svangerskapsforgiftning?

[M2M2M]

Jeg fikk vite at jeg hadde proteiner i urinen sist jeg var til legen. Skal ikke ta nye prøver før om om to uker. Syns jeg fikk vite så lite om hva det kunne være. Kan det være sv.forgiftning?

Er det flere her som har hatt begynnende svangerskapsforgiftning eller hatt det skikkelig ille? Hva er det som skjer med kroppen og hva gjør man med det?

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Det skal være flere faktorer med i bildet om de skal definere det som svangerskapsforgiftning....høyt blotrykk den viktigste. Har du det? (hodepine kvalme og sterke magesmerter øverst magen er andre symptomer) Jeg har hatt eggehvite i urinen og litt høyt blodtrykk flere ganger, men det er først i det siste det har utviklet seg til svangerskapsforgiftning p.g.a. at nivået eggehviten i urinen hadde steget og også blodtrykket.( over en grense de opererer med, tror 140/190). Vet ikke helt hva som skjer med kroppen, men faren er at morkaka kan slutte å fungere til syvende og sist, og det er ikke bra. Hva man gjør med det...jeg fikk beskjed om å ta det med ro, ingen shopping eller store juleselskaper, og må på sykehuset for hyppige sjekker.

[har spire i magen min]

proteiner i urinen trenger ikke bety noe alene når man er gravid. Men har du i tillegg stigende blodtrykk (noe som blir sett veldig alvorlig på når du er gravid) og ødemer (hoven på ben,armer og ansikt) da er det en begynnelse på svangerskapsforgiftning.

Jeg har selv hatt alvorlig svangerskapsforgiftning. Noe som skjedde veldig brått i uke 38 i forrige svangerskap. blodtrykket hadde vært fint hele veien helt til da... og da steg det forferdelig fort, og jeg hadde masse proteiner i urinen og var veldig hoven i ansikt og på beina. Jeg fikk i tillegg krampesmerter i magen og forferdelig hodepine med synsforstyrrelser. Allmenntilstanden var for å si det mildt sagt dårlig. Jeg hadde morkakesvikt og fikk hastekeisersnitt bare timer etter at svangerskapsforgiftning diagnosen var satt. Jeg fikk det veldig fort og brutalt og alt skjedde veldig fort...men hvis man er flink med å ta det med ro når man får en begynnelse på tilstanden så kan man holde den i sjakk.

Men man må selfølgelig holdes til observasjon, fordi sykdommen utvikler seg raskt.

Jeg fikk da en velskapt gutt på 2950gr. fødselsvekten var liten pga barnet hadde ikke fått den næringen den skulle da jeg hadde svikt i morkaka. jeg var også veldig dårlig 3 dager etter operasjonen (lå på intensiven) pga meget høyt blodtrykk etter operasjonen også.

Men det er svært sjelden det skjer så ille som dette, da de er flinke med å fange opp symptomer tidlig. På meg kom alt dette brått.

Prøv å ta det helt med ro og hvil myyye! og jeg er sikker på at legen holder et godt øye med deg. Ønsker deg lykke til. Går nok bra skal du se:)