Gå til innhold

Bestefaren til mannen min ligger på sykehjemmet for døden.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kona hans, altså min manns snille bestemor sitter er nå, og er livred. De ringte henne klokken 21 i kveld, og fortalte at han hade ikke lenge igjen.

Jeg har egentlig jobb i morgen, men nå lurer jeg på om jeg skal dra dit og sitte sammen med henne i natt. Eller blr det helt feil? Skulke jobb for en som egentlig ikke er min bestefar?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det blir ikkje feil om bestemor treng deg. Ho er nok redd, og kjenner på at det ikkje er noko ho kan gjere. Hjelpelaus kjensle...

 

Kjenner kjenslene, har nettopp mista mi bestemor etter over ei veke på dødsleiet.

 

Reis dit, du. Jobben er der etterpå, også.

Skrevet

Jeg hadde reis dit, som makke sier : jobben er der etterpå også.

 

Sikkert godt for hun at noen andre er der med hun.

Skrevet

Noen skulker jobben for å vaske huset, noe som faktisk er skulk!

MEN, dette er noe helt annet! Jeg hadde dratt, dersom sviger-bestemor syntes det var greit!

Skrevet

jeg hadde dratt. etter mye sykdom og sorg her i huset så har vi lært at det er viktig å ta vare på hverandre:)

 

Skrevet

Ville bare oppdatere dere.

 

Jeg dro, og trøstet bestemor til mannen. (Vi har et veldig tett forhold)

Satt der til klokken 0600 i morges, og gikk da ned på avd under (Som jeg er lærling på, altså ikke en nødvendighet på avd, de er nok folk uansett) skrev en lapp der om hva som hade skjedd, og at jeg ikke kom på tidligvakt. Hadde seinvakt i går, og dro rett opp etterpå så jeg er veldig sliten.

 

De ringte i morges, og var dritsure. Fikk beskjed om at dette var ikke MIN bestefar, og at jeg burdte ha kommet i dag.

 

Ble helt paff jeg! Takk for støtten forresten:-)

Skrevet

Huff - ikke noen kjekk beskjed å få. Men jeg hadde nok gjort akkurat det samme som du gjorde.

Skrevet

Ja jeg angrer ikke, iallefall.

 

Vil de være så lite forståelsesfulle, så greit for meg.

Skrevet

Flott at du gjorde det. Det syns nok bestemor til mannen var godt. Det er godt å ikkje vere så aleine i ei slik stund.

 

Og eg har ofte tenkt at det er innan helsevesenet ein kan møte minst forståelse for slikt. Rart, men mykje sant, likevel. Syns det skulle vore forståelse for at i ei slik stund, som jo er slutten på eit langt, levd liv, så blir ting litt anleis enn vanleg. Ein gjere valg som skal vare for dei etterlatte, og som gjere godt for den som skal forlate livet. At dette går litt ut over "livet utanfor" får så vere. Det er jo ei kort stund for oss som lever vidare, men ei viktig og lang stund for den som ligg for døden og for dei næraste pårørande......

 

Du gjorde det rette og mest respektfulle, meiner eg. Eg hadde nok gjort det samme.

Skrevet

Takk for det.

 

Hele greia er så trist egentlig, for døtrene hennes (Den ene er min svigermor) stiller ikke opp.

De orker ikke, sier de. De blir dårlige av å være der å se han. HAn har langtkommen Alzheimer, og ligger bare der uten språk eller noe. Stygge liggesår har han også:-(

 

Det som er vanskelig, er at bestemoren alltid vil fortsette behanling, selv om legene vil avbryte. Han har ligget sånn i mange år...

Så i natt fikk han oksygen, og medisiner via sonden. Igjen. Han er syk mye, men nå er han ille syk. Avd leder tror ikke han overlever denne gangen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...