Alba44 Skrevet 20. desember 2008 #1 Skrevet 20. desember 2008 Fortell gjerne i hvilken situasjon ) Gynekologen som fant lillegutt på ul-skjermen virket rørt på mine vegne. Jeg var 6 uker på vei og hun måtte lete lenge før hun fant minibabyen min. Da hun viste meg den lille med et bankende hjerte så rant gledestårene mine i strie strømmer.. ) Snille, søte damen. Hun merket nok den store lengselen jeg hadde etter å bli mamma. Vi mistet i MA samme år og begge to tok dette svært tungt. Det var omstendigheter rundt det som gjorde det ekstra vondt. Gleden var derfor stor da jeg testet positivt, men redselen også stor da jeg fikk tidlig blødning. Det var derfor gynekologen foretok ul, men heldigvis var utfallet noe helt annet den gangen )
Alba44 Skrevet 20. desember 2008 Forfatter #2 Skrevet 20. desember 2008 ...testet positivt NOEN MND SENERE skulle det stå i 2.avsnitt.
Mille** Skrevet 20. desember 2008 #3 Skrevet 20. desember 2008 Jeg er helsepersonell og er ofte rørt på pasienters eller pårørendes vegne. Jeg er et veldig følelsesmenneske da. Skakke mye til. )
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 20. desember 2008 #4 Skrevet 20. desember 2008 Ja. Jordmorstudenten jeg hadde når jeg skulle føde var helt ødelagt etter en traumatisk fødsel som endte i katastrofesnitt, men hun oppførte seg som en proff. Holdt meg i handa hele veien ned i heisen, strøk meg på kinnet og hvisket at det helt helt sikkert gikk bra. Når jeg møtte henne når jeg våknet opp igjen fortalte hun hvor redd hun hadde vært og hun hadde tårer i øyene når hun strøk på lille i trilla hennes.
Alba44 Skrevet 20. desember 2008 Forfatter #5 Skrevet 20. desember 2008 Sina: Jeg er også et følelsesmenneske, så hadde garantert blitt det jeg også =)
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 20. desember 2008 #6 Skrevet 20. desember 2008 Signerer Sina sitt svar =)
~sjiraff~ Skrevet 20. desember 2008 #7 Skrevet 20. desember 2008 Herregud, nå gråter jeg igjen... :o/
Tøysetipp Skrevet 20. desember 2008 #8 Skrevet 20. desember 2008 Har gjort det samme som helsepersonell.. Er veldig lettrørt og har fellt mange tårer på vegne av andre.. Opplevde det selv som pårørende da mamma lå for døden.. Hvor jeg på det siste døgnet lå over henne og nærmest ba om at hun ikke måtte dø.. Og en sykepleier strøk meg på ryggen og gråt noen tårer. Legen som kom for å skrive ut dødsattesten gråt også, og sa hvor vakker hun var.. Og klemte meg.. Veldig rørende..
Alba44 Skrevet 20. desember 2008 Forfatter #9 Skrevet 20. desember 2008 Hørtes dramatisk ut,Tinkerbelle. Hun var nok veldig lettet på dine vegne )
Bring_it_on!!:)) Skrevet 20. desember 2008 #10 Skrevet 20. desember 2008 Jeg er veldig følelses menneske.. Og tror mange pasienter og pårørende kanskje har merket dette.. Men har aldri "knekt sammen" foran pasient eller pårørende.. De har kanskje sett at jeg har vært nødt og se litt til siden eller i taket og at synet har vært grumsete.. Dette er jo da ofte pasienter og pårørende hvor man har fått kontakt over flere mnd ...
De tre gull Skrevet 20. desember 2008 #12 Skrevet 20. desember 2008 Da jeg fødte sist fikk jeg akutt svangerskapsforgiftning me kramper. Altså eklampsi.. Nær døden.. Det gikk bra med meg og barnet mitt .. Måtte ligge en stund på intensivavd.. Men når jeg endelig var frisk nok til å komme på barsel kom jordmoren som var med under fødsel på besøk.. Vi gikk igjennom det som var skjedd. Og til min stor overraskelse var det hun som felte noen tårer. Hun fortalte at det var en forferdelig opplevelse å være med på og hun var så glad at jeg og barnet overlevde. Hun at vi alltid kom til å ha en spesiell plass i hjertet hennes..Blir litt rørt selv nå når jeg skiver om dette.. Hun har en spesiell plass i hjertet mitt også. Fantatisk jordmor og medmenneske...
Alba44 Skrevet 20. desember 2008 Forfatter #13 Skrevet 20. desember 2008 beibiimagen: Det er fantastiske at vi har så mange flotte mennesker innenfor helsevesenet! )
De tre gull Skrevet 20. desember 2008 #14 Skrevet 20. desember 2008 Det er helt sikkert.. Mange fantatiske mennesker i helsevesenet.. Men etter dette lange sykehusoppholdet fant jeg ut at det er en god del rævholer også...
Bie&babylove:-) Skrevet 20. desember 2008 #15 Skrevet 20. desember 2008 Jeg opplevde å bli møtt av helsepersonell som var meget preget, ydmyk og rørt da jeg overlevde tsunamikatastrofen i asia i 2004. Ble møtt med kriseteam, psykologiske sykepleiere og leger på gardermoen da jeg kom hjem fra helvete og møtte da mange som syntes dette var meget sterkt og kanskje nært for mange! De er mennesker de også, og jeg syns det er flott at de viser følelser! Det har vært til stor hjelp for meg i etterkant....
Mamma'n til gutta boys™ Skrevet 20. desember 2008 #16 Skrevet 20. desember 2008 Etter å ha slitt i flere år for å bli gravid, lyktes vi endelig. Men i 9. uke fikk jeg litt blødninger...fikk UL hos gynokologen som hadde fulgt oss gjennom lang tid. Da han etter en lang og stille stund sa at det ikke var noe hjerteaktivitet, gråt vi alle tre....jeg, mannen og legen. Heldigvis ble jeg gravid igjen etter noen mnd..og da var det gledestårer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå