Dere som har funnet kjæresten på nett!

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på å legge ut en profil på ett eller annet nettsted.

Har alltid vert litt skeptisk til slike ting, men siden jeg ikke har mulighet til å treffe noen når jeg sitter hjemme, og dørstokken min ikke springes ned av menn, lurer jeg på å legge ut en profil.

Problemet mitt er at jeg kanskje synst det er litt pinlig?!

Mulig jeg er rar, men synst det er litt pinlig å legge ut bilde av meg selv på nettet. Spesielt på sjekkesider.

Er det pinlig, eller er det akseptert?

[Anonym bruker]

Traff min på nettby....

[Willy Wonka]

Det er veldig akseptert og VELDIG vanlig. Mange har profil på et nettsted nå. Jeg hadde både på match.com og møteplassen. Var på veldig mange dater en periode før jeg fant min prince charming via møteplassen. Hiv deg ut i det. Hvis det er noen som "mobber" deg for det så er det ikke du som har problemet. Kjempefin måte å bli kjent med noen før du drar på date, mye bedre enn i en bar eller på pub i fylla f.eks.

 

You go girl...

[Anonym bruker]

Jeg traff min gjennom IRC. Altså et chattested, ikke noen profil. Da går tingene mye mer i mitt tempo... Vi pratet sammen i 3 år før vi møttes, og da var det som at vi hadde "alltid" kjent hverandre når vi først møttes.

 

Profiler og sånt har ikke jeg noe peiling på, annet enn facebook.. Hvis du tar et "normalt" bilde, så er det vel ikke så farlig?

[Anonym bruker]

Det er nok mer akseptabelt en hva vi tror. Det er kjempemange mennesker som har profiler på diverse sjekke nettsteder. Match.com har vel 25 årsgrense i tillegg, så det gjør det nok sikkert mer seriøst.

 

Synes jeg ser reklame for slikt overalt. Så det er nok populært. Ikke alle har mulighet til å møte noen ute.

[Anonym bruker]

Nettby her og. Men jeg var ikke på utkikk etter kjæreste, så profilen min var egentlig bare tull og tøys.

 

Vil egentlig ikke anbefale nettby hvis du er på leting etter en ordentlig fyr. Jeg hadde flaks Men jeg kjenner faktisk to andre par som traff hverandre der. Det ene paret er samboere med 1 barn, det andre er nygift med 1 barn på vei. Vi er samboere med 1 barn.

 

Når jeg tenker meg om, virker jo nettby som den ultimate plassen for å finne livspartner! hehe.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Har selv profil på nettby, men ser ikke på det som en sjekkested. Ihvertfall ikke på lik linje med Match og Møteplassen. Kanskje jeg tar feil, men ser på nettby som en litt useriøs side for de litt yngre.

Jeg er jo ute etter et seriøst forhold jeg da...

 

Noen flere?

 

HI

[Anonym bruker]

Vi startet som venner i slutten av januar og ble kjærester i mai. man prater rimelig mye med noen kan gjøre på nettby.Er vel ikke bare useriøse der inne og det er ikke bare unge der som det virker som at du tror.

[Anonym bruker]

Jeg har brent meg kraftig når det gjelder å møte mann på nettet, og gjør det aldri mer. Verste opplevelsen i mitt liv. Påførte meg så mye smerte at jeg unner det ikke min verste fiende.

[Anonym bruker]

Jeg satt hjemme en kveld og leste mail.. har hotmail.. også kom jeg tilfeldig borti en reklamesak for match på siden av mailen...

Registrerte meg der, siden jeg først hadde havna der.. etter en uke eller noe så fikk jeg en mld fra en fyr.. og da jeg så bildet hans bare skjedde det ett eller annet. Det samme hadde det vært for hans del. Jeg svarte seff.. vi maila i en uke ca.. laaaaaange mails hver dag... så "tvang" jeg han til å ringe meg en kveld. Et par dager senere møttes vi. Han ble med meg hjem og siden det har han bodd her. Vi ble enige om å prøve oss på barn etter 3 mnd.. På 6mnddagen fra første dagen vi møttes så fridde han. Ett år og 4 dager etter vi møttes fikk vi en sønn. Nå er vi lykkelig gift og venter nr 3 Og, det kan vi takke tilfeldighetene og Match for!

 

Lag en profil, forvent ingenting, bruk hue og er det meninga så møter du den rette! LYkke til!

