Sliten og lei nå:(

[-Lykkelig-med junispirer]

Har vel innsett at vi ikke vil klare dette uten hjelp. Er i min 14 pp og har startet utredningen for å finne ute hvorfor det ikke skjer noe. Alt er bra med min samboer, men jeg har sannsynligvis endometriose og får beskjed etter jul om det blir operasjon eller ikke. Takler forsåvidt dette ganske bra, for nå vet jeg at det skjer noe, og at vi får hjelp.

Det jeg deriomt ikke takler like bra lenger er å høre om alle andre som får det til bare de kikker på mannen. Har vel i snitt fått vite om en ny graviditet hos venner og bekjente hver måned siden juni nå. Senest nå i dag. Og ja, jeg vet at ikke alle får det til med en gang, men det føles sånn, og jeg vet at flere av de det gjelder ikke mer enn hadde begynt å prøve.

Hadde håpet så mye at vi skulle kunne dele den gode nyheten nå i jula, men den gang ei. Prøver hele tiden å være positiv og vri ting i positiv retning, som at jaja, da kan jeg kose meg med vin mm i jula, men merker at all denne positive innstillingen begynner å bli overfladisk.

Toppen av min elendighet er at jeg også har mistet jobben på grunn av nedbemanninger. Har jobb i to måneder til, og med lite ute på markedet, vet jeg ikke hva jeg går til på den fronten.

Vet utmerket godt at det er mange der ute som har det værre enn meg, men akkurat nå føles min situasjon og elendihet stor.

 

Hmmmm. Dette ble langt, men godt å få ut litt frustrasjon nå før jul. Håper at 2009 blir et år fri for de store skuffelsene (skal jo gifte meg (jippi) og gleder meg masse til det)

 

God jul alle sammen

[21.april]

Huff, føler med deg! Det er kjempetungt å holde smilefjeset på plass når den ene etter den andre venninna blir gravid. Jeg fikk høre om 4 stk 4 dager på rad og da holdt det på å rable for meg. Det positive er jo at du får hjelp nå, så da er det jo straks mer håp:) Ønsker deg lykke til og en god jul:)