Dere som har vært sammen i flere år

[Anonym bruker]

Gjør dere alltid noe sammen som da dere var nyforelsket og ikke fikk nok av hverandre? Eller hender det at dere ikke gjør noe en lørdagskveld som i kveld.....bare glaner på TV og snakker lite???

[~mamma~]

Vi har vært sammen i nesten 9 år og kan godt se på tv hele lørdagskvelden, ja. Husker jo hvordan det var i begynnelsen. Savna han hvis jeg ikke hadde sett han på noen timer. Syntes det var slitsomt å være sammen med andre folk for da kunne vi ikke sitte å ta på hverandre hele tida. :-) Det har forandret seg, men vi passer på å kose en del nå også. Tror det er viktig å ikke glemme det i hverdagens mas.

[Cat.68]

Vi har vært sammen i snart 13,5 år. Akkurat nå ligger han å snorker i sofaen og jeg sitter her. Allikevel er jeg glad i ham ,og at vi kan ha det godt sammen uten å gjøre noe som helst egentlig. ;o))

[Anonym bruker]

Vært sammen i over ti år. Og ja, vi kan godt sitte både fredags- og lørdagskvelden uten å gjøre noe annet enn se TV.

[Anonym bruker]

Vært sammen i fire år. Gift.

I begynnelsen var det som hun skriver over her, vanskelig å være fra ham. Savnet ham alltid. Var nesten irriterende å være sammen med andre for da kunne vi ikke kline, kose og ta på hverandre så mye som vi ønsket.

 

Det er nok litt annerledes nå etter en del år sammen og barn.

Lørdagene er som oftest viet til familien. Når de små er i seng, lager vi oss mat, og ser tv, film, spiller spill eller har sex.

 

Det hender innimellom at vi går ut i helgene. Både alene og sammen., Begge deler er gøy. Men det blir ikke så ofte lenger..

[Anonym bruker]

Har vært sammen i 11 år og ja, vi kan bare se tv en hel kveld. Men det skjer minst like ofte at vi ikke gjør det da, er ikke alle kvelder tv'en blir skrudd på her. Da sitter vi gjerne å leser eller snakker sammen..

 

Siden vi har flere barn og ingen barnevakter er vi somregel hjemme, men vi pusler rundt her og trenger ikke ha på tv.

[Anonym bruker]

Jeg er 31 år og har vært sammen med min samboer i 17 år. Å sammenligne hvordan det var da vi var 14 år med nå, blir nok litt absurd. I dag har vi et barn på 1 år og en til kommer om 3 mnd, så ja de fleste kveldene blir nok hjemme for tiden. Men jeg synes det er deilig å ha en person som kjenner meg, nesten like godt som meg selv. Han forstår meg uten at jeg nødvendigvis trenger å si så mye, han vet hva jeg liker og ikke liker på samtlige områder. Å kunne sitte i samme rom uten å måtte holde samtalen igang er flott. Det er ikke mange man kan gjøre det med, uten at det blir ubehagelig. Likevel er dey også viktig å finne på noe sammen som kjærester. Da får vi barnevakt (vi har mange å velge mellom og som gjerne vil passe den lille). Da gå vi gjerne ut å spiser, på kino/ teater /revy/ konsert/..., på fest, hyttetur, ... (det blir ikke så ofte nå når jeg er gravid men av og til). Å sitte i armkroken til min samboer å prate, se på tv, høre musikk eller lese en god bok er faktisk noe av det kosligste jeg vet.

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 11 år og gift i 4 av dem. To barn og et på vei.

 

Om vi skulle slumpe til å få barnevakt, så går vi gjerne en tur på kino, besøker venner eller bare går en tur.

Men vi sitter like gjerne sammen i sofaen og koser mens vi ser på film.

 

Men følelsene i dag kontra den gang er ikke helt det samme, det sier seg jo selv;-)

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 12 år siden vi var ungdommer. gift i 3 år og har 1 barn.

 

Vi er like forelska den dag i dag. Det som jeg tror har hjulpet forholdet vårt er humøret og humoren vår. Vi har det alltid så morsomt sammen.

Bruker tid på å kose og være kjærster. Men kan også sitte på hver vår pc en lørdag uten og snakke så mye sammen.

[Tweak]

Ti år nærmer seg med stormskritt og vi synes fremdeles at en god lørdagskveld sammen er en god middag og film fra sofakroken. :-)

 

Vi har bare behov for å sitte i samme rom for å ha det bra sammen. Vi behøver ikke absolutt fylle stillheten med prat hele tiden. Husker godt den gangen vi dro på bilferie og radioen i bilen gikk adundas, he he.

 

Vi liker oss best de dagene der vi ikke gjør "noe" og bare kan være oss selv. Slappe av, småprate, se på tv, surfe på nett. Han kan gjerne spille data/wii mens jeg leser bøkene mine.

 

Men vi får ikke nok av hverandre! Jeg sovner for eksempel ikke dersom han ikke legger seg samtidig som meg! (dersom han er hjemme og kan gjøre det selvfølgelig). Det høres kanskje kjedelig ut, men det er slik vi vil ha det og det er slik vi trives!