Hjerte-smerte

[Anonym bruker]

Evig eies kun det tapte, sies det. En totalt klisjé, helt til du opplever det selv. Helt til sjelen din rives ut av kroppen, din, trampes på og smadres.

Du er knust.

 

Men drømmene, fantasien, hva-kunne-ha-skjedd-om-alt-var-annerledes, det har du fortsatt.

Ingen kan ta det fra deg.

 

Du luller deg inn i en fantasiverden, i en drømmekokong, Du tror du har all verdens tid. Men den tiden du bruker på å klarne hodet, den tiden brukes mot deg av noen andre.

 

Tiden er din fiende. Tiden varer ikke evig, selv om det alltid er tid. Men det er ikke alltid tid for deg. Din tid er oppmålt og veid. Og når tiden din er ute, så er den ute.

 

Men drømmene har du.

 

Du kan fortsatt legge deg om natten og tenke på hva du hadde. Og hva du har. Og ingen kan ta fra deg det du hadde selv om det du har ikke er noe å skryte av.

For du hadde noe.

Noe godt.

Nå er det borte.

 

Det var rått, det var vilt. Det var forbi alt du trodde eksisterte. Det tok fra deg søvnen, men du følte deg likevel så levende.

Alle nettene du ikke sov, brukte du på noe annet.

Noe helt annet.

 

Du sover likevel ikke om nettene nå. Du ligger våken og vrir deg. Vender deg i sengen. Stirrer i veggen. I hodet ditt flyr det tusen møll, men har ikke noe lys å fly mot.

Det er mørkt. Det tasser og sniker. Mørkt. Du finner ikke en strime lys. Mørket kveler deg. Du får ikke puste.

Det tasser.

 

Dagene går sakte forbi. Det tasser ikke. Det åler. Puster svakt, svakt. Hvisker at du må ikke glemme… natten kommer til slutt.

 

[Anonym bruker]

Kan du smile gjennom tårer

når din drøm blir knust til støv,

kan du atter skimte våren

gjennom høstens gule løv,

kan du glemme sorg & smerte,

krig & urett, hån & svik,

uten bitterhet i hjertet,

er du meget, meget RIK!