Anonym bruker Skrevet 21. desember 2008 #1 Skrevet 21. desember 2008 Begynner og miste mine følelser for forloveden min, sakte men sikkert. Vet han blir helt knust om jeg forteller det til han. Når vi har snakket om det før, sier han at han skal heller ta livet av seg enn om miste meg. Dette gjør da meg veldig usikker! Jeg er jo glad i han, men ikke på samme måte som før. Vi har vært sammen 5 år nå. Jeg var 15 og han 19 da vi møttes. Hvordan skal jeg egentli gå fram? På en måte vil jeg ikke avslutte forholdet fordi jeg har et godt forhold til familien hans og. Onkelbarnet kaller meg tante og greier:) Føler meg på en måte litt innstengt, jeg vil ut og oppleve verden, oppleve livet! uten han.. Denne situasjonen er så kjip.... Tenker på karen jeg rota meg førrige lørdag og, får han overhodet ikke ut av tankene!
White*Angel Skrevet 21. desember 2008 #2 Skrevet 21. desember 2008 Dytter for deg jeg, slik at du kanskje får innspill=)
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2008 #3 Skrevet 21. desember 2008 Når konkurentene kommer både innenifra og uten i fra er han sjanseløs. Som vi har skrevet opp og ned om her før..... en forelskelse varer ikke evig.
blond Skrevet 21. desember 2008 #4 Skrevet 21. desember 2008 Hvilke følelser mister du? Følelsene forandrer seg ettersom årene går og livet endrer seg, kan det være det du er redd for? Du må finne ut av dine følelser til forloveden din før du involverer andre. Reis på ferie alene så blir det muligens lettere å finne ut av ting. Det er forloveden din du skal være sammen med, ikke familien hans.
Gjest Skrevet 22. desember 2008 #5 Skrevet 22. desember 2008 Om det har gått så langt at du har vært utro bør du virkelig sette deg ned å finne ut av hva du vil nå. Både han og du fortjener bedre enn hvordan dere har det nå.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #6 Skrevet 22. desember 2008 For og si det sånn.. Det er tungt og si elsker deg, og det begynner og bli tungt og si glad i deg også.. Det er bare ikke det samme lenger. Vanskelig og forklare egentlig. Reis på ferie alene? aldri om jeg får! Får ikke dra på fest alene en gang..
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #7 Skrevet 22. desember 2008 Følelser kommer og går igjennom livet. Ingen følelser står på stedet hvil. Et forhold (ekteskap eller samboerskap) må jobbes med for å lykkes, og det er hardt arbeid. Og man må ønske at det skal gå bra for at det skal gå bra! Ellers går det ikke. Ingenting går av seg selv. Jeg synes det er leit å se at så mange her inne tror forhold skal vare automatisk, og at hvis man mister følelser for den andre parten, så er det kroken på døra for alltid. For det trenger det ikke å være! Kjærligheten er sterkere enn en forelskelse, og det går ikke ut på sommerfugler i magen og kriblinger til enhver tid. Men respekt, godhet og kjærlighet til den andre. Om vi ikke forventer noe tilbake, hadde vi jammen ikke sett så mange samlivsbrudd, og hatt det bedre, om alle tenkte det samme. I bibelen forklares kjærligheten slik: Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. (Fra Korinterbrevet kap 13) Trist å se alle forhold som går til grunne her inne. Leit å se hvor mange av dere som har det vondt, og som strever. Og som planlegger å dra fra partneren deres. Det er virkelig ikke alltid så mye grønnere på den andre siden av gjerdet.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #8 Skrevet 22. desember 2008 Du får ikke gå på fest alene, men du rota med en forrige lørdag? Hvordan fikk du til det da?