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg traff min kjære på nett, først syntes jeg han så utrolig nerdete ut og var veldig skeptisk til å møte han. Men han vant meg over og vi har det utrolig flott sammen.

[Anonym bruker]

Jeg traff samboern min på Blink for over seks år siden. Ingen av oss var på sjekkern, var bare en ren tilfeldighet at han kommenterte at jeg var fra samme by. Jeg var nyinnflytta, og vi hadde neppe møtt hverandre på byen, vi hadde nemlig unger hver våre helger...

[Gjest]

jeg traff min kjære på facebook gjennom en applikasjon der,sparky tror jeg.. vi har nå vært sammen ett år og har en liten i magen, skal også flytte sammen nå på nyåret

[Anonym bruker]

Tusen takk igjen for mange flotte svar!!!

 

Jeg er så utrolig misunnelig på dere som har gjort dette. Jeg har så lyst, me føler det er en bariære jeg må bryte.

Har opprettet profil, men tørr ikke legge ut bilde. Da vet jo alle hvem jeg er.

Jeg får ofte høre hvor pen jeg er og alt det dritet der, så det er ikke det som stopper meg. Jeg er bare så utrolig redd for at folk skal le av min desperasjon. For ja, det er det jeg er. Desperat. Jeg trenger en mann. NÅ!

[Anonym bruker]

Føler også det er et "must" med bilde på slike sider. Jeg hadde ihvertfall aldri giddet ta kontakt med noen uten bilde. En vil jo helst se hvem en blir kjent med.

hi

[Anonym bruker]

Jeg har, for å ta det gode først, truffet mannen i mitt liv på blink.no. Nå er vi gift og har barn, hus og gjeld sammen. Han er min ultimate soulmate, og jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne møtt han på noen annen måte. Vi har litt "annerledes" tankesett enn flertallet av befolkningen, vi har noen sære ideer og tanker om ting, og hadde man snakket om dette på en date eller i en bar hadde man blitt ledd av. Men altså; Jeg fant, etter mange år som singel, min drømmemann på denne måten.

 

Jeg har også endel andre erfaringer med dette å sjekke på nett: Hadde profil på møteplassen også, den er ikke så "åpen" som på blink, og det virker på meg nå mer som et kjøttmarked. Der traff jeg også flere karer. Ble sjokkert over at så mange gifte menn kunne møte meg midt på dagen, og var klar til å dra av seg buksa- for så å dra tilbake på jobb igjen. Dette skremte meg litt, og gjorde meg skeptisk.. Og jeg tok aldri kontakt med disse igjen, Jeg har googlet de, og lett litt her og der, og en skiløper, et par advokater, politimenn er det flust av.. En sånn type som er vant til å få det som de vil, og er litt autoritære..

 

En annen erfaring jeg har tatt med, og holdt pekefingeren for til venninner som vil gjøre som meg, er tempoet...

-man vil ha kjæreste, og helst drømmemannen IGÅR! Og man skriver og utleverer seg kjapt, og man forventer dermed en viss progresjon. Man kan treffe sykt mange nye mennesker på svært kort tid. Føler at bekjentskapene også kan bli litt "easy come, easy go".

Man "skylder" liksom ingen noenting, for man "kjenner"jo ikke den andre parten på den ene siden, og på den andre siden så blir det til at man følger litt med dersom personen chatter med mange andre damer. Hva vil han med meg? Vi vet jo at man ofte presenterer den gode siden av seg selv. Ingen er single fordi de er forlatt. "Alle" er single fordi de har valgt det selv, men "aldri funnet den rette". Erfaringen min ga meg et hint om at flere menn fortalte det de TRODDE jeg ville høre, enn det jeg egentlig var ute etter.

 

Vær forberedt på gifte og samboende menn, vær oppmerksom på at flere har eksponeringsbehov som å feks ronke på webcam. Bildene de legger ut, er sjelden i tråd med virkeligheten. Det som skrives er sant i % av tilfellene. Og jeg traff maaange menn.. De fleste var hyggelige, og jeg fant jo det jeg var ute etter. Men jeg er veldig målbevisst og standhaftig. tTurde å si nei til sex og andre sliberlige forslag. Turde si nei til "fristende" hotellhelger og andre lokkemidler.

 

Glem aldri hva du egentlig vil med å være der.

Glem aldri hvem du er bak profilen

Glem aldri at du bestemmer helt og holdent over deg og ditt.

Glem aldri at du må sette klare grenser.

 

Lykke til. sikker på du finner han, men vær tålmodig. Hadde det vært enkelt hadde alle gjort det!!

