Hva hadde dere gjort i denne situasjonen??

[Twintipp:) God Jul]

Lillemann har en fadder som er vår niese (far sin side), og som har passet ham mye da han var mindre. En skikkelig ordentlig og god jente er hun:)

Nå studerer hun i en annen by, og er hjemme på juleferie.

Hun kom hit med engang hun kom hjem i går, og lekte med lillegutt bl.a.

Nå har det seg slik at jeg har en veldig mammadalt, og en gutt som helst liker å fly i skjørtene på mora si:-D Men, niesen vår (21) vil veldig gjerne passe ham noen timer i morgen. Ha ham med seg ut.

Men, han vil ikke. Han sier nei hver gang noen vil ha ham med da, bortsett fra en på min side.

Jeg sier til mannen min at han da må få være hjemme, men det er svært sjeldent noen fra familien hans har ham med seg alene, så han vil veldig gjerne at noen fra familien hans passer ham også. Og sier at han heller får gråte, men at han garantert vil kose seg bare jeg er ute av syne...

 

Jeg er enig med mannen min og.. Samtidig som jeg ikke vil at lillemann skal dra når han ikke vil. Men, nå vil jo han stort sett bare være sammen med meg da.. Så det kan jo bli snevert etterhvert, selv om han er med meg overalt..

 

Hva synes dere?? Synspunkter?

[Gjest]

Push han ut døra:) Se for deg en fremtid hvor sønnen din ikke kan dra på leirskole uten mamman sin hehehehehe

[Joikaboll@]

Send han med, så skal du se at han syntes det er gøy og at han snur om :-)

[(S)TinkerBelle <3]

hmmmmm. jeg sier nej, ikke send han i morgen. be henne komme et par ganger til nå mens hun er hjemme også kanskje han snur.

 

værste som finnes er å "tvinge" ungene til noe de ikke har lyst til selvom man vet de får det gøy om de drar.

[Antijantetante]

Jeg kan ikke synes noe relevant uten at jeg vet alderen på poden....

 

Men, en 4-5 åring ville jeg motivert for tur med fadder, og kanskje gått en tur selv før fadderen kom og latt far ta seg over "overleveringen". Kankskje kunne hun lekt hjemme hos dere et par ganger til før hun tok ham med på langtur?

 

En 2-åring ville jeg ikke presset på noen måte.

[Twintipp:) God Jul]

Han blir snart 3 år.

For å være ærlig tror jeg ikke det hadde hjulpet om de hadde lekt en gang eller to til. Han kjenner henne godt altså, har bare ikke sette henne så mye siden august.. ( 3-4 ganger).

Farmor og farfar ser han minimum 2-3 ganger i uken, og henter de ham i bhg griner han like fordervet da og, selv om de er snille som lam, og forguder barnebarnet sitt!!

 

Jeg får jo vondt i mammahjertet mitt, og mener han kan være hjemme..

Men, samtidig ser jeg jo det mannen min mener og.

Hmmm

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Vanskelig situasjon det der..

 

Samtidig som jeg ikke ville ha tvunget han til noe han ikke har lyst til, så trenger han tydeligvis å løsrive seg fra mamman sin litt..

[Gjest]

Nå har ikke jeg erfaringer med egne barn, men jeg har ett nydelig lite nesten-fadderbarn (kjæresten min er fadderen hans). Han ble 3 i august, og han er ekstremt mammadalt. Som oftest kvier han seg for tanken på å være med meg og kjæresten min som han ser ofte da min kjærestes barndomshjem er like i nærheten. Men når mamma er ute av synes koser han seg veldig. Og vi setter veldig pris på å få tillit til å være med han alene. Han ler og smiler hele tiden, så vi regner med han storkoser seg:)

 

Vi har også en avtale med moren at om han blir vrang/lei seg fordi han vil hjem, drar vi sporenstreks hjem. Men er sikker på at fadderen til gutten din vil sette stor pris på tiden med han og hun synes sikkert det er stas å gå rundt med den lille gutten deres:) Sikkert kjempestolt også

[cherry coke]

Mange barn i den alderen er ekstremt mammadalter=) Ville ikke ha sendt han, men gjerne invitert henne på besøk og la de bli skikkelig kjent. Jeg tenker slik om du presser han, vil han kanskje se på henne som en negativ person som skal ta han fra mammaen sin (heheh, bare en liten blondie teori) =)

[camilla^]

Jeg hadde sendt han med, selv har jeg to barn som sjelden har lyst til å bli med. Har funnet ut at jeg må være ute av banen når de blir hentet. Så da er det min mann som ofte er hjemme når farmor kommer blandt annet, da er det nemlig helt ok. men ikke når jeg er der. De storkoser seg med farmor, så jeg har ikke dårlig samvittighet, noe jeg hadde i starten da jeg følte jeg presset de ut døra.

 

Så la mannen være hjemme når hun kommer og henter.

[Tøysetipp]

Tantehjerte orker ikke..

 

Be henne være hjemme hos dere i stedenfor..Evt. så får de ta turen opp hit.. Vi er hjemme og skal pynte treet og div.

 

Stasar lillegutten min..

[rødt&blått]

Hva om hun kommer hjem til dere og er der mens dere tar en liten spasertur? Evt. gjøre det først og så se an etterpå om fadderen syns det er ok å ta gutten med seg alene etterpå?

 

Jeg syns jo hun har sett ham mye jeg siden august, men her i familien ser vi hverandre sjeldnere pga avstanden..

[Twintipp:) God Jul]

Ooooh, dilemma:-p

Sist hun hentet ham dro de på badeland, og de tok noen bilder der, og var det en som koste seg var det ham!! Hadde ikke øra vært der hadde gliset gått rundt:-)) Han trippa når han kom hjem, hadde så mye å fortelle:)

 

Kanskje jeg får ta en tur ut, og at hun er her sammen med pappan litt først da.. Og stopper han ikke gråte etter en liten stund så kommer de hjem igjen? Hmm...

[Gjest]

Det er som oftest kjempestas bare mamma blir "glemt" litt Nå er jeg også av den oppfatning av at barn har godt av å være med andre voksenpersoner enn bare foreldre hele tiden, og så lenge du vet dette er en person som er snill og grei og god mot ungen din, burde det vel la seg ordne? Vet i alle fall om ei til som kommer til å være rimelig stolt i morgen, da.. Og så kan dere jo bare avtale å evt. dra hjem om lillegutt ikke vil?

 

Men du kjenner gutten din best, så

[rødt&blått]

Det er sikkert du som har det værst oppi det, men prøv ihvertfall. Om det er "ute av syne -ute av sinn" som gjelder, eller verre, så har hun sikkert mobil så hun kan få ringt om det går skikkelig dårlig!

[Odine!]

Jeg hadde ikke sendt barnet ut hvis det ikke ville, men heller hatt besøk.

[Twintipp:) God Jul]

Ja, denne jenta har passet ham mye altså.. Hentet ham veldig ofte før og han jublet når han så henne. De har vært på hytteturer, båtturer, lekeland, badeland, cafeturer, vært hjemme hos de og kost seg osv.

Hun er så engasjert at vi spurte om hun ikke ville være fadderen hans.

 

Men, hva er den seperasjonsangsten et uttrykk for? Er det generell angst for seperasjon fra det trygge? Eller er det ren testing av grenser? Det er det jeg ikke fatter, og som er avgjørende for meg.