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #10 Skrevet 22. desember 2008 Så sannheten er at du søker deg bort fra han, ikke noe annet. Dette er noe du vil selv. Og da går det den veien høna sparker. Lykke til med ditt livs store feiltagelse.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #11 Skrevet 22. desember 2008 Har dere barn sammen? Hvis ikke syns jeg faktis du skal gå fra han. Du ble sammen med han da du bare var 15 år og nå er du bare 20 år. Du trenger å leve litt for kun deg selv og oppleve andre mennesker og steder. Ikke bin deg så tidlig og for resen av livet ditt. Om dere har unger må du tanke godt gjennom dette først.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #12 Skrevet 22. desember 2008 Hvis du bor sammen med en som ikke lar deg dra på ferie alene, eller dra på fest alene, og sovner slik at du kan "rote" med andre.... Ja da høres dere ut som et par som virkelig har litt "oppvoksing" å gjøre.. Kjære dere, gjørø det slutt og opplev livet, dere har trolig hoppet naivt inn i dette alt for tidlig. Er du voksen nok til å ta skrittet??
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #13 Skrevet 22. desember 2008 Hun har da allerede bundet seg.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #14 Skrevet 22. desember 2008 følelsene går gjerne litt op og ned i et forhold. visst dere har et forhold som fungerer, så er ikke gresset grønnere på adre siden. har dere et dårlig forhold, så kan det hende du vil ha det bedre uten han.. så tenk deg nøye om. frister å være singel der og da, men etter en tid vil du savne det du hadde visst dere hadde det bra ilag
Gjest Skrevet 22. desember 2008 #15 Skrevet 22. desember 2008 Ikke så rart at følelsene dine dør...... han kveler deg jo:(
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2008 #16 Skrevet 22. desember 2008 Igjen hører vi bare en side av saken.
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #17 Skrevet 23. desember 2008 Har ikke barn sammen nei. Prøvinga er lagt på is, til jeg finner ut av hva jeg vil.
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #19 Skrevet 23. desember 2008 Hvis du ikke skjønner det, har du problemer med kommunikasjon. Hvis dere ikke har barn sammen: Gå fra han,da. Du har absolutt ingen obligasjoner til han. Men ikke gi han falske forhåpninger. Gå i dag.
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #21 Skrevet 23. desember 2008 Forstår deg godt jeg! Har vært i samme situasjon som deg.. jeg var 16, han 21.. var sammen til jeg var 21, da orket jeg ikke mer. Evinnelig mas om hvem jeg hadde prata med, hvem jeg fikk sms av, hvem jeg skrev med på pc'n, hvem jeg hadde treft i byen..fikk ikke dra på fest alene, fikk ikke gjøre NOE uten hans samtykke. Man er ung og dum, forelsker seg, og gjør en tabbe... nå er du gammel nok til å vite hva du vil, vite hvem DU er... kom deg vekk! Har dere ikke barn, så er det jo igrunn enkelt.... Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2008 #22 Skrevet 23. desember 2008 kjenner meg igjen der ja HI. Det er ikke så enkelt alikevel.. Skal vente til etter nyttår og se om det forandrer seg.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2008 #23 Skrevet 31. desember 2008 Jeg har gjort det slutt nå. Etter 5 år å 2 mnd. =(
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2008 #24 Skrevet 31. desember 2008 du har nok gjort det rette!!!!!!! Jeg for min del var ikke så modig den gang det gjalt meg, jeg hørte på alle fornuftige råd om at følelser går opp og ned osv... ikke gå fra han for du kommer til å angre.osv.. uansett jeg var så dum at jeg hørte på alle andre, fikk derfor to barn med han også, trodde det ville redde forholdet... nå er jeg skilt, angrer ikke på barna men på ekteskapet... er lykkelig med ny mann nå.. veldig lykkelig... trodde ikke det var mulig å føle det jeg føler nå!!! lykke til med friheten, nyt det....gi deg selv tid og finn en flott mann når tiden er moden for det...
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2009 #25 Skrevet 1. januar 2009 Er også sikker på at du har gjort det rette. Du har hele livet foran deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå