Når barnet er "smart"...hvordan legge det opp best mulig?

[AndreVonDrei]

Jeg har en sønn som er overivrig i forhold til bokstaver, lesing og regning -typiske skolesaker, men han er jo bare 4 år!

Han har en enorm hukommelse og "dekoder" ting veldig kjapt. Har allered måttet forklare dobbelkonsonanter for han, og husker ærlig talt ikke engang hvordan dobbeltkonsto -eller konsonanter skrives engang!?

 

Det går kjapt i svingene med han!

 

Vi var på helsestasjonen til 4 års-kontroll og han skulle ha synstest. Helsesøster sa han nok måtte ha en henvisning til øyenlege, siden han hadde trøbbel med å si hvilke symboler som var på de forskjellige linjene. Jeg koblet heldigvis rimelig kjapt og spurte om hun hadde et ark med bokstaver på, og da ramset han opp alle som en:-). Han er nemelig en veldig "boksavlig talt"-gutt denne gutten min, og figurer som ikke var helt konkret var vanskelig for han å identifisere.

 

Det jeg lurer på er om noen av dere har et sånt barn og hvordan dere tok tak i det?

Vi prøver å gjøre det vi kan med han så lenge det er gøy -presser lite, men forklarer gjerne:-).

Men vi lurer jo litt på hvordan den pedagogiske riktige måten er?

 

De i barnehagen har sagt klart i fra at de ikke tar noen stilling til det -ei heller hensyn. Barn på den alderen skal behandles likt, og det respekterer jeg! Man utvikler jo seg i så forskjellig tempo rundt den alderen, at jeg skal på ingen måte si at min sønn er noe smartere enn nestemann sin, men jeg lurer jo litt på hvordan vi skal håndtere dette -altså BEST mulig?

Jeg husker selv at jeg begynte på skolen, og at jeg kunne lese og skrive. Jeg ble kraftig demotivert det første året, for å si det sånn.

 

Noen med erfaringer?

 

Setter pris på mange svar:-)

[Anonym bruker]

Så morro! Tror det beste du kan gjøre er å forklare å følge opp så godt du kan. Jeg ble presset for lite og det er heller ikke bra. Kunne lese da jeg var 3 og et halvt. Lykke til. Du får sikkert mange sure svar. Ignorer dem.

[Gjest]

har null erfaring på noen av punktene.. reagerte bare på at b.hagen sa at de måtte behandle alle ungene like. hva er det for no? ingen er like. derfor kan en å skal en ikke behandles likt..

 

tenk om ditt barn blir bremset ned pga de ansatte har den ideen?

 

den b.hagen jeg jobbet på så ble hvert barn fulgt opp. de søkte etter støtte til div folk som kunne stimulere de slik de skulle stimuleres.

[Anonym bruker]

Amen til smule.

[Anonym bruker]

Så morsomt å høre historien din, har en datter på 5 år nå, hun var tidlig ute med å ville lære å skrive og telle. Hun husker utrolig godt, og er en av de i barnehagen som hele tiden har vært den som klarer å fortelle å hva de har gjort i løpet av dagen. Hun trives godt der, men er veldig klar for skolen, hun spør myyyye om når hun skal få gå dit. Hun har fått egne leksebøker som vi har kjøpt, de er veldig fine.

Når det gjelder tekster på musikk, så sitter de ganske kjapt, og det er ikke bare barnesanger, men også de gode gamle som oldafaren hører på

Har tenkt på når hun begynner på skolen hvordan det vil bli, håper de tar hensyn til at noen kan mer enn andre, og at de får litt utfordringer.

 

[Anonym bruker]

Jeg har også en 4-åring som er flink til å ta til seg lærdom og er veldig nysgjerrig. I barnehagen synes det faktisk dette er gøy og utfordrer han gjerne litt, uten at de lager noe stort nummer ut av det. Pedagogen på avdelingen sier hun ikke kan huske å ha hatt en 4-åring med så stort ordforråd, så mye kunnskap og en sånn fantasi, hun oppmunter han gjerne..

 

Hjemme presser vi overhodet ikke, men svarer på alle spørsmål og blir med på "lekene" hans. Han kan hele alfabetet (ikke på rams, men kjenner alle bokstavene) og alle tallene, derfor er en vanlig aktivitet i f.eks et parkeringshus at han "leser" alle skiltene på bilene, vi blir med på leken. Han kan også enkle regnestykker med pluss og minus så vi svarer på spørsmål og stiller spørsmål tilbake.

 

Han elsker også faktabøker for barn, så de låner vi på biblioteket, han kan en hel masse, om alt fra dinosaurer til vulkaner.

 

Så vi holder ikke igjen, men presser heller ikke, vi lar hans egen nysgjerrighet bestemme tempoet.

[Anonym bruker]

Det er noe som heter at hvis en behandler alle likt, behandler man dem i realiteten ulikt. Fordi vi er ulike. Et hint til barnehagen din.

Ellers ville jeg gjort som sistemann skriver her: Respondere, men ikke presse.

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å være tidlig ute og på å være begavet.

 

Jeg var selv veldig tidlig ute. Leste Anne Cath-Vestli bøker da jeg var 4 år, var kommet til multiplikasjon før jeg begynte i 1. klasse osv. osv.

 

Men jeg vil ikke si at jeg er spesielt begavet, men tidlig ute, det var jeg. Mange som misforstår, og blander dette.. Et barn som er tidlig ute trenger egentlig ikke spesiell tilrettelegging annet enn å bli stimulert. De andre barna vil før eller senere ta deg igjen. Er et barn begavet stiller det seg annerledes.

 

Ingen av barna over her høres begavet ut. Begavet er mer i klasse Mozasrt og Einstein, ikke at man ligger litt foran jevnaldrende.

[Anonym bruker]

Er vanskelig dette...for man vil jo veldig gjerne stimulere barnet sitt, og alle barn trenger jo stimulering tilpasset "nivået" deres for å utvikle seg, men samtidig er det kanskje litt dumt å kunne lese, regne osv. når man begynner på skolen, for da vil gutten din kjede seg noe enormt de første årene....Hvis det da ikke er mulig for barnet å hoppe over noen klassetrinn for eksempel, eller få mer tilpasset undervisning undervisning.

 

Et vennepar har en sønn som din, og de er veldig bevisste på at de IKKE vil lære han å lese fordi de er redde for at han skal kjede seg for mye på skolen, miste motivasjonen og bare "bølle" når han er der...

[Anonym bruker]

"Han er nemelig en veldig "boksavlig talt"-gutt denne gutten min, og figurer som ikke var helt konkret var vanskelig for han å identifisere."

 

Her har du det du bør gripe fatt i aller først. Å kunne bokstaver osv har liten hensikt om man har et dårlig ordforråd,og han vil kunne komme til å slite når han begynner på skolen om han ikke greier beskrive selv helt enkle symboler som de på en synstest for barn.

 

Det veldig mange foreldre henger seg opp i er at barna deres kan bokstavene og genierklærer dem da umiddelbart, men de glemmer å stimulere barnet i forhold til ting som ordforråd og generell allmennkunnskap.

[AndreVonDrei]

Det å behandle alle likt var vel en litt feil-formulering, men det er litt sånn jantelov der, ja. Jeg føler i hvert fall det er vanskelig å ta opp uten å virke "skrytete" eller at jeg liksom skal ha det til at han er så mye smartere enn andre.

 

Så moro å høre andre som har barn som er ivrig på å lese og skrive :-).

 

Min sønn er også opptatt av faktabøker, og han var ikke store gutten da vi måtte forklare kloakksystemet bl.a, hehe.

Vi får vel bare fortsette med det samme vi har gjort, så får jeg se om ikke jeg får tatt en prat med bhg på nytt.

