Noen andre som sliter med dette?

[Anonym bruker]

Familie som tar seg til rette med barna.. Ikke misforstå, jeg er kjempeglad for at de vil stille opp og sånn, men jeg syns ikke at en bestefar eller en tante for eksempel bare kan ta med seg mitt barn uten å spørre først. Men det gjør de altså. Har opplevd å være på besøk hos dem, søsteren min (på 20 år) tar et barn med seg på kjøkkenet osv, og plutselig er de forsvunnet, og da har hun tatt henne med seg på butikken e.l. Også pappa er veldig sånn at han planlegger at "tirsdag ettermiddag skal jeg ha med meg henne på tur", men han finner ikke på å spørre om det passer.. Og han blir skikkelig sur og grinete hvis jeg sier at vi allerede har planer. Syns det er vondt å si det til dem, for jeg er jo glad for hjelp, men synes at de kan spørre først, og ikke bare regne med at de kan ta barna når det passer dem. Noen råd om hvordan jeg kan si det til dem? Har prøvd si-det-direkte-måten, og da var jeg sur og utakknemlig. Den måten virket på mamma, hun har begynt å ta hensyn.

[Anonym bruker]

Nja.. Det er jo klart at du bør være takknemlig for at du har familiemedlemmer som bryr seg og ønsker å være sammen med henne, men det må da gå an å fortelle dem at det går an å planlegge??

 

Lykke til!!

[Gjest]

Vil de at du skal være takknemlig når du ikke kan planlegge noe uten å ødelegge deres planer og når ungen din plutselig kan forsvinne uten at du vet hvor ungen er..? Det hørtes veldig rart ut og jeg ville ikke nølt med å si fra at det der går ikke an.