[Anonym bruker]

jeg la ut en profil på fcebook, mest for å komme i kontakt med gamle kjennte og for å få nye venner.

på det tidspunktet var jeg gift.

så ble jeg separert og egynnte å utforske flere av disse aplikasjonen der man møter andre og flørtet litt uskyldig med et par.

han jeg nå er sammen med møtte jeg på en av disse, tror det var "MNF"?

vi begynnte å chatte og fannt ut at praten gikk veldig lett og at vi ikke fikk "lagt på" før langt på natt... det var da vi fannt ut at vi burde møtes.. og derfra gikk vel ing rimelig på skinner

 

jeg var faktisk ikke på utkikk, var ikke desperat etter noe nytt, bare litt ensom og ville ha venner og noen å snakke med. det har jeg fått og mye mer.

flere av de andre jeg har møtt har også blitt venner

[Anonym bruker]

Jeg traff min kjære på Nettby:) Vi bodde ikke mer en 15 minutters kjørin g fra kverandre. Vi har nå vært sammen i 2 år, å venter vårt første barn sammen! takket være nettby:)

[Anonym bruker]

For meg var det også en barriere, men etter at ei venninne sa jeg måtte prøve det, så gjorde jeg det. Det er 6 år siden. Traff en mann der, men vi fikk aldri snakket noe særlig sammen siden jeg var innom der så lite. Så han ba meg ut han da. For å få snakket litt sammen. Vi hadde ikke noe kjemi på forhånd, så det var mest for å ha noe hyggelig å gjøre en kveld.

 

Men gjett om det smalt da vi så hverandre! (Jeg hadde ikke bilde lagt ut heller jeg da - litt paranoid ) Satt på restaurant i 7 timer første daten. Dagen etter hadde vi like lang date og 3. dag ble vi sammen. 6 mnd senere kjøpte vi hus. I kirken havnet vi etter 18 mnd og nå har vi ei tulle på snart 1 år. I februar har vi vært sammen i 6 år :-)

 

For å gjøre det skikkelig romantisk kan jeg jo si at vi, helt utilsiktet, hadde 1. date på Valentine´s day :-)

 

Lykke til med sjekkingen. Mannen i ditt liv kan gjemme seg bak en profil

[Anonym bruker]

jeg traff min på Blink Fikk en post med han at der jeg bodde var det utrolig fint . Det jeg ikke visste var at han kom fra den kommunen, men bodde ikke der lengre.Og jeg er innflytter.

Begynte å skrive med hverandre på msn. Tenkte veldig likt. Ingen av oss skulle finne seg noen ny på lenge. Han var ferdig med utroe damer, og jeg var ferdige med håpløse menn hehe.

 

Men sånn ble det ikke hehe. Fan så fort tonen at det gikk veldig fort i svingene med oss ja. Vært sammen i 3 år og har en baby ilag nå

 

Jeg var av den oppfatning at jeg aldri skulle møte noen på nettet. Skal aldri si aldri har jeg lært

 

Kan også si han flyttet ganske så kjapt tilbake til hemmekommunen sin ja

[Anonym bruker]

Om det er pinlig å møte noen på datesider, da må jeg være helt desperat.

Kjedet meg en kveld for noen år siden og fant en siden som het sol.no chat et eller annet. Møtt en hyggelig gutt der, og ble til at vi møttes der et par kvelder i uken, deretter ble det utvekslet tlfnr, var i tiden før msn dette. Snakket lenge og da vi endelig traff hverandre føltes det som vi kjente hverandre såpass godt at vi ikke syntes det var noe pinlig.

 

Hopp i det, om noen ser at du har profil på slike nettsted, så må vel de som ser deg også ha det?

[Anonym bruker]

Traff min på nettby, hehe.

jeg ser heller ikke nettby som et sjekkested, det var bare et sted jeg lagde en profil for noen år siden, bare for å se hva det var, var så mange av mine kjente som var der.

Så etter å ha vært der lenge var det en spesiell som skrev til meg, vanligvis skriver jeg ikke tilbake, men med han her gjorde jeg det, og etter kort tid møttes vi.

Så har det gått i ett siden den gang.

 

Prøvde meg på møteplassen en gang også, møtte en som det gikk med en stund, men så gikk det rett vest, hehe.

 

Men du skal ikke være redd for lage deg en profil, men pass på hvem du plukker ut og hvem du svarer, hehe..

 

good luck