Jeg vil ut av forholdet, samboer ikke..

[Anonym bruker]

for ungenes skyld synes han jeg bør bli, mens jeg synes det motsatte, synes ikke det er riktig og bli når følelsene ikke er der lenger...jeg er sur stadig og det går også utover ungene...

[Anonym bruker]

Han tenker nok mere på seg selv gitt.nei hvorfor skal du bli et sted du ikke vil være.ta ansvar for ditt liv. Ikke la han bestemme over deg.

Husk det er nederlag for en man vet du å miste jenta si, særlig når det er hu som går..

[Anonym bruker]

men alt er vennskapelig, vi krangler ikke, og jeg er fortsatt glad i han..men mangler de følelsene som skal til for og være i et forhold..

[Anonym bruker]

Ja da er det jo ikke vanskelig, du eller han flytter ...Vips så starter du med blanke ark..

Han kan jo ikke tvinge frem følelser du ikkehar for han..Sånn er det jo bare.han kommer til å bruke ungene som sitt våpen for at du skal bli...

De overlever skal du se...

[† I Jesu Navn †]

Hvis dere er sååå gode venner skjønner jeg ikke at du er sur. Man behøver ikke å være forelsket for at ungene skal ha det godt.

[Anonym bruker]

"Vips så starter du med blanke ark"?! Guri, så lett du tar på det da!

 

Jeg må bare si; Når man har små barn er ting litt på halv tolv i en periode. Det er en unntakstilstand å ha småbarn! Synes folk skiller seg alt for lett! Hva med å jobbe med forholdet?

[Anonym bruker]

Og gresset er ofte ikke grønnere på andre siden! Forelskelse er ikke noe som varer til evig tid, selv om det virker som om mange tror at det skal være slik!

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme selv, da jeg leste dette innlegget. Følelser kommer og går og ikke minst må man jobbe hardt med et forhold-hele tiden. Hvis man klarer å være gode foreldre, gode venner og ikke krangle... da skulle det være liv laga for å finne tilbake til romantikken. Dessverre er det stort sett bare i Hollywood de lever lykkelig i alle sine dager.

[beautiful]

Men nå har ikke vi hatt sex på et halvt år..jeg har ikke hatt lyst på han på sikkert 2..! Jeg kan ikke si jeg elsker han lenger, har aldri lyst og kysse eller holde rundt han...i flere år har jeg tenkt at jeg skal Aldri gifte meg..Jeg er glad i han, men mer som en venn, og vi vil selvfølgelig gjøre det beste ut av det for barnas skyld. Fortsetter jeg i forholdet, blir det mye krangling foran ungene, sure foreldre og sure barn....og det er vel ikke særlig sunt!

[† I Jesu Navn †]

Det å være sur er faktisk et valg du tar. Har dere prøvd samlivsterapi. Sexolog ville sikkert ha vært på sin plass.

[Anonym bruker]

HI, hvis du er glad i han, ja da har du da følelser for faren til barna dine,da?

Hva tror du at du skal ha,da? Kriblerier i magen til enhver tid???

[Patetica fåkksi]

Vanligvis går forelskelsen over, og noe mye større og viktigere vokser fram og det er kjærligheten.

 

He he, så romantisk har dere aldri hørt Balooa før.

 

Men, du skriver at du aldri har lyst på ham. Sånt kan jo ha med p-piller o.l å gjøre. Hvis det egentlig ikke er noe galt, hvorfor kan dere ikke jobbe litt med det?

 

Som en annen sa over her; gresset er ikke grønnere på den andre siden.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg pleier ikke å være sur rundt vennene mine. Så dere kan umulig være så gode venner som du liker å smykke deg med. Det er ditt ansvar å få farten på lysten din igjen. Det kan en psykolog hjelpe deg med.