Akutt fødselsangst.... hjelp (samme som dib)

[Bella Swan]

Jeg er 32 uker på vei og sliter virkeligen om dagen. Får ikke sove og klarer ikke å tenke på annet enn at jeg skal føde.

Prøvde å ta det opp med legen min, men han hørte ikke på meg.

Jeg har hele tiden grudd meg litt, men ikke sånn som nå. I går pratet jeg litt om det med min søster, men jeg holdt på å begynne å hyl grine og klarte ikke å snakke mer (hadde jeg forsatt hadde jeg ikke klart å slutte å grine)

Vett egentlig ikke hva som går av meg, dette er mitt 3 barn.

Den første fødselen varte lenge og babyen ble forløst med vakum, men den andre fødselen varte bare 1 1/2 time og gikk kjempe fint. Allikevel gruer jeg meg så veldig på dette punktet at jeg nesten ønsker at jeg aldri ble gravid. Jeg som har gledet meg sånn til å bli mamma igjen, nå overskygger angsten for å føde absolutt alt.

Synes også det er litt vanskelig å ta opp siden jeg hadde en veldig grei fødsel sist, føler at jeg ikke har en grunn for å være redd.

Vett ikke helt hva jeg skal gjøre, har bare lyst å legge meg ned å grine.

Noen som har vært gjennom noe lignende??

[flypapir]

Hei!

 

Jeg ble anbefalt av min jordmor å kontakte sykehuset for å be om en fødselssamtale der pga tidligere fødsel (vakuum, stort barn osv). På sykehuset ble jeg møtt av verdens beste jordmor som skjønte at jeg var mye mer redd enn jeg hadde innrømt for meg selv (eller andre for den saks skyld). Hun sa at det var kjempebra at jeg "fikk hull på boblen" og fikk snakket ut om mine følelser før fødselen setter i gang. Nå føles det litt bedre. Sykehuset vet hvordan jeg har det og jeg blir fulgt opp tettere med bl.annet vekstestimering. Jeg har også fått beskjed om at de vil sette inn tiltak raskere denne gangen ettersom ting gikk som det gikk sist. Det er veldig godt å vite....

 

Selv om du har hatt en fin fødsel etter at du hadde en vanskelige betyr jo ikke det at du har glemt hva som skjedde første gangen. Og det blir gjerne mer og mer reellt at man skal gjennom en ny fødsel nå som det nærmer seg (jeg har hvertfall hele veien skjøvet tanken på fødsel laaaaangt foran meg). Kanskje en samtale på sykehuset kunne vært noe for deg? De har jo mye kunnskap om det(mye mer enn f.eks fastlegen) og kan gi deg tettere oppfølging nå som det nærmer seg...

 

Håper du får en positiv fødselsopplevelse denne gangen...

 

 

[Med spire nummer fire<3]

Jeg går også her med 3 mann i magen. Har grudd meg sinnsykt til fødselen nå i slutten. Da jeg var så langt som du er på vei så klarte jeg heller ikke tenke på annet. Og mine to tidligere fødsler har vært helt greie og problemfrie. ca 4 timer har det tatt fra det starter til ungen har vært ute. Men denne gangen tenker jeg at dette er virkelig siste gang jeg orker dette. Vi vet jo at det er smertefullt. Tror det er en blanding av dette og at vi ikke vet hva som skjer, hvordan det skjer osv.

Men om det er noen trøst har jeg nå bare dager igjen til termin, og tenker ikke annet enn at jeg vil bare komme i gang med fødselen og bli ferdig med det. Er lei av å gå gravid, og lei av og tenke på fødselen og evt når det måtte skje.

Hadde tatt kontakt med jordmor om dette blir for plagsomt for deg, slik at du ikke går å bekymrer deg for dette. At du skal føle deg trygg er det viktigste. Ei veninne av meg var på sykehuset å snakket med jordmor for hun var så bekymret at hun ville ha keisersnitt. Etterpå følte hun seg tryggere, og hadde en kjempe fin opplevelse av fødselen.

 

ønsker deg lykke til jallefall!!!