Gjest Skrevet 23. desember 2008 #1 Skrevet 23. desember 2008 For det første var ikke dette planlagt og vi har sagt ganske klart i fra om at tre holder, så kommer sikkert til å få endel kommentarer og spørsmål av heller personlig art omkring dette, for ikke snakke om "morsomme" kommentarer om et helt fotballlag, om vi tror vi skal befolke verden alene osv. Pussig det, tre barn er liksom ok, får du flere bikker du vist over i noe unormalt. På toppen av alt har jeg tre gutter og tror nok lille i magen også er gutt og gruer meg voldsomt til alle "jente" kommentarene jeg vet vil komme (ble nedlesset i dynger med slike sist og nærmest kondolert når jeg fortalte at det var tredje gutten...dere vil ikke tro hva folk klarer å lire av seg her...), kan ikke folk bare glede seg over et nytt barn uten å måtte kommentere kjønn da? Og ja, jeg vet det ikke er vondt ment, men det er frusterende når alle skal kommentere noe. Skulle egentlig ønske jeg slapp å si noe som helst til familie, venner og kolleager osv, bare få ungen og heller gi beskjed etterpå om at vi har fått en til, men det går jo ikke, hehe... Andre som også har det slik?
♡Lykkelig med en av hver♡ Skrevet 23. desember 2008 #2 Skrevet 23. desember 2008 Jeg har det ikke helt på samme måten, men gruer meg til å fortelle det på jobben - har kun jobbet der i 7 mnd.. Datteren min er kun 1.5 år så er vel litt spent på reaksjonene fra familien, men det går nok bra..Blir 2 år og 3 mnd mellom dem så det er ikke så tett. Men jobben-uff...Det gruer jeg meg virkelig til... Jeg skjønner at kommentarene angående kjønn er utrolig slitsomt. Er ikke det viktigste at man får et friskt barn? Eller at man kan få i det hele tatt? Ikke om det er gutt eller jente.. Men folk bruker ikke hodet når de åpner munnen.
Gjest Skrevet 23. desember 2008 #3 Skrevet 23. desember 2008 Nei, det kan du si... Jeg har måtte fortelle det til sjefen på jobb av ulike grunner, han tok det supert da, var så snill, men gruet meg til på forhånd siden jeg begynte i august. Føltes litt flaut å bli gravid når man nettopp er begynt i en jobb, så jeg forstår at du gruer deg til det ja. Skal bare se det går bedre enn du frykter :-) 2 år og 3 mnd er jo ikke så ille da, omtrent som vi får mellom nr 3 og 4 (2 år og 2 mnd får vi), har 23 mnd mellom de to første. er bare kjekt med tette barn!
♡Lykkelig med en av hver♡ Skrevet 23. desember 2008 #4 Skrevet 23. desember 2008 Ja det går nok bra.De har jo ikke noe de skulle ha sagt, men allikevel. Jeg håper bare jeg holder meg i form så jeg slipper og være borte og fortelle det før det har gått en stund. Det har ikke helt gått opp for meg enda..Var forsåvidt planlagt men trodde det ville ta litt lengre tid pga. enkelt ting. Men neida.. Blir nok koselig med tette barn.. Ser mange fordeler med det.. Håper at neste er like snill som hun jeg har nå
meg & to små vampyrer Skrevet 23. desember 2008 #5 Skrevet 23. desember 2008 Jeg gruer meg til å fortelle min ene venninne om det siden det betyr at jeg ikke kan delta i brylluppet hennes på sicilia i sommer:( veldig trist og gruer meg masse til å fortelle det til henne. Men ellers skal det gå bra.
Gjest Skrevet 23. desember 2008 #6 Skrevet 23. desember 2008 Hun evner sikkert å glede seg på dine vegne skal du se :-)
meg & to små vampyrer Skrevet 23. desember 2008 #7 Skrevet 23. desember 2008 Joda, men er ganske trist for meg også. Da vi gifta oss var det bare oss + henne og en venn av mannen som var der. Så hennes bryllup ville jeg så gjerne få med meg:) Og så er det venninne jeg møtte for snart 10 år siden da jeg flytta til bergen og nå ser jeg henne nesten aldri mer siden hun bor i italia og jeg har flytta østpå. Når hun er hjemme drar hun jo til Førde. gruer meg masse.
