Har hatt en MA (langt, og ikke les hvis du er engstelig for å miste)

[lioness*]

Da var moroa over...det er helt hjerteskjærende. Jeg vil gjerne si tusen takk til alle dere her inne som har oppmuntret meg de siste ukene, da det har vært så mye usikkerhet omkring fosterets utvikling og hva som egentlig skjer. Takk for støtte og snille kommentarer.

 

Jeg vil gjerne fortelle hva som har skjedd nå - men jeg gjentar at dere som ikke ønsker å lese om SA og MA og blir skremt av det ikke bør lese dette. Jeg mener det virkelig.

 

Hadde tidlig ul 6+6 i begynnelsen av desember pga lette blødninger en dag. Så hjertet som slo, så ble litt optimistisk selv om jeg hadde en skikkelig dårlig følelse da jeg gikk dit. (Få symptomer osv....) Dessverre mente legen også at fosteret var noen dager mindre enn det skulle, noe som gjorde at jeg ikke akkurat slapp gleden helt løs. Jeg fikk ikke ny oppfølgingstime før 5. januar, noe jeg syntes var veldig lenge til!

 

Jeg målte også hcg med to dagers mellomrom, og gikk fullstendig i spinn i noen dager fordi det tok halvannen uke å få svar på prøvene. De viste normale verdier og stigning (30250 og 34100 eller noe sånt). Fastlegen min sa at de var kjempefine - men i etterkant har jeg fått vite på Ullevål at de skulle ha steget mer enn de gjorde.

 

Jeg klarte ikke å slå meg til ro med dette - det var helt grusomt å gå sånn og lure, så fredag den 19. desember gikk jeg til en privatklinikk og betalte for en ny ul selv. Legen lo litt av meg da jeg fortalte historien, jeg var jo så bekymret. Smilet stivnet imidlertid da hun begynte å lete etter hjerteslag. Da var fosteret dødt og alt håp var ute. Magefølelsen min hadde hatt rett, selv om skuffelsen var enorm etter så mange dager med nytt håp. Jeg dro rett hjem og knakk bare helt sammen, mannen min fant meg på gulvet i stua med skoene på og ansiktet fullt av tårer. Det var så sinnsykt trist, vi har prøvd å bli gravide i nesten to år og jeg ønsket meg dette barnet så utrolig mye.

 

Dagen etter fikk jeg komme på kontroll på Ullevål på morgenen, og undersøkelsen viste jo det samme. Fostersekken hadde begynt å falle litt sammen, og fosteret var dødt. Jeg fikk med meg stikkpiller som skulle sette i gang utstøtning, Cytotec (?). Og her kommer det en advarsel: Dette kan gjøre ekstremt, ekstremt vondt. Jeg fikk så store smerter som jeg aldri, aldri, aldri, noensinne har hatt før. Det var som om livmoren min skulle støte ut alt som fantes inni kroppen min, det var konstante sammentrekninger uten pause eller hvile. Jeg halvveis satt eller lå i sengen og klynket og skrek, det var like greit å være alene hjemme for mannen min hadde nok ringt etter ambulanse hadde han sett meg i den tilstanden jeg var. Jeg har både hatt ankelbrudd og operasjoner tidligere, men det blekner i forhold til disse rieliknende smertene. Jeg er sjokkert over at de ikke sendte med meg smertestillende fra sykehuset - eller i det minste advarte meg!

 

Jeg har skjønt at ikke alle får slike smerter av disse pillene, men vil virkelig anbefale andre som havner i samme situasjon å ta sterke smertestillende tabletter med en gang. Jeg tok et par paracet og et par ibux samtidig med stikkpillene, og tenkte det ville være ok. Men de hadde ingen effekt overhodet, og de nærmeste tre timene var et rent helvete. Jeg klarte omtrent ikke tenkte klart, ikke gå, ikke ringe noen heller. Etter ytterligere to stk voltaren (reseptbelagt, men hadde igjen fra en laparoskopi i oktober) samt tre ibux til begynte medikamentene å hjelpe. Det var fremdeles ganske så smertefullt resten av kvelden, men overlevelig. Kroppen min bare skalv og var helt i sjokk resten av kvelden.

 

Etter en del timer og noen kraftige smerter kom fostersekken hel ut. Jeg var 8,5 uker på vei så den var veldig synlig og hel. Jeg antar at det lille fosteret lå inni, den virket ikke "tom". Den var kanskje 5 ganger 3 cm stor, lys i farge, litt sammenklappet liksom, og større enn jeg hadde forventet. Jeg har også etterpå blødd veldig mye, langt mer enn det dobbelte av en vanlig mens. I går ettermiddag, på julaften, kom morkaken ut med en klask i dusjen. Jeg antar i hvert fall at det var morkaken, den hadde sener eller "strenger" og var liksom av kjøtt, ikke bare en samling blodklumper. (Beklager virkelig de ekle og brutale detaljene, men jeg forteller det slik det er.) Har hatt en del sterke smerter også i fem dager, men det roer seg nå og jeg antar at alt er ute.

 

Jeg er veldig klar for å bli gravid igjen så snart som overhodet mulig, men er veldig redd for at det ikke skal skje siden det tok over halvannet år nå denne gangen. Sto på venteliste til prøverør. MEN vi har jo sett at det er mulig, og jeg synes vi har fått vår dose uflaks nå. Det er vel bare å krysse fingrene og hoppe til sengs.

 

Hvis noen i det hele tatt har lest helt hit, så takk for det, det gir en slags helende mening i å fortelle om hva en har opplevd. Jeg håper ikke jeg får en hel masse sinna innlegg om at jeg ikke skulle skrevet om dette. SA og MA er en del av livet for mange kvinner, og en del av dette med svangerskapet og barneønsket. Så jeg synes ikke det er unaturlig at også det å miste skulle få en plass på første trimester. Understreker at jeg også har ment dette før jeg nå mistet selv.

 

Ettersom jeg har null lyst til å gå inn på forumet for slitere igjen trekker jeg meg stille tilbake og håper at 2009 bli uendelig mye bedre enn 2008. Julen har ikke vært spesielt hyggelig, mye gråt og sinne og sorg, men det kan jo være at vi har en baby i hus til neste år.

 

Godt nyttår til alle sammen, måtte 2009 bringe friske barn og store gleder hos dere alle. Klem fra meg.

[Kjærlighet <3]

Hei, jeg har lest hele innlegget ditt og vil bare gi deg en stor KLEM!!!!!

 

Forferdelig å lese om hvordan det var for deg etter at du hadde tatt sikkpillene, og så var du alene om det også! Det må ha vært enormt vanskelig.

 

Håper virkelig dere klarer å få en ny spire raske denne gangen og at den klorer seg fast i ni mnd! Kanskje dere neste jul kan sitte med en liten baby på fanget :-) Eller hvertfall i magen ! :-)

 

 

Masse lykke til og mange varme omtenksomme klemmer fra meg !

 

[Silje med marsgull i magen<3]

Hei!!

Vil gi deg en kjempestor klem!! Dette var så ufortjent!! Husker jo du svarte på et av mine bekymrede innlegg her, og jeg hadde så håpet det skulle gå bra med deg!! Håper virkelig alt klaffer for dere i 2009!!!

Stor KLEM!!!

[kirsty*2barnsmamma]

Dette var trist å lese. Har selv hatt 3 sa'er, så vet det gjør vondt! Min forrige sa var faktisk veldig lik din. Jeg hadde også en tidlig ul pga blødning, men fikk se hjerteslag, så gyn mente alt var bra. Men embryoet var mindre enn det skulle, jeg ble satt tilbake en uke, noe han mente var normalt. Men jeg visste at noe var galt. Uken etter fikk jeg ny ul, og da slo hjertet tre ganger saktere enn det skulle, og gyn sa dette vill ende i sa. Så måtte jeg gå hjem og vente på at spiren skulle dø. Helt grusomt. Nå er jeg gravid for fjerde gang og håper på det beste.

 

Sender dere en stor klem, tenker på dere nå!

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

eg har rett og slett ikkje ord.... eg las alt sammen eg òg.. klarte ikkje å stoppe.. eg vil berre sei at eg føler med deg, det må rett og slett vere jævli det dere har opplevd... eg håper det klaffer fort med dere igjen, da e vel slik at når du mister så er det lettere å bli gravid rett etterpå har eg hørt. eg får håpe det! trøsteklem får du av meg=) godt nyttår!!!

[Lillevenn33]

Ville bare gi deg en stor klem. Jeg gikk gjennom det samme for 6 uker siden. Heldigvis fikk jeg paralgyn forte av legen på Ullevål. Trodde det var standardpraksis jeg... Jeg fikk heldigvis ikke så intense smerter som deg pga dette og klarte meg fint gjennom det hele. Er utrolig trist at dette må skje, livet er urettferdig...Håper du klarer å komme deg gjennom dette og at du snart blir gravid på nytt.

[lioness*]

Kjære alle sammen,

 

tusen takk for gode klemmer og ønsker om ny spire! Det gjør faktisk veldig godt - selv om det "bare" er på nettet og jeg ikke kjenner dere i det virkelige liv. Det er så mange som ikke helt skjønner hvor vondt det gjør. Faren min forteller triumferende og lykkelig om ei nabojente som han har fått høre er gravid, feks - under middagen lille julaften - happy for å være den som forteller nyheten. Da har min egen lille spire vært død i bare dager eller en ukes tid. Han er egentlig kjempesnill og god, men skjønner bare ikke. Mannen min synes også jeg skulle være litt mer "optimistisk", for vi blir jo "sikkert gravide igjen med en gang". Han er jo glad i meg og vil ikke at jeg skal være sint og trist, men er bare ikke så trøstende.

 

Jeg vet jo også at jeg langt ifra er alene, det er så utrolig mange som opplever det samme. Kanskje flere her inne også, enn ellers rundt oss. Det er veldig positivt at dette nettstedet finnes, det er mye det er fint å dele med noen man ikke forholder seg til i det daglige.

 

Kirsty, jeg har sett nicket ditt her inne mange ganger, så moro at du er gravid igjen. Ny spire, ny frisk sjanse! Ønsker virkelig at det skal gå 100% bra denne gangen for dere.

 

Takk igjen for klem og støtte.

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

har ingen ord som jeg føler kan trøste eller hjelpe.

 

jeg vil bare gi deg en god og varm klem og håper at vi sees snart igjen her inne.

[MammaTilToTette + spire]

Vet akkurat hva du har vært igjennom! Jeg opplevde den samme uroen som deg og jeg mistet i uke 12. Fikk med meg disse stikkpillene og lå med rier i 8 timer uten at noe kom ut. Ble så innlagt på sykehus for utskraping(uten narkose eller smertestillende) og til observasjon pga stort blodtap. Det er så tragisk at slikt skjer!

 

Men jeg håper virkelig at du kommer deg styrket ut av dette og snart får en ny liten spire å glede deg over!!!

Klem

[ble_mamma_6august 09]

dette var virkelig trist

Håper det går bra med deg, med tanke på hva du går igjennom.

Lykke til videre.

 

Stooooor klem!

[Catania]

Hei, jeg er bekymret for MA men måtte allikevel lese innlegget ditt. Er selv bare 5 uker på vei. Får tårer i øynene og forstår ganske godt hvordan du har det. En liten oppmuntring til deg: jeg hadde 2 ma før jeg endelig fikk en herlig gutt som snart er 2 år så jeg vet at det kan gå bra tilslutt...enda så mørkt alt virker når man nettopp har mistet. Stor romjulsklem til deg og kjempemasse lykke til!!!!

[J -76]

Veldig leit å lese historien din, tenker på deg, varm klem

[lioness*]

Hadde også en tidlig SA (4+5 ca) for over et år siden, så kanskje det er third time lucky for meg også!?

 

Godt å høre at det kan gå veldig fint til slutt til tross for noen harde slag underveis.

 

Lykke til med den lille spiren og takk for klem og oppmuntring!

[fødeklar lillegull 13.09.09]

Kjære deg!

fikk helt vondt av deg, og sitter her med tårer i øynene. Det må ha vært forferdelig trist å miste. Jeg ønsker deg alt godt, og masse lykke til !! klem

[Bare blåbær]

huff, trist lesing dette. Jeg leste alt. Sjønner at du har det tøft.

 

Ønsker deg lykke lykke til fremmover...

 

*klem*