Jeg er redd han skal begynne å kjede seg, og er ikke veldig ivrig på at han skal begynne på skolen tidligere enn andre heller. 6 år er jammen tidlig nok. Vil jo at han skal være barn så lenge som mulig :-).

Takk for mange svar!

[Mammapostei!]

Hei! Jeg er stemamma til en jente som høres akkurat ut som din sønn. Hun er seks år nå, begynnte på skolen i høst.

Vi var også veldig bekymret over at hun skulle kjede seg på skolen, nå går hun i en liten klasse og vi har kanskje vært heldige sådan, men det går faktisk over all forventning!

 

De som klarer lese selv får det når de har lese stunder og alle barna har sine egne mål de skal oppnå. Alle har sine egne lesebøker tilpasset nivået de er på. Det varier fra bøker med nesten kun bilder og små ord i , til bøker med hele tekstsider som vår jente leser.

Jeg har begynnt å lese bøker for større barn/ungdom for henne, så tar vi oss god tid og forklarer nye ord sånn at hun på den måten får utvidet

ordforrådet sitt.

 

Vår jente skriver også, den koden knekket hun selv lenge før hun begynnte på skolen. Et tips her er å øve på alfabetet ved å si lydene til bokstavene.

Men tror det kommer an på hvor kunnskapshungrige de er. Noen tar ting lett og vil lære mer, andre tar ting lett og er fornøyd med det. Du må nesten se. Hun her spør om ALT! Og vi har vært veldig opptatt av å gi henne skikkelig svar på alt (google blir flittig brukt!).

 

Jenten våres skriver og leser både små og store bokstaver, det vi har måtte fokusere på er at hun må gjøre det nøyaktig. Det har en tendens til å "gå litt fort i svingene" for det er jo kjempelett! Og stort sett er alt riktig. Du kjenner gutten din best, du ser når han blir lei. Da er det viktig å ikke "presse" på, bare masse skryt. Like viktig som å unngå understimulans!

 

Lykke til

[AndreVonDrei]

Han har ikke et dårlig ordforåd denne gutten, hehe...

[Anonym bruker]

Hva er da din "stolt-mamma-forklaring" på at han ikke greide forklare hvilke figurer som var på synstesten?

[Anne-B.]

Stimuler han hjemme. Lek med bokstaver og still kunnskapstørsten hans, for kunnskap er ikke tungt å bære, samtidig som dere passer på at dere ikke blåser egoet hans opp til en gigantisk blære. Skolesystemet er litt annerledes nå, både tror og håper jeg, for jeg var også av typen som kjeda meg på skolen fordi jeg fikk til alt. Skulle bare ønske jeg hadde samme evne i dag.

[Anonym bruker]

Jeg leste et godt svar her nede som sa "respondere men ikke presse".

 

Ikke press barnet, men dere må gjerne utfordre barnet! I små steg om gangen så klart.

 

Forsøk å få til en samtale med skolen når det nærmer seg at han skal begynne der. Det er nok ikke bare bare å skulle hoppe over klassetrinn.

Men dere kan ved å snakke med skolen, gjøre de oppmerksom på hans behov. Det er ikke bare de som henger etter som trenger ekstra oppmerksomhet men også de som ligger foran. Alle bør stimuleres til å kunne yte sitt beste. Det er alltid noen som skal og bør briljere i sitt område. Ikke alle kaneller bør følge saueflokken, selv om de går fremst eller bakerst i den.

 

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt i andre klasse på skolen og heldigvis har skolen forandret seg ganske mye siden jeg gikk der...

 

De blir testet flere ganger i året, og de jobber i grupper etter hva slags resultater de får på testene. Gutten min er ikke spesielt begavet, men tar ting lett, derfor er han i en av gruppene på skolen hvor de får litt ekstra stimulering. Lesebøkene er delt inn i flere nivåer, de er opptatt av at ungene skal få følelsen av mestring samtidig som de skal utfordres, en balansegang der..

