er denne bekymringen for at han kan gjøre noe slik igjen, hvis ting går litt dårlig. Alle forhold har opp og nedturer. Vi har det ganske bra nå, men jeg vet det vil komme fler nedturer etterhvert hvis vi fortsetter og være sammen. Og det er i slike situasjoner jeg er redd for at han kan finne på noe slik igjen, selv om han sier at han ikke gjør det.

 

Det er så vanskelig, for det er jo ikke slik at man kan velge om man vil stole på noen. Man må jo gjøre seg fortjent til det, og han har misbrukt tilliten før. Huff.. Må nok bare snakke med han om det igjen. Men føler han blir litt lei av at jeg skal snakke om det hele tiden. Han har liksom lagt det bak seg.

[Anonym bruker]

Hei igjen:)

 

Det er han som har vært utro. Du vet hva dem sier om tillit! Det tar flere år å bygge den opp og ett sekund å rive den ned. Han kan bare skylde seg selv, så om du vil ha "nok en" prat om alt som plager deg rundt det han gjorde har han bare å finne seg i det. Det er det minste han kan gjøre. Han skal være glad for at du fortsatt sover i samme seng som han og prøver å fortsette forholdet deres. Du har all rett til å fortelle han åssen han har såret deg og hvor mye han har ødelagt slik at han virkelig forstår hva han har gjort.

 

Jeg tenkte det samme selv da min ex ville prate om dette. Jeg syns det var ubehagelig og følte meg dum, men det måtte jeg bare finne meg i. De følelsene var velfortjent og jeg hadde ingen rett til å nekte han noe.

 

Stå på! Det er viktig at du ikke brenner inne med noe ang dette for det kan gå utover dere i senere tid. Det er utrolig viktig at dere er åpne med hverandre nå!

 

Lykke til!