BodAB Skrevet 24. desember 2008 #8 Skrevet 24. desember 2008 Å, jeg kjenner meg så godt igjen!! Er vel omtrent i samme situasjon :-) Her har vi også tre barn, to gutter og ei lita jente, og var jo veldig fornøyde med det. Så oppdaget vi at nr 4 var på vei. For min del var det ikke noe alternativ å velge bort dette barnet, så det var bare å forberede seg på nok en baby. Vi er vel ganske positive mennesker begge to, som tar utfordringer på strak arm, men det første omtrent jeg tenkte på, var også det og formidle det til alle andre.... I første omgang arbeidsgiver, at jeg igjen skal ut i permisjon, så foreldre og aller andre omkring, hva de ville si. Nå er det heldigvis ute, hvertfall til arbeidsgiover, foreldre og noen venner. Resterende får vel vite det i løpet av jula, da jeg blir fraværende fra de store utskeielsene på fester o.l ;o) Fått bare positiv respons så langt, men jeg evt jo såklart ikke hva de tenker, uten og si det, men det får så være. Det er jo vårt "problem", om man kan gå så langt og kalle det det. Vi får bare gå på med godt mot, så skal nok dette ordne seg!! Når har du termin da? Jeg har 19.juni!
Fjerdemann på vei Skrevet 24. desember 2008 #9 Skrevet 24. desember 2008 Ja, jeg synes nesten det er rart hvor mye folk kan få seg til å si... Her venter vi tredjemann. Han var ikke planlagt å komme akkurat nå, men gleder os sjo veldig da. Det blir 2 år og 2 mnd mellom nr to og tre, mellom nr en og to er det 21 mnd. Så vi har fått noen kommentarer på at de er så tette. Og faktisk fått vite at når vi velger å ha barna så tett, kan vi ikke klage eller okke oss over at det er tungt og stress med barna så tett... Som om de som velger å ha fire år mellom barna skal ha monopol på å bli slitne til tider... Det er alltid slitsomt til tider å ha barn uansett, men vi som velger å få de tett, har tydeligvis ikke lov å bli slitne, siden vi har "valgt det selv"... Så da vet du det.. Men var jeg deg, ville jeg ikke fortalt hva kjønn det blir denne gangen. Vi har ikke fortalt det (Men har sagt at vi ikke vet det selv, så vi skal slippe at folk skal prøve å "lure det ut" av oss. Da slipper du alle kommentarene mens du går gravid, og etterpå har de vel folkeskikk nok til å holde kjeft, og vett nok til å se at dere er glade over en evnt fjerde gutt. Men jeg måtte fortelle om graviditeten etter å ha jobbet i en mnd i ny jobb, og da var jeg fire mnd på vei. Var ikek spesielt gøy det heller. Rekker jo bare jobbe 5 mnd før jeg går ut i permisjon, og nå er jeg atpåtil delvis sykemeldt pga søvnproblemer.. Men de har tatt det veldig bra, heldigvis... Lykke til! (Jeg synes forresten selv ikke at det er morsomt å fortelle at jeg er gravid, så det er mange som ikke vet det enda, og er 5 mnd på vei nå. Ikke fordi jeg er redd for kommentarene, for så mange får ikke vi av de, siden det bare er tredjemann, men jeg synes nesten det er litt flaut å si... Vet ikke hvorfor.. )
4nydelige Skrevet 25. desember 2008 #10 Skrevet 25. desember 2008 Akkurat det samme skjedde med oss, sa klart i fra om at 3 holder, men.... obs ting skjer og nå kommer nr. 4 og i tillegg har jeg 3 jenter fra før, og jeg vet med stor sansynlighet at det er jente nr. 4 som kommer. Ja, det kommer til å bli kommentarer om befolking av verden alene, fotballlag, har dere hørt om prevansjon, når skal dere kjøpe buss ect. ect. Og ja det kommer til å bli spørsmål om kjønn. Kjønn er forbanna viktig for alle andre enn deg selv. Jeg bryr meg bare om at alt er bra og babyen velskapt, og syns det er stas med ei jente til. Jeg har vært åpen om at nr. 4 ikke var planlagt, og sluppet kommentarer som at dere prøver på en gutt nå??? Mere bare alle håper for vår skyld at det er en gutt. Har ei venninnne som når hun fikk vite det, sa hun unnet oss en gutt. Hva faen...!!!! Jeg prøver å ikke bry meg om de tankeløse kommentarenen, folk mener det ikke vondt, men man blir lei. Det jeg er mest lei er alle kommentarene og blikkene jeg får når jeg forteller at jeg har termin i starten av mars. "For så stor som jeg er burde jeg ha termin om 2 uker". Ja jeg er blir stor og holder i tillegg endel vann, men trenger hele verden å kommentere det hele tiden. Og da når en barnløs mann i tillegg komenterer at man kan ikke skylde på vannet for det blir jo ikke igjen der inne selv om man drikker ekstra mye. Gled deg over babyen i magen og så kan alle andre kysse seg i ræva. God Jul!
Gjest Skrevet 25. desember 2008 #11 Skrevet 25. desember 2008 Ja...ikke alt er like artig. Det ble faktisk verre enn jeg hadde trodd med begge familier, å fortelle om babyen altså. Mannen har flere voksne barn. Noen var saklig, andre reagerte ganske uventet. Bl a ga et av dem et steriliseringsskjema til ham som julegave (veldig humoristisk?)...og de har også snakket om arv og slike ting...har vært ordentlig lei meg pga dette. Fra min familie og kjenninger er det kommet rikelig med moraliserende og sårende kommentarer - de fleste er veldig religiøse (vi er ikke gift). Det er helt utrolig hva folk lirer av seg, og hva de tror de er? Det er umulig å ikke bli påvirket av slikt. Eneste jeg har prøvd å gjøre er å snakke om det med andre venner, og tenke gjennom hva man selv ønsker. Den lille er uansett veldig ønsket og velkommen.
otilde *14.05.2009* Skrevet 25. desember 2008 #12 Skrevet 25. desember 2008 Jeg venter nummer tre, og kjenner meg VELDIG igjen i omtrent alt du skriver. Har to flotte gutter, en på fire og en på nesten to, og jeg har vært så dårlig i svangerskapene at vi bestemte oss for at det de ble med disse to. Når vi likevel ble gravide fikk vi haugevis med kommentarer av typen: "ja, dere måtte jo prøve på jenta også" eller "håper virkelig dere får ei ROLIG jente denne gangen, da er det jo en mening med dette her". Akkurat som om skjebnen skulle gripe inn og velsigne oss med ei jente til slutt!! Kjenner jeg blir rasende bare jeg tenker på alle kommentarene folk greier å lire av seg. Når jeg først skulle bli gravid, så hadde det vært supert med en gutt til. Tenk så kjekt for GUTTENE sin del, ser for meg alle sprellene de vil finne på sammen, og de vil aldri være opprådd for lekekammerater i ferier etc. Og jeg har lovet meg selv at jeg skal bli en god svigermor, "der det er gutter, kommer det alltid jenter etterhvert". Innerst inne må jeg innrømme at jeg har ønsket meg ei jente også, jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje slik at jeg kunne få oppleve å flette hår, kjøpe kjoler, og kjenne på dette "du er akkurat slik som mamman din var da hun var ung". Men om jeg hadde fått ei jente var jo dette absolutt ingen garanti for hverken det ene eller andre. Jeg kunne få den mest opprørske jentungen som hatet jenteting, og ble en skikkelig "traktorlesbe" (jeg har ingenting i mot lesbiske, kun et uttrykk). Kort sagt: Et menneske er kompleks, og personligheten er ikke bare avhengig av kjønnet. Tilslutt: Jeg har også skikkelig guttefølelse denne gangen også. Det har jeg hatt siden jeg ble gravid, svangerskapet er prikk lik de andre svangerskapene mine. Når jeg fikk vite at vi ventet en gutt på UL i uke 18 ble jeg derfor ikke overrasket i det hele tatt. Jeg mottok også det du kaller "kondolanser" fra venner og delvis familie, igjen: Blir rasende når jeg tenker på det! På ekstra UL i uke 20 (kynnere og blødninger), fikk vi imidlertid kontrabeskjed: Gynekologen mente vi ventet ei jente. En veldig rar følelse, og jeg kan absolutt ikke si at jeg ble overveldet av lykke over at jordmor kanskje har tatt feil på UL i uke 18. Jeg kjenner mer og mer at kjønnet til barnet er uvesentlig. Har ikke fortalt til noen rundt meg (foruten mannen min) at det kanskje blir ei jente likevel, men jeg kan bare tenke meg hva alle kommer til å si OM det blir ei jente: "Ja, der ser du, det gikk bra til slutt??". Kommer ikke til å spørre mer om kjønnet om jeg skal inn til flere UL, og jeg kommer heller ikke til å si noe om usikkerheten ang kjønnet til noen. Da starter vel spekulasjonene om navlestreng, og opphovnede kjønnslepper i mente. Og jeg får høre om alle som har fått vite feil kjønn på UL. Nei, jeg tror heller ikke at folk mener å være slemme når de kommenterer det ventede kjønnet på babyen, men jeg skjønner virkelig frustrasjonen din!! Mange klemmer fra en guttemamma til en guttemamma
otilde *14.05.2009* Skrevet 25. desember 2008 #13 Skrevet 25. desember 2008 Må bare legge til: Etter at jeg ble gravid denne gangen, har jeg tenkt at jeg gjerne vil ha enda et barn etterpå, selv om jeg har vært en del dårlig denne gangen også. OM det blir ei jente skal vi kjøre på med en gang etter fødselen tenker jeg - for å bevise for alle at det ikke var jenta vi var ute etter!
TreHjerter Skrevet 26. desember 2008 #14 Skrevet 26. desember 2008 Huff ja, jeg gruer meg MASSE til å fortelle om graviditeten!!! Akkurat nå passer det meg utmerket at vi bor langt fra familie, for å få fred og ro en stund, har vært tøft nok å finne ut at jeg er gravid om jeg ikke skulle tåle alle kommentarer og føle alt snakk på toppen... Min mor var her helgen før jul, og noe av det første hun sa var (helt plutselig og uten sammenheng): går du fortsatt på Cerazette??? Jeg ble altså gravid på Cerazette, har to fra før, eldste er snart 7, yngste snart 2. Og ingenting ligger til rette for et nytt barn nå. Moren min har flere ganger gått så langt som å si det ville være en tragedie om jeg skulle bli gravid igjen nå, jeg burde sterilisere meg osv... (hun er litt bombastisk av seg...) Heldigvis ble spørsmålet borte blant mine velsignede barn som maste fryktlig akkurat da, og jeg klarte å unngå det igjen... Abort var så absolutt en tanke lenge, og mannen min vil fortsatt helst det (jeg er 10+3 idag så det er fortsatt en mulighet), men jeg klarer bare ikke tanken en gang på å gå igjennom en ny abort (har vært igjennom to før). Og jeg blir faktisk lykkelig når jeg tenker på livet jeg bærer på, hvor fantastisk det er å være gravid, hvor skjønt det er med et lite babyhode som sover i halsgropen din... Det er ingen ønskesituasjon for oss å få et barn til nå, var jo en grunn til at jeg gikk på piller og hadde time for å få satt inn hormonspiral for å være på den sikre siden liksom... Men nå kom nå dette nurket mot alle odds, og jeg tenker å nyte graviditeten min!!! Dette blir min siste, og jeg skulle ønske jeg slapp alle (mer og mindre) velmenende kommentarer fra folk som synes de vet hvordan vi har det. Kan jo nekte besøk og unngå folk som pesten frem til slutten av juli da.... Har en av hvert kjønn fra før, så slipper heldigvis kommentarer på det, men de får nok nok å snakke om likevel er jeg redd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå