13 timer til keisersnitt.. alle med erfaring er velkommen til å berolige meg :)

[Gjest Tale30]

Jeg er fryyktelig nervøs!! Bare det å skulle ta klyx i kveld er en stor utfordring. Så kommer kateter i morgen.. for å si det slik er det KKE vanlig for meg å skulle la det stå til i all offentlighet når man må tisse. Så er det selvfølgelig hovedsaken: Jeg skal opereres. Det er utrolig skummelt, har mest lyst til å bare gråte. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå bra. Jeg forsøker å fokusere på at jeg faktisk skal få møte jenta mi i morgen, men jeg klarer ikke å se det for meg fordi frykten for KS blokkerer hele gleden..

 

Kryss fingrene for meg da.. og God jul.. Fikk forresten vite at jeg ikke får treffe noen familiemedlemmer utover mannen min før jeg klarer å gå ut av avdelingen selv. Det virker som om at det kan bli en ensom jul.. men jeg vil jo være med babyen da..

[en fin gutt og et lite + på cb]

du er jo fantastisk heldig som skal få oppleve et keisersnitt i rolige omgivelser! du blri vel å være helt våken også!!

 

nå skal du ta en ting om gangen. klyx er jo selvfølgelig ikke spesielt behagelig, men må til. når det gjelder blærekateteret blir det fjernet etter ikke altfor lang tid. du skal fokusere på at du skal få møte det flotte barnet ditt SNART!!!

 

jeg har selv hatt ei ks, haste ks. å ikke ha kontroll på situasjonen synes jeg var fryktelig vanskelig.

 

planlagte ks kommer til å gå rolig for seg. alle kommer til å være der for å passe på deg anestesi lege og sykepleier. flere operasjonssykepleiere, 2 leger som opererer deg og ikke minst jordmor og kanskje også en barnepleier. og når barnet er ute er det kanskje også en barnelege som står klar for å ta imot barnet hvis det trenger ltit starthjelp!!!

 

ta en ting av gangen.. la de guide deg på den trygge veien!! kanskje trenger du noe å sove på i natt? snakke med jm kanskje de har noe å tilby deg!!!

 

og i morgen så har du helt sikkert vært på bena! og så har du en vakker prins eller prinsesse i armene dine

 

 

[Gjest Tale30]

Takk for fint innlegg "håper på liten spire"

 

Jeg forsøker å se det positive i saken, men jeg er fryktelig redd for alt som har med sykehus å gjøre. Det er liksom så uforutsigbart alt.. men så er det vel gjerne slik livet er Jeg skal forsøke å ta ting som det kommer, og tenke på at jeg tross alt ikke er første person som skal gjennomgå KS

[Collette]

Har ikke erfaring, men vil bare ønske deg masse lykke til!! Skjønner at det er skummelt med sykehus, men er sikker på at det kommer til å gå kjempefint. Pust med magen og få deg en god natts søvn. Sikkert lettere sagt enn gjort, men..

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

Jeg var hysterisk... Tok hastesnitt pga morkakeløsning, og hadde legeakrekk (VIRKELIG legeskrekk) jeg var så panikkslagen, at nå, 4 år etter, kjente legen som utførte snittet meg igjen.. vr til en undersøkelse, og han sa: jeg trodde aldri du skulle få flere unger... Han kjente meg igjen av utseende!!!! Så var redd, ja HYSTERISK...

 

Men, jeg klarte og gjennomføre det!! og jeg er gravid igjen, så det tok virkelig ikke livet av meg hehe

 

avtalen med sykehuset var at om det skulle bli snitt, så lovte de meg narkose med maske, da jeg NEKTER stikk. livredd....

den dagen det ble snitt, fikk jeg ikke maska med narkose. de kunne ikke, for babyen ville ikke tåle det. oksygenmangel pga morkakesvikt! så jeg fikk værsågod ta spinal - den store skrekken, slik som alle andre.

Hadde med meg moren min. Ho holdt meg i ansiktet, og TVANG meg til å sitte stille. Ellers dreper du ungen din sa ho. Men det måtte til, for jeg var hysterisk, og hvert sekund telte.

Jeg kom meg igjennom det ved hjelp av ALFABETET!!! JEg fokuserte 110% på å si alfabetet... A, B, C, D, E..... kom ikke særlig lenger, for husket ikke mer. men jeg ble så fokusert på alfabetet, at de fikk satt epiduralen, og ALL følelse fra livet og end, ble vekk. Snittet i seg selv, gikk fint. Jeg lå fastbundet på hendene, fordi de var redd jeg skulle klare å kave meg avgårde pga hysteriet mitt hehe..

 

Samme kvelden var jeg oppe og gikk, så fikk møte familien min samme kveld Så det skal nok gå helt fint skal du se.

 

Men poenget med histoerien min var: At om du fokuserer STERKT på en ting, sperr ALT annet ute. Ikke tenk på snitt, unge eller noenting. bare vær besatt av den ENE tingen (i mitt tilfelle - alfabetet) det hjalp meg igjennom hele greia. JEg glemte tid og sted rundt meg, og gikk 110% inn for alfabetet. Vet det høres rart ut, men det fungerte. og jeg var virkelig på trynet!!

 

Og det positive med hele opplevelsen, er at angsten min forsvant! Det ble en så traumatisk opplevelse, at hele angsten ble jaget vekk... nå kan jeg ta blodprøver, vaksiner, OG se FRAM til fødsel epidural? ja om nødvendig så jeg er ikke redd mer!!!

 

Så du får tenke at det vil gjøre deg sterkere og at det GÅR bra. fokuser på noe veldig hardt, så kommer du fort igjennom keisersnittet

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Hallo!

Huff, føler med deg - synd at du er så nervøs. Men det GÅR bra, Tale!!

Jeg ble nervøs i det de trillet meg inn, men da går ting så fort unna at det var jo til å leve med. Men, huff, gruer litt jeg og. Men ikke mye siden jeg har vært gjennom ks før og vet at det går bra - det får du snart og oppleve!

Skulle det bli helt for ille, så har du, etter det jeg har skjønt, lov å få en liten pille. Bedre det ennå ha det for fælt. Men selv vil jeg helst ikke ha noen pille. Hadde ikke det sist, så da trenger jeg det hvertfall ikke nå.

Du, de er flinke til å prate med folk mens de holder på. Så hvis du er av typen som blir beroliget av å snakke selv eller bli snakket til, så bare guff på!! Det gjorde jeg sist, og det hjalp å prate i vei med alle som hadde anledning til det (og det er jo nok folk til stede for å si det sånn).

Bare si at du er redd - de har da full forståelse for det!

Å ha musikk i ørene er kanskje noe for noen? Ikke meg, jeg må ha full oversikt over det som skjer rundt meg i en sådann situasjon, he-he.

 

For øvrig syntes jeg tiden gikk fort på sykehuset etter ks. Det skjedde små saker og ting jevnt og trutt. Sånn sett tviler jeg på at du rekker å kjede deg hvertfall. Om det er en trøst da.

[Heidi med to gutter + spire]

Hei:)

Ville bare ønske deg masse lykke til jeg. Dette kommer til å gå kjempe bra:)

Hadde hastesnitt sist gang, og selv om det gikk fort, og med den sykehus skrekken jeg har, og sprøyte skrekken, så var det en god opplevelse. Lucas kom ut kl 21.00, og jeg var oppe å gikk og dusjet tidlig neste morgen. Syns heller ikke opperasjonssåret var noe alt for smerte fult de neste dagene. Bare sårt og ubehagelig. Du får nok ta imot besøk før du orker å gå ut av avdelingen. de sier det på forhånd, men de ser nok litt mellom fingrene alikevel:)

Jeg skal selv ha planlagt snitt nå, så du må veldig gjerne fortelle hvordan det var og hvordan det gikk:)

Masse, masse lykke til i morgen:) Bare noen timer til du får se babyen din nå

[Gjest Tale30]

Tusen takk til alle for oppmuntrende ord Jeg skal definitivt prøve alfabetmetoden.. hehe.

 

Det er tydelig både på Mokikk, Tjukkebolla og Heidi at det ikke er uvanlig å grue seg, men at det kan gå greit likevel. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å ta meg sammen. Det er jo noe helt fantastisk som skal skje, og jeg forsøker å fokusere på det. Dessuten er vel keisersnitt, selv om det ikke er en bagatell, en relativt harmløs operasjon i forhold til andre typer operasjoner som også vanligvis går bra.. Hjerteoperasjoner for eksempel..

 

Vi er innstilt som nummer 1 i køen, så jeg skal møte klokken syv i morgen tidlig.. mon tro om jeg får sove i det hele tatt.. Veeeldig nervøs for å forsove meg. forsove seg til fødselen liksom, det er brutalt

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Så bra du er nr en inne til ks den dagen! Det hjelper forhåpentligvis også å ikke vente utover dagen

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Tale, masse lykke til i morgen!

Jeg skal se dvd nå - "Six feet under", men stikker vel innom her senere i kveld

Hyggelig med oppdatering fra deg etter fødselen med en gang du føler for det!

[Fire småtroll]

Ville bare ønske deg lykke til jeg, også må du skrive og fortelle om opplevelsen din når du sitter trygt og godt hjemme i sofaen med den lille i vuggen ved siden av etterhvert!

 

Jeg gruer meg også veldig til snittet mitt, men prøver å fokusere på det positive. Denne gangen er dette den tryggeste veien ut av magen for babyen, da får jeg være sterk nok til å skyve min egen angst tilside.

Jeg er sikker på at du klarer dette fint, og flere jeg har snakket med sier at ved et planlagt snitt er de fleste oppe og tusler rundt senga samme kveld, og dagen etter rundt på avdelingen.

 

Masse, masse lykke til i morgen!

[;)Renate&Gabriel+lillesøster;)]

Hei Tale!;)

 

Så spennende, i morgen er den store dagen her!

Det er fullt lovlig å være nervøs, jeg skjønner det veldig godt.

Som du sier så får du prøve å tenke på at du skal møte lillejenta di i morgen tidlig.

Det er jo det mest fantastiske! Og dette klarer du helt flott.

Håper du får sove litt i natt slik at du er opplagt til i morgen;)

 

Masse masse lykke til, gleder meg til å høre om opplevelsen din når du er hjemme igjen og har funnet roen

 

Ps:

På forhånd; Gratulerer som mamma i morgen!! ;)

[en fin gutt og et lite + på cb]

jeg tror at før et kirugisk inngrep er det "godt" at kroppen er litt i forsvarsposisjon!!! da er man bedre rustet

er selv sykepleier, og var fullstendig sjokkert da det viste seg at jeg ikke kunne føde vaginalt. alt skjedde så fort. normalvektig, normalt friskt svangerskap, ALT stemte for at alt skulle gå bra.

 

du kommer til å møte masse snille mennesker på sykehuset i morgen. kanskje møtes VI!! alt som skal skje er gjennomtenkt og godt planlagt. alle menneskene fokuserer på DEG og babyen din!! kjempe bra at du er satt opp som nr 1!! det er et godt utgangspunkt. men vær klar over at hvis noe akutt skulle skje så kan det være at du må vente. som oftest går operasjonsprogrammet fint. men som sagt er det mange mennesker som skal inn på operasjonsstuen samtidig

trist at du er så redd for sykehus..men dette kommer til å gå fint. havna inne på 3-trimester ved en "feil". men må nok innom her om en ukes tid ofr å høre hvordan det har gått

 

i mårra er du endelig mamma

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei:-)

 

Jeg kjenner meg slik igjen i det du skriver..Jeg har vært en kjempe pessimist i hele dette svangerskapet. Har leitet etter alt som kunne gå gale og når termin nærmet seg og svangerskapet hadde gått bra til da, var jeg sikker på at enten jeg eller babyen kom til å stryke med under fødselen. Har opplevd både alvorlig svangerskapsforgiftning og en sen MA i tidligere svangerskap så at det kom til å gå bra denne gangen hadde jeg aldri trodd, men det gjorde det!! Har en nydelig liten gutt her hjemme som er 4 uker på julaften:-) At det går bra med deg i morgen er jeg helt sikker på, og i ettertid kan du også smile over all bekymringen som det aldri ble noe av, heldigvis!! Du er i de beste hender og hvis det skulle skje komplikasjoner så er alle i full beredskap på en operasjonsstue. Synes også alfabetmetoden var en god metode for oss bekymrede:-)

 

Masse lykke til i morgen.

 

PS: Jeg er så misunnelig på navnet ditt, jeg skulle egentlig hete Tale også, men min far ville ikke..Dumme pappa:-)