Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #1 Skrevet 22. desember 2008 Etter 11 år sammen,,3 av dem som gift, og med ei datter på 1 år sammen, hev jeg mannen min på dør i kveld....Vi krangla skikkelig, og jeg sa at jeg orket ikke leve sammen med han mer. Håpet egentlig inners inne at han skulle holde rundt meg, si at han angret, og alt skulle ordne seg...Men han pakket altså sammen noen ting og reiste.. Så nå sitter jeg her da..Har det helt forferdelig..Bitte lille julaften, og så skulle dette skje.. For å si det kort; Vi har slitt en del med forholdet i det siste..Han har såret meg ganske mye, og jeg har lenge lurt på om han er skikkelig glad i meg fremdeles...Lurte også på om jeg skulle bryte for en stund, bare for å se om han brydde seg..Vet det er en fryktelig barnslig tanke, men vanskelig å tenke klart når følelsene styrer..Har gått til terapi, og de siste ukene har ting faktisk gått veldig bra.. Så skjer dette i kveld da..Faktisk bare en liten bagatell som utløste det, men for meg kom alt veltende opp igjen..Tenkte liksom slik at ;Å nei, nå er det igang igjen..Ønsket meg bare en koselig og god "første" jul med tulla vår..Så sier jeg altså noe jeg ikke mener i det hele tatt!!At han må flytte ut, og håper selvfølgelig på en annen respons.. Føler meg som en total idiot..Nå har jeg ihvertall ødelagt jula.. Er så utrolig trist og lei...Skikkelig vondt i magen.. Måtte bare få det ut..Tror dere han kommer tilbake igjen??
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #2 Skrevet 22. desember 2008 Hva med å sende han en melding hvor du ber om unnskyldning? Det er jo en start. Ikke vær så sta. Vær ydmyk.
Gjest -<<- Skrevet 22. desember 2008 #4 Skrevet 22. desember 2008 Et første steg er vel å ta kontakt med ham og snakke sammen. Fortelle ham noe av det samme du skriver her.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #5 Skrevet 22. desember 2008 Uff, stakkars deg... Fryktelig vondt med slik klump i magen og en følelse av at man har ødelagt hele julen. Jeg tror også jeg ville ringt ham. Det er tross alt jul, tiden for tilgivelse, er det ikke det? Det er i hvert fall ikke riktig å kaste ham på dør i affekt. Er forholdet på vei nedover avslutter man uansett ikke på en slik måte. Forsøk å få ham hjem. Dere må ordne opp på roligere vis. Hadde det vært min mann hadde han nok ikke kommet tuslende hjem av seg selv iallefall, for han kan være langsur. Men det er vel verdt et forsøk. Lykke til, kjære deg.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #6 Skrevet 22. desember 2008 Akkurat det jeg hadde tenkt å gjøre..Ble helt knekt da jeg plutselig hørte han tok av sted med bilen,,Lå i senga og prøvde å ringe, da jeg hørte telefonen ringe i stua. Trodde først han hadde glemt den, men nå har tanken slått meg at han kanskje la den igjen med vilje... Hadde jeg ikke hatt tulla hjemme, hadde jeg kjørt etter for å lete etter han. Regner med han har reist på hytta. Det vonde nå er å ikke vite:( Og desperasjonen etter å ikke få tak i han.. Tenkte først å være sta..Nå er jeg bare kvalm og dårlig, og ønsker at alt skal bli bra,,Vil tilgi og bli tilgitt. Er jo jul som dere sier
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #7 Skrevet 22. desember 2008 Sitter du her inne på forumet når du akkurat har kastet ut mannen din etter 11 års samliv?¨ Du skulle vært på telefonen nå med virkelig venner og familie som kan støtte deg gjennom dette du opplever nå! Du har ødelagt jula, sier du, og greier. Herregud! Logg av PCen og ta en telefon til din nærmeste venn/familie. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #9 Skrevet 22. desember 2008 Du har helt rett.....Tanken slo meg selv også Ble bare så sykt lei meg...og desperat..Skrudde egentlig på dataen for å prøve å tenke på noe annet... Men dere ser jo hvordan det gikk..Klarer selvfølgelig ikke få vekk tankene.. Takk for svar, og for i kveld
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #10 Skrevet 23. desember 2008 Hei HI! Hvordan går det i dag?? Håper at det ordner seg...
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #11 Skrevet 23. desember 2008 Ønsker dere alt godt. Håper det ordner seg. Det er knalltøfft med småbarn i et forhold. De fleste forhold har det tøffest da, når de har småtasser. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #12 Skrevet 23. desember 2008 Hei alle sammen:) Tusen takk for gode ord og råd.. Han kom hjem igjen for et par timer siden!!Med juletreet under armen:) Er bare så utrolig letta og glad nå. Hadde ikke hørt et pip siden han reiste igår kveld..Vi har prata litt sammen, og jeg har forklart han litt av det jeg skrev til dere. Han mener at det og "hive han på dør" og bryte forholdet er ikke noe man bare slenger ut i affekt". Han trodde faktisk jeg mente det, for slike ting er jo ikke noe man "spøker" med!! Kan love dere at jeg har lært leksa mi, og aldri mer kommer til å gjøre noe slikt igjen.. Nå satser jeg på at den gode sirkelen vi var inne i kan fortsette..Dere har helt rett, hverdagen blir veldig annerledels når man får barn. Man må jobbe mer for å ta vare på forholdet, og ha mer fokus på det å være kjærester, ikke bare foreldre..Dette er noe vi er innstilt på å klare!! God jul til dere alle:)
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #13 Skrevet 23. desember 2008 Godt å høre. Kos dere, elsk og lær av feilene til hverandre. Og knepp igjen munnen
Gjest Skrevet 24. desember 2008 #14 Skrevet 24. desember 2008 Så bra at det ordnet seg!! Jeg er nå enig med han at det å bryte/true forholdet er ikke noe en gjør i affekt. Men dette gikk nå så bra det kunne det! Håper at dere får ei fin jul sammen!
AndreVonDrei Skrevet 24. desember 2008 #15 Skrevet 24. desember 2008 Godt det ordnet seg, og signerer forøvrig Elisabeth77:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå