Hvordan hadde dere reagert på dette her....ang en venninne....

[Anonym bruker]

Jeg har en ganske god venninne.....og da jeg snakka med ho i dag, så kommer ho med en del ting...som jeg reagerte på.....

det ene var at ho ville hjelpe meg til å få rutiner(!!!!!!!!!) på ungene... jeg jobber mye, det er greit, men jeg tar meg av ungene.... de er oppe mellom 7-7.30 hver morra, spiser frokost i barnehagen, jeg henter de senest 16.30... junior legger seg klokka 19 og eldste legger seg når han er sovna(de deler rom) og da senest klokka 19.30(han sovner raskt) trenger jeg virkelig mer rutiner på de?????

 

og en annen ting, jeg burde holde meg vekk fra mannfolk.... jeg er alene, og trives egentlig... men det er klart jeg sjekker jo markede, jeg snakker med menn, og jeg dater, men innvolverer ikke ungene.... Og nå skal jeg på date i jula......men ho mener jeg må holde meg vekk fra menn. og alt dette har ho snakka med en venn av MIN familie om.... hva faen liksom.....

Jeg mener selv jeg ikke trenger mer rutiner på ungene....men at jeg burde bli strengere, ja, det er greit, men jeg trenger jo ikke hjelp til å bli det....det er bare det at ungene mine betyr alt for meg, og jeg er bløthjertet......

hvordan hadde dere reagert.....? jeg blei litt lei meg fordi ho hadde snakka med denne vennen av familien....for nå kommer jeg til å få høre det derfra....og jeg er lei av det... jeg har nemlig ikke lov til å feile....

Alt jeg har gjort, og ikke gjør rett får jeg høre i lange tider......

og nå har jeg ikke lyst å være hos mamma heller i jula, for venninna mi skal være der....mamma inviterte ho.....og denne vennen av familien også...... er bare så lei

[Anonym bruker]

Hun har ingenting med hva du gjør.. Er vel din sak hvordan du vil gjøre ting! Hadde blitt sur hvis noen skulle blandet seg sånn.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere egentlig?

[Anonym bruker]

jeg blei jo sur da....eller irritert.... og egentlig veldig lei meg....føler meg jo ræva som mamma og omsorgsperson når folk mener de kan hjelpe meg å få rutiner på ungene som jeg har hatt fra de blei født.....

 

[Anonym bruker]

ho er faktisk en del eldre enn meg....

men sitter du der å mener at jeg ikke skal være lei meg over sånne ting?

har ingenting med alder å gjøre.....eller?

og siden dette er et åpent forum, så hadde jeg lyst å høre deres meninger......

[Anonym bruker]

Jo, jeg vil påstå at det har med alder å gjøre. Tipper at dere maks er i begynnelsen av 20-årene?

[Anonym bruker]

der bomma du fullstendig... så er det sagt. Er mye eldre enn det...

 

 

Men jeg var faktisk ute etter seriøse svar da..... Ho har prøvd å kontrollere meg sånn veldig ofte....men denne gangen gikk ho over streken. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe det ann.... jeg er såra og skuffa over at ho går til denne vennen, som er nesten som en del av familien min og prater om meg og mitt.... kunne ho ikke snakka med meg om det?

 

[Anonym bruker]

Forresten, du som trodde vi var i beg av 20 åra..... er det pga hennes oppførsel eller min reaksjon?

Tipper det at hadde noen gjort noe sånn mot deg, så hadde vel du å reagert.....

 

HI

[Anonym bruker]

Du er så gammel og vet ikke hvordan du skal håndtere en slik situasjon? Hvorfor i all verden har du henne som venninne? På tide å ta kontroll over seg selv nå som du er så gammel.

[Anonym bruker]

Lett for deg å si.....har du noen gang vært ute for en veldig manipulerende person?????

Vel, jeg har ikke planer om å la ho komme inn i livet mitt for å endre mine rutiner på ungene.... bare så det er sagt. Men det som er vondest, er faktisk at ho har prata med andre FØR meg om dette....om meg..... jeg blir litt såra da... men har kanskje ikke lov til det heller da...

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært borti sånne personer, og vet at det ikke er gøy, men det er kun DU som kan ta kontroll over situasjonen. Det vil alltid finnes mennesker som forsøker å overkjøre andre, men de kan ikke overkjøre deg med mindre du LAR dem gjøre det. Vet av erfaring hva jeg snakker om!

[Anonym bruker]

jeg skreiv her for å få råd....hva skal jeg gjøre? jeg har jo selvfølgelig ikke lyst at ho skal bli sur på meg. Men jeg føler meg jo rimelig misserabel som mamma når ho kan få seg til å si sånne ting...hadde ho nå ellers kommet til meg først, men neida.....gå til andre først å prate om MEG, så sier ho det til meg..... jeg syns det er fryktelig dårlig gjort rett og slett....

Men hva kan jeg gjøre? jeg vet jeg har rutiner på ungene, de har det bra, og det har jeg å. så jeg skjønner ikke hva det er å forandre liksom

[Anonym bruker]

Hva kan du gjøre?

Jo, du kan si ifra til venninna di at det ikke er greit og at du ikke orker ha henne i nærheten om hun ikke kan ta ting direkte opp med deg.

 

Og så må ikke være redd hun skal bli sur, det har vel ikke noe å si?

[Anonym bruker]

saken er at ho har manipulert mamma også.....ingen av de spør meg lengre hvordan det går med meg, de spør hvordan det går med ho, og kommer jeg ned der, så spør de: hvor er XXX hen?

og sier jeg noe til ho, så løper ho rett til mamma...... og jeg blir den store stygge ulven igjen, som nekter å ta i mot hjelp....

men jeg trenger ikke hjelp....er det noen som skal hjelpe meg, så er det faren til ungene(vi er ikke sammen) men er venner.

 

og akkurat nå så har jeg ikke lyst å reise ned til mamma på julaften, for jeg vet hvordan det kommer til å ende......og det er ikke koselig på en sånn familie dag....

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått. Men jeg prøvde et øyeblikk å sette meg inn i din situasjon. Jeg har en venninne som nok kunne oppført seg på samme vis. Og hadde hun kommet med noe sånt så tror jeg mammainstinktet hadde slått ut for fullt. Det instinktet som bare sier en at det man gjør for ungene sine er det beste. At man er det tryggeste ungene har. Hvem tror hun at hun er liksom??? Prøv og hev deg over dette. Ignorer det. Blir for teit. Stol på deg selv. Lykke til!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har slitt litt i det siste, for siden jeg er alene, så kan jeg ikke gi ungene alt de peker på, men det kan tydeligvis faren. Og derfor har jeg blitt veldig usikker i det siste, og dette vet hun......Men jeg vet jo at det beste jeg kan gjøre for mine barn er å gi dem mammakjærlighet og den trygghet bare mamma kan gi. Men jeg har hatt mine rutiner på ungene siden de blei født, og jeg skjønner ikke hvorfor ho mener jeg skal ha rutiner på dem..... de legger seg til faste tider, står opp alt ettersom jeg skal på jobb....

Det er vanskelig å heve seg over det bestandig....

Ho mente å på at siden jeg jobber kvelden en dag annenhver uke, så trenger jeg ikke være avhengig av faren(vi har en grei avtale på det jeg og han) ho kan ha de, for ho har rutiner..... jeg blir bare så overgitt.....