Gutten min elsker matte så han ligger langt foran matteboka som hører 2.klasse til, den har han regnet ut for lenge siden. Han ville kjedet vettet av seg om han skulle fortsatt å regne 10+6 enda, han kunne det før han begynte på skolen, så han har fått en egen mattebok med ekstraoppgaver og driver nå med alt fra soduko til andre mattebegreper. Han stortrives.

 

Å begynne tidligere på skolen, hoppe over en klasse osv er nesten umulig å få til i dag, det er ikke bare evnen til å lære som teller her, ungene skal være på omtrent samme nivå både sosialt, motorisk og på alle andre plan også, derfor er det best å gå i klasse med de som er jevngamle.

 

Men sånn som skolen fungerer her nå er det ikke noe problem, siden jeg også har en barnehagebarn spurte jeg læreren om jeg skulle holde igjen han litt så han ikke kunne for mye når han begynner på skolen. Læreren ble nesten sint, og sa jeg aldri måtte bremse ungene når de ville lære, å kunne lese når de begynte på skolen var bare positivt, læringsopplegget i klassene ville legges opp etter kunnskapene til elevene uansett, så han ville da evt bare få en lesebok som var mer utfordrende enn de som ikke kunne noenting.

[AndreVonDrei]

Takk for svar, anonym 12:32. Ja det var noe sånt jeg var ute etter å få litt mer greie på. det er nok ganske anderledes på skolen i dag enn da vi gikk der, ja :-). Godt å høre at de følger utviklingen nøye.

Jeg kjedet meg utrolig mye da jeg begynte på skolen, fordi de skulle ha meg til å skrive hver enkelt bokstav hundre ganger side opp og side ned.Null individuell opplæring! Godt det ikke er sånn lenger:-).

 

Til deg anonym som lurte på hvorfor han ikke kunne si de forskjellige symbolene:

Det ene symbolet skulle helsesøster ha til at var et hus -det lignet ikke litt på et hus engang, derfor syntes han det ble feil å si at det var det. Det samme med noen av de andre. Hun la ordene i munnen hans, og det stemte ikke overens med det han så -derfor hadde han litt trøbbel med det. Skjønner?

 

Dette er ikke en debatt om hvorvidt barnet mitt er noe spesielt begavet -det er han nok ikke, men at forskjellige barn har forskjellige interesser og hvordan man skal kunne stimulere de best mulig. Som veldig mange av disse innleggene illustrerer.

Jeg syntes det er vanskelig å tenke på at han skal bli "dysset ned" i bhg fordi han på nettopp dette spesifikke punktet kanskje er litt lenger fremme en mange på hans gruppe. Sosialt sett, motorisk og andre ting er han jo på lik linje som hvilke som helst annen 4-åring, så jeg håpet bare at det kunne bli fulgt opp.

[Anonym bruker]

Storebror var akkurat sånn i 3,5-4-årsalderen, kjenner igjen episoden med synstesten!

 

Men han mistet interessen for det"akademiske" ganske snart. Han klarer seg imidlertid meget godt på skolen (3. klasse), særlig er det realfag som han er interessert i.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner også igjen det med synstesten. Hun ba oss om å oppsøke øyenlege, men der var det ingenting å utsette på synet.

Det var dumt jeg ikke kom på det med bokstavsynstest. Det var smart Hi )

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dere som klarer å skille mellom tidlig utviklig og det å være begavet. Selv leste jeg da jeg var 3. Er intelligent. Har dysleksi. I dag jobber jeg med min phd. Ser tilbake på skoletiden som kjedelig. Da det kommer til matematikk ble jeg regelrett holdt tilbake. Sørg for å få tilrettelagt stoff slik at barnet ditt ikke sitter å kjeder seg i 10 år slik jeg gjorde. Da har man nemlig altfor mye tid til å finne på hyss. Vidregående tok jeg på 3 måneder. Da var jeg lei av å vente og endelig var det opp til meg.