Venninna mi...

[Anonym bruker]

prøvde å begå selvmord i dag... Og hun er gravid. Ble funnet av samboeren sin med oppkuttede pulsårer. Hva sier man til noen etter noe sånt da? Jeg visste jo at hun var deprimert, men har tydeligvis ikke gjort nok for henne. Vet ikke når jeg får besøke henne heller...

[Anonym bruker]

Vanskelig.... Jeg har prøvd selv, men med tabletter, for lenge siden. Da jeg fikk besøk etterpå(på sykehuset), var det egentlig greit at det ikke ble nevnt, selv om både jeg og besøket visste. Det var for ferskt, på en måte. Det var greit at de var alvorlige osv, men jeg ville ikke likt om de begynte å spørre å grave etter hvorfor og detaljer, og om de kunne gjøre noe for meg.....

 

Men det å vise at du er der, om det er noe du kan gjøre(etter en stund i så tilfelle), tror jeg er viktig. Så ikke unngå henne, men unngå litt dette temaet. Det er ikke sikkert hun har svar på hvorfor hun gjorde som hun gjorde.... Vil hun snakke, er det noe helt annet, men la i tilfelle hun begynne....

 

Og ikke tenk at du ikke har gjort nok. Det er en rar og litt ulogisk, men likevel logisk (for den personen), tankegang hos de som prøver selvmord. Det er ikke noe du kunne gjort fra eller til. "Det er vondt, ingen liker meg, jeg er tragisk, det er best for alle at jeg ikke finnes. Det blir så mye lettere for alle, om jeg forsvinner. Jeg takler ikke dette livet, det er sikkert bedre på andre siden"; dette er tanker som ikke er uvanlige hos de som forsøker selvmord. De har ingen tanke(eller liten) for at noen blir såret og skade psykisk av at de forsvinner.

 

Det er vanlig å føle på at en ikke har gjort nok, etter slike ting. Men det var nok ikke mer du kunne gjort....